Herregud nå har det blitt kaos

[Anonym bruker]

Jeg og min samboer har hatt våre opp og ned opp gjennom vårt forhold, mye pga tidligere bar, tidligere partnere og utroskap før vi ble sammen. Men i dag har det virkelig nådd bunn. Han slo meg, jeg var så redd og skalv, ringte politiet og ble bedt om å vente mens de satte meg over. da la jeg på oppgitt, frustrert og rådvill. Jeg sendte melding til hans nærmeste venn der jeg ba om hjelp. Dette ble min samboer ekstra irritert over og mente det ikke var hans feil, men min. Jeg skadet meg selv i natt og hele høyre siden av kroppen er øm, og det å løfte en tallerken er et slit. Jeg hadde ikke tatt oppvasken men vært ute og derfor var jeg en hore i hans øyne, da gikk jeg inn på soverommet for å være i fred. Da kom han og starte en krangel. han skrek og skrek og dro i den skada hånda mi, da kløp jeg han etter å ha tryglet han om å slutte.. dette utviklet seg til et punkt der han bar slang meg i senga og slo løs på meg. deretter dro han ut. Jeg har fratatt han nøklene og han kommer seg ikke inn i bygningen engang, men jeg er så redd. Hva skal jeg gjøre, han har prøvde å ringe meg et par ganger men har ikke svart og sendte melding der jeg skrev at jeg ikke ønsket videre kontakt med han før han forsto at dagen oppførsel er uakseptabel, utilgivelig og uaktuell hvis han vil være i et forhold med meg. Trenger hjelp! Hva gjør jeg nå? Tror ikke han kommer hjem i dag og håper ikke det heller..!

[Anonym bruker]

Kaller han deg for hore for at oppvasken ikke er tatt er det bare å hive jæveln på dør. Så lite respekt at fysj. Og det at han dengte løs på deg burde vel tilsi at dette ikke er mannen i ditt liv. Prøver å være litt streng med deg nå for du vet like godt som meg at dette ikke går!

[Anonym bruker]

hva har det med saken å gjøre da?

 

Oppførselen er ikke mindre å godta og hva hun skal ta seg til er vel ikke andeledes om han er norsk eller utenlansk.

 

Til Hi.

 

Bra du har satt hardt mot hardt og tatt nøkklene fra han, hvis du har en god venninne eller et familiemedlem du hr nær kontakt med syntes jeg du skal be dem komme å være hos deg slik at du slipper å være alene nå.

Viktig at du lar de rundt dere vite og ikke skjuler hva som foregår, for de kan bare være der til støtte og hjelp om de er klar over det.

 

Og det er viktig at du ikke bare godtar en tom om en tårefull beklagelse fra han, da tror de ofte at de kan gjøre det igjen for de slipper jo unna bare de viser at de er lei seg.

Hvis du velger å tilgi og prøve å fortsette må du sette veldig klare krav og regler for hva du godtar/ ikke godtar og forventer deg. Og trår han over streken igjen må du klare å gjennomføre et brudd. Selv om det er vanskelig.

 

[Jenta_00_]

Hei,

det er HI her.

 

Hore ble jeg kalt for jeg valgte å tilbringe lørdagskvelden med venner og på byen(var hjemme klokken to på natta, og han var fortsatt på jobb) og ikke hjemme alene mens han var og tjente penger. Ubrukelig mann og ubrukelig unnskyldning.

 

Ja jeg vet dette ikke går og at han IKKE er mannen i mitt liv, men hvor går jeg nå? Det er forsåvidt meg som bør forbli i leiligheten da det var jeg som fant den, og ligger nærmere min arbeidsplass og studiested. Men jeg vil ikke ha han i leiligheten uten at andre er her og ikke vil jeg at han skal komme for å hente tingene sine. Jeg er livredd for hva han kan finne på.

[Anonym bruker]

Sjansen for å bli kalt hore bare for å ha vært sammen med venner er faktisk større om man er sammen med en utlending.

[Anonym bruker]

Om du ikke kontakter poletiet og anmelder han nå så skriv ihvertfall ned hva som skjedde med dato og så nærme klokkeslett som mulig slik at du kan referer hvis du må gjøre det senere.

 

Leier eller eier dere leiligheten?

 

Om dere bare leier så får du kontakte huseier og be om å få ny kontrakt med ditt navn på, vær ærlig om hvorfor du ikke blir boende med han så er nok huseier enig at du skal være den som blir boende. Da har du ihvertfall huseier i rygen hvis han vil lage bråk for å få bo.

 

Eier dere leiligheten sammen blir det jo værre. Den som flytter må jo ihvertfall kjøpes ut.

 

Han må jo få hentet tingene sine da, men du får avtale med han at de kan hentes den og den dagen klokken det og det og så ser du til at du har noen hos deg på det tidspunktet. OM du for eksempel har en venninne hos deg ville jeg passet på at du også har en gutt/mann du stoler på som er sterk bare i tilfelle han skulle velge å bli voldelig igjen. Selv om de oftest ikke er det forann "vitner" så er det bedre å være på sikre siden.

 

Min søsster var gjennom dette for et par år siden, hun var den som flyttet ut da og etter at han gikk til angrep på henne forann barna og ei venninne når ho kom første gangen tok hun kontakt med politiet som sendte med henne to politimenn slik at hun tryggt kunne hente ut tingene som var hennes og barnas.

Men da hadde hun jo selvfølgelig anmeldt han og fått besøksforbud også da.

[Anonym bruker]

ring politiet igjen og anmelde han.skal ikke oppføre seg sånn og man skal jo være trygg da.

[Anonym bruker]

er han utlandsk,så vet man jo ikke hva de finner på da,så mange de helvetes folkene har drept.

[Anonym bruker]

Uff da;-(

Bare vær sterk i beslutningen din! Ikke slipp han innpå deg. Han fotjener deg ikke. Ingen skal slå, UANSETT!! Anmeld ham, gjør alt som står i din makt for å holde ham vekke.

Det er ikke din oppgave å skaffe ham hjelp. Det må han finne ut av selv.

 

Jeg har vært i et lignende forhold, men der var det stort sett psykisk mishandling.. Og en ting jeg kan love deg: Det blir ikke bedre!! Og for vær gang jeg tilgav ham, forsvant selrespekten mer og mer.

 

Han kommer sikkert til å bønnfalle deg om å tilgi. Med tårer og hele sullamitten. Og så fort du gir ham en ny sjanse, så er alt tilbake ved det gamle.

 

Jeg håper du har familie og venner rundt deg som kan støtte og hjelpe deg?

 

Det har gudskjelov jeg. Eksen blir mer og mer ustabil. Jo sterkere jeg blir, jo mer prøver han og kontrollere meg,true meg og pratre dritt.

Jeg er redd for hvor dette vil ende. Er han faktisk så syk at han kan komme til å skade oss??

 

Vær sterk, kjære deg.

 

Jeg gir deg en stor klem og håper du klarer å være sterk. Det er en kamp!!