Stefar /-mor. Noen med erfaring?

[Anonym bruker]

Har en sønn på 10 år fra tidligere forhold. Dette var over mange år før jeg møtte min nåværende mann.

Gutten er på alle måter en trivelig gutt, men kan som alle andre barn være noe i opposisjon til oss voksne. Skjer egentlig sjelden.

 

Min nåværende mann har lite tålmodighet, og mener den oppdragelsen han fikk var helt perfekt. Det vil si, en streng og kontrollerende far. Denne faren har forsåvidt endret mening om slike ting, og synes nok ikke selv oppdragelsen han gav var av de beste.

 

Mannen min har en tendens til å kommentere småting jeg mener det er like godt å overse. Det gjelder ikke store ting, men feks måten han spiser på eller at han glemmer å bære sekken sin på sommet. Dette irriterer vettet av meg, og jeg forsøker å si fra om de tingene jeg synes er urettferdig. Stort sett klarer jeg å vente til vi er alene, men innimellom glipper det endel uheldige fraser mens sønnen min hører på.

Mannen min mener dette undergraver han som autoritet, og forsåvidt er jo det sant. Min sønn vet godt å utnytte det og sier: "Men mamma sa..." Dette godtas selvfølgelig ikke hverkan av meg eller mannen min.

 

Mannen min har ikke barn fra før, og har ikke erfaringen med å se alle fasene av oppveksten, på godt og vondt. Men betyr ikke det at man bør være forsiktig med å være bastant i sine uttalelser om barneoppdragelse?? Vi sliter litt med det der... Han vil helst unngå temaet, og dermed blir det til at vi kun tar det opp i de opphetede diskusjonene...som til tider er ganske usaklige...

 

Håper noen har erfaring på området og kan komme med tips:)

[-Hengebuksvinet-]

Min mann er nok også strengere enn meg, og det tror jeg er bare bra. Jeg er nok heller typen til å gjøre litt for mye for barna, dvs hadde nok bare gått inn på rommet med sekken selv, men det er jo veldig dumt. Også hva angår husarbeid er mannen min mer bestemt enn meg, og er flink til å sette i gang ungene.

 

Det jeg ofte har tenkt over er at jeg mye lettere reagerer om mannen min snakker til særkullssønnen min, enn om han skulle snakke til et av de andre barna. Da kommer jeg med en gang i forsvarsposisjon, men klarer som regel å bite det i meg. For jeg vet jo at jeg egentlig er urimelig. Kan dette være tilfelle for deg også?

 

Så jeg tenker at hva angår sekken, så kan det umulig være et problem for deg at mannen gir gutten beskjed om å bære den inn på rommet. Og hva angår spisingen (eller mener du bordregler), så hadde jeg gitt mannen litt spillerom der også. Det er tross alt mye greiere å ha med barn som har litt bordskikk ut å spise eller på besøk, enn noen villbasser som er vant til å få komme og gå som de vil (ved bordet).

 

Er det sånn at mannen din konstant hakker på gutten for bagateller, er jeg selvfølgelig enig med deg. Men sånn som jeg leser innlegget, tolker jeg det i den retning at du burde la mannen din få litt mer spillerom i stefar rollen.

[Anonym bruker]

Takk for svar:)

Huff jeg er visst ikke så flink å komme med eksempler eller forklare meg:)

Når det gjelder bordskikk og vanlig folkeskikk er nok sønnen min endel strengere oppdratt enn de fleste, skal jeg vurdere etter kompiser han har på besøk.. Ikke noen uvaner ved bordet. Men av og til så kommer det jo en slurpelyd når en spiser suppe og sånn.. Og det med sekken i gangen er egentig ikke noe problem, jeg tar den ikke opp etter han, men det er noe med måten man sier ting på Man trenger ikke høres ut som en general for å gi en beskjed;) hehe..

 

Er ganske flink å gi han spillerom, og jeg er for ideen om at en voksen snakker om gangen. DVS dersom han tar opp noe ed sønnen min, så blander jeg meg ikke inn.. Vi trenger ikke være to voksne som "angriper" samtidig. Men han er ikke helt av samme oppfatning, for han skyter inn kommentarer mens jeg tar opp ting. Jeg føler ikke jeg har noe behov for støtte i hver eneste diskusjon..

Er nok mer "hakkingen" jeg reagerer på, selv om dette ikke er konstant da;)

 

Vet ikke om dette var noe klarere.

Merker jo selvagt at det skjærer i et mammahjerte å la ungen sin få "kjeft" for ting jeg ville tatt i en mer normal tone...