Uff, er så bekymret plutselig...

[Gla`jenta&lilleSophie]

De siste dagene har jeg hatt en gnagende følelse om at det er noe galt med jenta vår...

Hun har et veldig varierende aktivitetsnivå, synes det har blitt "værre" nå siste uken. Man, tirs og ons. forrige uke var hun rolig. Torsdag var hun aktiv, fredag var hun aktiv på morgenen og rolig på kvelden. Lørdag var hun helt i hundre, og i går var hun stille igjen. Samme i dag.

Synes også at bevegelsene er forskjellige nå, fra de var før. Er i uke 30 nå. Nå kommer det stort sett ett spark, også er hun stille lenge - før kunne hun sparke lenge hver gang. Sparkene er også svakere enn før, kjenner de ikke like godt verken inni eller utenpå. Men, jeg kan se magen beveger seg utenpå, uten at jeg kjenner det inni. Synes det er litt rart?? Hun kommer fortsatt med noen skikkelige spark, men det er mye sjeldnere.

Jeg kjenner henne jo hver dag, så "fornuften" i meg sier jo at alt er bra... men likevel... Var på 3d ul for to uker siden, og da var jo alt perfekt, jenta, morkake, fostervann, navlestreng osv. Det er det jo sikkert fortsatt...

 

Klarer ikke helt å roe meg heller, selv om jeg får noen spark... Uff. Blir litt oppgitt over meg selv, vanligvis er jeg jo ikke så engstelig, men nå har jeg blitt helt rar!!

Kan såklart ta kontakt med lege, men skal dit om nesten to uker... føler det blir litt dumt å be om en ekstra time, sålenge jeg kjenner spark og ingenting annet tyder på at det er noe galt...

[babyfrøken *mamma*]

Jeg skjønner deg så godt!!! Er akkurat likedan selv, har tilsynelatende ingen grunn til bekymring, alt ser fint ut og alt det der. -Men bekymret er jeg likevel...egentlig ikke så mye fra dag til dag, mer på en generelt plan. Kan ikke skjønne at det skal gå bra liksom.

 

Jeg er 31+2 idag, og merke mindre spark, men mer "bevegelse" på en måte. Tror det er helt normalt, de har det jo trangere nå, samt at de gjerne har lagt seg med hodet ned, som fører til at alt kjennes annelreldes ut for oss bekymrede mammaer...

 

Jeg har begynt å skrive "sparkebok" jeg. Bare helt kort ca tidspunkt og ca "styrke" på spark/aktivitetsnivå. Det har roet meg veldig, nå kjenner jeg mønsteret hennes litt bedre, samt at jeg kan gå tilbake og se at det har vært rolige dager etter veldig aktive dager også før etc. Føler jeg er litt sikrere på når jeg faktisk bør reagere da... Et tips kanskje?

 

Klem til deg!

[Sina med Sprellings]

Tror du kan ta det helt med ro så lenge du kjenner liv hver dag:) Det er helt vanlig med færre spark, det begynner jo å bli dårlig plass. Jeg er 33+1 og kjenner mindre spark, men mer bevegelse. Som du beskriver kjennes ikke det så godt inni, men synes godt utenpå. Husk at all bevegelse er tegn på at babyen har det bra, ikke bare sparkene!

[Gjest]

Bestill deg en BABY-DOPPLER!

Jeg hadde ikke greid meg uten. Mange ganger jeg har roet nervene med å få høre hjerteslag.

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Kan bare si at du er ikke alene om å bekymre deg, har d akkurat likedan selv... Lillejenta vår har også et svæært varierende aktivitetsmønster, m flest rolige dager, og noen få aktive dager innimellom. Sånn har d igrunnen vært gjennom hele sv.skapet, så d virker som om d er sånn hennes mønster er, og at d er normalt for henne.. Prøver å trøste meg m d hvertfall;) Det er visst brudd på mønsteret som er d skumle, som f.eks at en turbo-baby plutselig en dag ble helt muusestille! Håper dette var til hjelp=)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Er forresten 32 uker på vei, og kjenner nesten aldri spark lengre, men mest sånne seige bevegelser (tai-chi:)

[Blixen***]

Det er som jeg skulle ha sagt det selv. Blir smårar av dette her. Kjenner bevegelse men ikke så mye spark, noen dager mye andre dager nesten ikke noe. Noen ganger må jeg bare legge meg ned og dytte hardt på magen for å se om jeg får svar, og det gjør jeg stort sett alltid. Men jeg tror jo egentlig alt er bra. Magen vokser (og beveger seg). Og noen ganger så tupper hun til. Jeg spurte legen i forrige uke om det var normalt med veldig rolige dager og motsatt, og han sa ja det er helt normalt Jeg sier til meg selv at hvis det virkelig er noe galt, så merker jeg det.

 

Vel bare 10 uker til nå, så får vi helt andre bekymringer:) Kommer sikkert til å skjekke om hun puster annet hvert minutt også

[Gla`jenta&lilleSophie]

Tusen takk for svar alle sammen...

Jeg vet jo også at alt mest sannsynlig er fint og flott... og hun har vært mest rolig, med aktive dager innimellom, hele tiden... så hvorfor begynne å bekymre seg nå?? Uff, tror hormonene er ute å bråker jeg?! Hehe...

Skal prøve skrive en "sparkedagbok" jeg også... kanskje det hjelper meg fra å bli helt koko? Har vurdert å kjøpe en slik doppler, men er vel litt uenighet om hvor bra dette er for babyen, samt at da hadde jeg sikkert sittet med den store deler av dagen...

Stakkars lille jenta, hun må bli sliten av at jeg dytter rundt på henne i tide og utide for å få henne til å sparke:)

 

Nei, er bare å prøve å ta seg sammen! Så lenge hun sparker iblant er vel alt fint, og er jo faktisk sjelden at det skjer noe galt så sent!

 

[Gla`jenta&lilleSophie]

Blixen - det er sant! Tror liksom at alle bekymringer skal ta slutt den dagen hun er ute av magen, men er vel da det hele begynner... hehe...

Kommer nok til å sjekke om hun puster, om hun er varm eller kald eller våt eller gud vet hva, heeele tiden!

Legen min sa forrige time at hun husket fra tiden etter at hun hadde født, at hun syntes alt var så skummelt - at hun skulle ønske han fortsatt var inne i magen hvor alt var trygt og godt og hun kunne passe på han for alt og alle... kanskje det er noe i det også?