Da var mannen min reist...Og jeg er kjempenervøs..

[De tre gull]

Mannen min skal å gå på Hardangervidda i en uke. Eller nesten en uke , kommer hjem fredag..

 

Og jeg er kjempe nervøs.. Er så redd at det skal skje han noe. Han skal gå sammen med en kamerat som er godt fjellvant men likevel.

Tror nok det er hormonene som gjør at jeg er så redd. Det er så rart at jeg ikke kan få tak i han på mobil til alle døgnets tider..

 

I tillegg er jeg kjempe redd for at jeg skal gå i fødsel, selv om jeg vet at sannsynligheten er liten. Er bare 34 uker..Og gikk to uker over sist.. Men likevel ..

 

Dette blir en jævlig uke.

(men unner han turen likevel)

[♥Dumle♥ har tre søte små♥]

Slapp av,det går nok kjempebra skal du se:-)

 

Mannen min er borte på jobb helt til jeg er i uke 38.

Det bekymrer meg ikke så enormt mye egentlig,skjer det noe,så skjer det..

Han kan prøve å komme hjem viss jeg føder,men ikke sikkert han rekker det...Får bare satse på fødsel etter uke 38 jeg:-)

Du får prøve å kose deg denne uka da,og slappe av og sånn:-)

 

 

 

[De tre gull]

Takk for oppmuntring.. Tror jeg skal sove masse denne uken så går den nok fort..

[Tulte, 07,08,mai 11,Fødeklar]

Ja ta det med ro - når de er to på tur sammen skal det veldig mye til at det skjer noe med begge samtidig. I det hele tatt vel sjansen for at det skjer noe langt ute på vidda veldig liten : ) I tillegg er det et godt stykke til termin om du er i uke 34 nå - så sjansen for fødsel er liiiten - spes om alt er normalt hittil.Mannen min reiser bort i uke 36 og kommer hjem igjen dagen etter termin....fikk forrige 3 dager før termin - så er vel ganske 50-50 om han er hjemme eller ikke... Men får ev ta det som det kommer- verst for ham stakkar om han ikke får med seg fødselen.

[De tre gull]

Da er nok større sjangs for at du føder uten mannen din enn hva jeg gjør. Vet innerst inne at alt går nok bra men har en ekkel følelse likevel. Mest redd for at noe skal skje med han enn at jeg går i fødsel. Mistet min svigerfar i drukningsulykke på fjellet for noen år siden, så jeg er litt hysterisk når jeg vet at han skal fiske og padle i kano. Men det går nok bra!!!

 

Føder jeg så skal jeg få bestemme navnet helt alene.. Det avr det siste han sa før han dro.. he he!! Så kanskje det hadde vært like greit.. he he

[Tulte, 07,08,mai 11,Fødeklar]

Oi med sånn ulykke i minnet er det ikke rart du blir ekstra redd.Men prøv å slappe av - heldigvis enormt sjelden noe så tragsik skjer:)

 

[Girlygirl83]

Åh, føler sånn med deg.

Jeg sliter også med tankene på at noe skal skje med sambo...

Min skal på 1 ukes jakttur i september og jeg kvir meg allerede. Er så redd for at noe skal skje... Men samtidig så unner jeg jo han turen, og vet man ikke kan holde seg hjemme konstant bare fordi man frykter at noe kan skje...

 

Er også dødsfall tidligere som har gjort at jeg har fått slike tanker, og nå i graviditeten er det veldig mye syns jeg.

Blir letta bare jeg hører bilen kjøre opp i oppkjørselen når han kommer fra jobb liksom........

Så ja..

 

Men, det går som oftest bra=) Lykke til.

[AO3]

Samboeren min drar til Finnmark på jakt om et par uker, da er jeg også i uke 34... Vi snakket mye om det, eller rettere sagt: Han har hele tiden sagt at hvis jeg ikke vil at han skal dra, så drar han ikke. Alternativt jakttidspunkt var to uker senere, dvs når jeg er i uke 36, og det ville jeg ikke, men uke 34 synes jeg er greit. Det er jo LITEN sjanse for at noe skal skje akkurat den langhelga! Jeg får heller ikke tak i ham på mobil... Eller fasttelefon... Eller på noen som helst slags annen måte, bortsett fra muligens å kontakte politiet og få dem til å dra ut til den øya der han skal jakte...

 

Dette går nok bra! Jeg også unner samboeren min absolutt den turen, det kan bli den siste moroa han får på en stund. Vi kan jo ikke bare sitte hjemme og VENTE hele tiden fram mot termin, heller! Jeg tenker dessuten slik at hvis noe skulle skje, så er det faktisk verre for ham enn for meg. Jeg drar på venninnetur til Trondheim den helga, jeg. Og har alle planer om å kose meg masse! Det blir jo litt "siste sjanse" for min del også. Kanskje det blir lettere for deg hvis du prøver å gjøre noe annet den helga, noe positivt du gleder deg til?

[Gjest]

Skjønner kjempegodt at du er nervøs, har vel noe med morsinnstinktet å gjøre i tillegg til at du er svanger.

Det at du ikke får tak i han på mobil og faktisk får en bekreftelse på at alt er bra til enhver tid også.

Skjønner at du unner han turen, men hvorfor kunne han ikke vente til etter fødselen? Hva om det skulle skje deg noe og du skulle føde for tidlig, da går han glipp av det hele og ikke får du tak i han heller

Men - det går nok bra skal du se, prøv å slapp av og kos deg

(noe jeg ikke ville klart, av bekymring)

Synes synd på deg jeg.......Lykke til

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Hei. Jeg vet akkurat hvordan du har det. Etter jeg ble gravid ble jeg enda mer nervøs av tanken på at noe kunne skje med min kjære. Det er nok bare hormonene som gjør oss litt mer redd enn vanlig.

 

Det er bare å finne masse å gjøre den uken, være mye med venninner, få tankene på andre ting.

Når de er to som skal gå sammen er det jo lite sannsynlighet for at noe gale skjer, og dersom det skjer, så er jo den andre der til å hente hjelp.

 

Slapp av og nyt alenetiden, det blir nok deilig å få savne han litt;)