Hva skal til for å bli tatt på alvor...?

[minbabylykke]

Hjelpeløs!!!

Jeg hadde mens termin 08 august, og det er nå 25 dager siden!!! Nesten en hel mnd. Ultralyd termin var 25 august.

Pga stort sprik mellom terminene var jeg på overtidskontroll for en uke siden, og fikk beskjed om at de stolte 100% på UL termin og at jeg bare måtte vente....

Jeg hadde både positive tester og kastet opp lenge før de da mener jeg har blitt gravid. Det er så utrolig fortvilende å ikke bli tatt på alvor.

Jeg har hatt bekkenløsning siden april og er så stor jeg holder på å gå opp i limingen. Estimert vekt på babyen er nå 4 kg, og vi vokser for hver dag begge to.

 

Det er enormt slitsomt disse dagene og jeg lurer på hvor lenge de har tenkt å la meg ha det sånn.

Klarer ikke lenger å sove eller å fungere i hverdagen, henger ikke med lenger i det hele tatt. Først var det et hardt tak med det fysiske, men nå er det gått fullstendig over på psyken. Er sikkelig deprimert, samboer sier jeg snakker i samme toneleie uten noe opp eller ned, Er hverken glad eller trist. Er i ingenmansland....

Og det er tungt for meg som vanligvis er å mental sterk...

jeg skjønner rett og slett ikke hva som skjer med meg...

 

Hva skal til for å bli tatt på alvor, når en selv har gitt fullstendig opp...?

 

 

[lana<3]

Du kommer altså ingen vei med fastlege ol? Du har ikke tenkt på å gå til privatlege som kan henvise deg? De er som oftest mer service innstilte siden man må betale selv. Hvis du ikke har tilgang på dette så ville jeg ringt til føden og fått ny samtale med en jordmor, kanskje fått med deg manne eller noen som kjenner deg og som kan legge ekstra press på dem.

 

Det er fælt å si det men du må vise masse følelser; gråt; fortell om disse positive testene: Hvis du blir stresset når du er der inne skriv ting ned på et ark i stikkord og les opp til dem:

 

beklager merkelige tegn og skrivemåte; skjedde noe med tastaturet desverre:(

 

[Resilience]

Hei,

hvis babyen din ble målt til ordinær UL til riktig tid, så ER 25.august riktig termindato. Du kan ikke tenke noe annet. Jeg vet godt hva dette gjør med psyken din, det er akkurat samme situasjon her hos oss.

 

Jeg har nå overbevist meg selv om at sykehuset har rett og at det beste er om det kommer igang av seg selv. Du må ta tak i dine egne følelser og hente deg opp, du trenger krefter til fødselen, du trenger vilje og et klart hode.

 

Hvis du er bekymret og legen ikke vil sende deg videre kan du bare ringe til føden og be om en samtale. De tar i mot deg.

[jinte1983]

Jeg skjønner deg så utrolig godt, desverre...

 

Min menstermin var 19. oktober, og det stemte forøvrig med hvor lenge jeg har vært dårlig, når bekkenløsninga startet, og når jeg testet positivt. Var først på en UL da jeg skulle i følge oktoberterminen, men ungen lå slik til at de ikke fikk målt alt de skulle, så jeg skulle få ny time. Fikk en kommentar om at "du er ikke så langt på vei", men ikkeno mer, og fikk ny UL.time 1,5 mnd (!!!) etterpå! Den timen var uansett etter uke 19 om jeg skal gå etter den nye terminen også.... Men da målte de altså det de skulle, og jeg fikk ny termin 22. november! Altså over en måned senere.

 

Symfysemålene mine er langt over i følge den nye terminen, men sykehuset sier at det er ikke snakk om at deres termin er feil....

 

Det er dritkjedelig å bli flytta over en måned, men det verste for meg er at jeg må haplanlagt KS denne gangen her, i og med at ungen mest sannsynlig vil dø om jeg prøver selv... Så skrekken er nå å starte fødsel selv hjemme, fordi jeg har KS dato sent i november....

 

Fikk samtaletime på sykehus, for å sette dato, etter den opprinnelige terminen min i oktober... Har prata med jordmor, og hu har sendt brev til sykehus, og jeg har heldigvis fått flytta den timen til slutten av september. Hjelper litt hvertfall, og er litt betryggende, men detta svangerskapet her har vært masse rot og ikke lett å forholde seg til...

 

Kan nevne at da mamma skulle ha lillesøstra mi, fikk hun beskjed på UL om at terminen var uti mars... Mamma nekte, for det var rent umulig, men sykehuset sto på sitt og dreit i det mamma fortalte (og hun visste når det hadde skjedd!)... Første uka i februar kom søstra mi, og da var hun på overtid.....

 

Så de derre UL-måla er neimen ikke til å stole på alltid, for så klart kan en unge være stor eller liten rundt de tider som "barna er mest like"....

[nille_1]

Da kan du jo du faktisk gå helt til 8 september da uten å bekymre deg, jeg gikk 14 dager på overtid med jenta mi i 2005!