sambo forandrer seg sånn under samvær.

[Anonym bruker]

Er mega frustrert for tida, når sambo har sitt særkulls barn er han så agressiv hele tiden. hugger etter meg og vårt felles barn. prøver å være så usynlig som mulig når vi har h*n, stiller mye opp for h*n også for å avlaste sambo. h*n kommanderer sambo rundt som den slaven og sambo hugger etter meg og felles. Tror han egentlig ikke takler h*n men istede for å sette grenser for h*n lar han h*n spise han helt opp. Tror sambo er så trygg på meg og felles vi er her, mens h*n skal til mamma med en gang hvis sambo setter grenser. Nå er h*n levert og sambo har ligget og lekt med felles barnet i 1 time på gulvet, begge er så harmoniske og rolige. Sambo klarer ikke å snakke om det og jeg er skikkelig lei av å ha det sånn. Samtidig er jeg redd for hvordan det vil gå med vår felles når han har de sammen på samvær er også redd for at felles barnet aldri vil oppleve den gode faren han er når h*n ikke er her. Er jo også veldig glad i de gode øyeblikkene vi som kjærester har, selvom det ikke er så mye tid til det etter jobb, svigermor, venner og samvær med h*n...

 

Er så splittet vil så gjerne at det skal gå, men føler det enkleste hadde vært å gå fra han.

[Anonym bruker]

Hmm.. skulle nærmest tro at det var eg som hadde skrevet det innlegget..

Hadde akkurat det samme problemet med sambo sin unge fra et tidligere forhold.. Eg fikk rett og slett nok av oppførselen hans til slutt at eg sa han fikk reise en annen plass de helgene han skulle ha ungen sin. Hver helg vi hadde ungen, kranglet vi som bustene føk, og han overså og var skikkelig ekkel mot barnet mitt(har en fra før eg og). Ungen hans var så jævli mot meg, og når eg sa det til sambo så klikket han på meg fordi han ikke trodde at han trodde eg bare ville hakke på ungen hans.. Selv gav han ABSOLUTT alt ungen pekte på å ville ha(den er VELDIG bortskjemt) og ungen har sambo rundt lillefingen..

 

Nå venter vi vårt første fellesbarn, og kvir meg til ungen hans skal møte den.. Eg vil rett og slett ikke være i nærheten av den forferdelige ungen eller at den skal i nærheten av vår felles, og har sagt til sambo at eg vil ha det sånn som vi har det nå.. Synest det er greit at han reiser til foreldrene sine når han har ungen sin.

Eg forbinder ungen hans med krangling, og oppførsel til barnemor har gjort det UMULIG for meg å i det hele tatt vil prøve å bry meg med ungen...

Har flere ganger tenkt at eg ikke ville være sammen med sambo pga ungen, for det ødelegger jo mye... Og spes siden det ik går ann å snakke med han om det..

 

Skjønner akkurat hvordan du har det.. Er helt forferdelig at det må være sånn.. Og at samboerene våres skal oppføre seg sånn.. Det får oss til å ønske at sambo ik hadde noe unge fra før.. Sånn føler hvertfall eg det.

 

Håper hvertfall alt ordner seg tilslutt for deg...! Og husk at du skal ikke finne deg i altfor mye.. Du har faktisk mye du skulle sagt du og!

 

KLEM