Nå er det ikke lenge til.

[Gjest]

Det merker jeg.Kroppen har satt inn "skjoldet".Om få dager er dagen,og jeg er midt i feiring og minner.Jeg kan ikke for det,men i dag er jeg liksom tom og trist.Men det ordner seg vel.Skal bake to kaker også i år jeg.Feire skal vi,uansett.

 

Nei,det skulle ikke bli et deppeinnlegg dette.Så da kan jeg jo fortelle at jeg har spist "egenprodusert" agurk ;o) Å den var så frisk og god at jeg jaggu skal ha drivhus til neste år.Jeg vurderer faktisk å bli grønnfingret,hehe =)

Må vel plante stikklinger nå? For det er vel tia for det??

 

Lille rotta er så god og grei.Far i huset slipper han ut på natta,og lar han være løs i stua.Ikke funnet tiss,og ikke oppspiste ting..Men det hjelper ikke meg og burtreninga akkurat..

 

Lille trass har gitt meg hodebry,men det skal vi komme gjennom.Han er som andre unger i denne aldern.Å gir meg så mye kos at det glemmes fort,di ville utbruddene når han ikke får vilja si ;o)

 

Nå skal jeg rydde litt,og så planlegge litt.

 

Håper dere får ha en fin Mandag.Her våkna vi med frostrim på bilen...Hyyyyl !!!!!!

[Reveenka]

Åh, årets første frostnatt - det var litt vel tidlig, selv for meg som elsker høsten og barfrosttida!

 

Vovvoven blir fin den, jeg tror kanskje jeg har samme mixen som deg - boarder collie og engelsk setter; makeløs bikkje! Vår er ett år nå, og så selskapssyk at vi har gitt opp å få henne til å bruke buret som "sin" plass. Hun vil helst sitte/ligge innunder oss hele tiden.

Alle de andre hundene jeg har hatt har vært glad i å ta seg turer på egenhånd, så hver gang de har vært borte har jeg løftet blikket og speidet langt av gårde. Hvis jeg ikke ser denne her, titter jeg bare under bordet, og der er hun..... c",)

 

Du vet det, at den ene av de dagene vil alltid være litt sår, uansett hvor mange år som går - og kanskje særlig siden de to dagene er så tett knyttet opp mot hverandre. Men det vil jo bli lettere etterhvert, vi mennesker er lagd slik.

Kanskje like greit å kjenne på den sorgen nå de første årene, så blir det lettere å glede seg over den andre dagen senere og la den være den viktigste dagen etterhvert. Men det er en tid for alt, og enn så lenge kan det være bra å slippe til de triste følelsene når de melder seg.

 

Lille trass er nok lagd så søt at du holder ut med alle sprellene, vet du. To-tre åringer er bare til å spise opp når de legger smørsiden opp!

Men trassingen krever sin kvinne, det er helt sikkert!

[Reveenka]

..... eh, hva er egentlig stiklinger?

Det eneste som ikke er grønt på meg når det kommer til gartnerting, er fingrene.....

 

c",)

[Attpåklatten :-)™]

Er det ikke rart hvordan man prøver å forberede seg på dager som dette......hvor man vet at det vonde kommer tilbake for fullt fordi det ble slik det ble.....det er bare vondt, nakent, sårt og trist.

 

Sender deg en million klemmer og vuggepå armer og håper at det kommer en tid da man kan minnes med kun smil og gode minner, og ikke få alle de vonde følelsene.......

 

Trassige lille og rotta er gode å ha nå.....det er mye kjærlighet og trøst i disse varme kroppene til to- og firbente:-)

[Karomamma]

Skjønner at du begynner å grue deg og tenke i flere dager på forhånd! Det går jo ikke å skyve bort tankene heller, men du kommer gjennom det! Klem litt ekstra på trassetassen og kos og lek dere med det nye familiemedlemmet

 

Sender deg mange gode klemmer!

[Gummelillan]

Stor varm klem sendes deg i frostnatta ;-) Skjønner at du setter opp skjoldet, men du kommer deg gjennom det denne gangen også!

[Gjest]

Takk for klemmer dere.

Nei,man kan ikke forberede seg,ikke skubbe bort tankene eller noe.Men man kan bearbeide og tenke.Vet ikke jeg.Da vi bikka September,så sa kroppen i fra den.Det at dagene er så tette er vel det verste.Men jeg er vel over mitt lille depperi da.

Har jo hærlige unger,og enda et lite rusk å kose med.Hvorfor kan jeg ikke glede meg helt og holdent over det? Hvem vet.Jeg skjønner ikke meg på meg selv i disse dager ;o)

Men med tiden vil det ikke føles så sykt vond,håper jeg.

 

Reven,stikkliger er jordbær...hehe