Om å være særkullsbarn.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Har fulgt noen debatter her inne om å "berge penga sine" fra grådige særkullsbarn. Her er min situasjon:

 

Mamma og Pappa ble skilt når jeg var 6 år. Han hadde(har ennå) en høyt ansett stilling i det offentlige, og har hatt inntekt langt over gjennomsnittet. Etter noen år ble han gift med, og fikk 2 barn med en ny dame. Da ble det slutt på samværet fordi hun ikke likte meg (mye plaget med sjalusi tror jeg). Men nå som deres barn er blitt voksne har jeg heldigvis fått kontakt med disse. Pappa hører jeg stort sett aldri fra. Pappas kone har aldri hatt jobb, men har vært hjemme med barna. Hun tok utdannelse for ettpar år siden, og jobber nå 30%. Det de har gjort er å skrive allt av verdi over på henne. Hun sitter nå med nedbetalt hus, stort verksted til en verdi av 3-4 mill (pappas bigesjeft) og godt over millionen på konto. Pappa står oppført med 20.000 i formue.

 

Altså, den dagen han dør får jeg 5000 (sett at det fortsatt står 20.000 på hans konto), og intet mer. Jeg har aldri skadet familien på noe vis, jeg har holdt meg unna når jeg ikke var invitert, jeg har aldri snakket vondt om dem, jeg har ingen intensjoner om å ruinere dem. Men å vite at pappa har tjent flere millioner som rettmessig er mine men som jeg aldri får er vondt. Det er liksom kronen på verket for å understreke hvor lite jeg betyr for ham.

 

Så tenk på det dere som skriver alt over på den andre eller snusker det til slik at særkullsbarn ikke får noe. For det handler ikke om å berge hus og heim (det har man forsikringer og avtaler til for), det handler kun om å såre de man burde stilt opp for.

[Monajenten]

Det er så trist når alt skal handle om penger:-(

Etter at mormor døde, har vi ingen kontakt med resten av familien, pga. krangling om arv. Det er tragisk.

 

Men det høres ut som om du har litt peiling, så jeg må spørre deg. Jeg bor sammen med mine to barn, så alt vil jo falle på dem. Men hvis jeg skulle ha flyttet sammen med pappaen til minstemann, og vi en gang hadde giftet oss (verdens største usannsynlighet, men ok), hvordan hadde det blitt med barna da? Vil de telle likt?

Syns sånne ting er helt fælt, jeg.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Kan ikke så mye da, vet bare av egen erfaring hvordan det IKKE bør gjøres. Men om du da har to særkullsbarn kommer de i første rekke på å arve deg, men de har ingen arverett ovenfor din nye mann. Dersom dere ikke skriver noen avtale vil du arve han ved død, og han arve deg. Vil uansett anbefale å sette opp en god avtale som både omfatter hus og formue dersom den dagen kommer at dere blir samboere eller gift. Og sørge for at alle ungene blir inkludert.

[Monajenten]

Takk for svar. Situasjonen er gjerne litt annerledes siden begge barna bor hos meg. Jeg ser liksom ikke på dem som halvsøsken, og håper ikke de kommer til å gjøre det heller. De er SØSKEN som bor sammen med mammaen sin.

 

Arv og formue er noe drit altså.

[Mamman til AM&JS]

Vil seff at min manns sønn skal få den delen av farsarven han har krav på når far går bort, men at jeg må selge huset etc fordi at han skal få sin arv...synes jeg er på grensen..Og dette kommer jo også veldig ann på når det skjer..skjer det nå når sønnen enda er liten vet jeg at mor vil kreve all arvene med en gang sønnen har krav på..skjer dette om 50 år så er situasjonen ganske så annerledes!!!

 

Vi har også da 4 felles barn som skal ha sin del..

[LegallyBlond]

Monajenten-

At du og pappaen til minstemann flytter sammen har ikke så mye å si når det kommer til arv, bortsett fra at det kanskje blir vanskelige å vite hvem av dere eiger hva og at han kanskje da blir medeier i evt. bolig o.l

Begge barna vil da arve deg med samme del. Altså halvparten hver med mindre du har skrevet lovlig testament som tilgodeser noen andre.

 

Om dere gifter dere blir situasjonen annerledes. Om du dør først vil han da som din ektemann arve en del og barna sine deler (reglene om utrekning o.l dette finner du konkret på lovdata.no - arveloven).

Når han da igjen dør så vil din sønn arve sin far, inkl. den delen faren arvet av deg, mens din datter ikke har noe krav på arv etter sin stefar. Om han dør først bli situasjonen en annen, du arver ham og når du dør vil begge dine barn arve deg.

 

Din kjæreste evt. framtidige ektemann kan tilgodese din datter gjennom gyldig testament.

 

Det som også må tas med i vurderingen er at din datter også vil arve sin biologiske far, så om din datter og sønn hver arver likt av din ektemann (eller i dette tilfellet enkemann...) så vil datteren din i teorien arve mer enn din sønn.

 

Dette kan være ganske sammensatte greier, så om du noen gang ønsker å gifte deg så ville jeg tatt kontakt med advokat som kan hjelpe dere med gode løsninger ang. dette.

 

Ble litt rotete, men har en sint 1-åring her som stresser meg litt =)

[3 nydelige jenter <3]

Dette er et vanskelig tema og noen ganger tar man som foreldre helt uforståelige valg. For det handler ikke om pengene, men om tanken bak!

Min manns foreldre skilte seg når han var 8 og søsteren 13. De fikk begge nye partnere og barn! Om faren dør så har den nye datteren hans krav på 50% og resterende 50% blir delt mellom den nye datteren, mannen min og søsteren hans. Det vil si at han sitter igjen med 15%, søsteren 15% og den nye datteren 65%.

Moren har også fått en ny datter og i dette tilfellet nekter stefaren at hennes 2 første barn skal arve noe av han. Han er derfor satt opp med særeie så kun morens nye datter arver han!

Så det kan være ganske vanskelig når foreldre skiller seg og får nye på hver sin kant. Men ingen tenker over konsekvensene ved dette før man blir eldre og arv blir et tema!

 

Mannen min bryr seg ikke om pengene for det håper jeg vi har mer enn nok av den dagen de faller fra, men det er snakk om at en mor og far kan glemme de første barna sine på denne måten og få seg til å gjøre barna sine så godt som arveløse!!! Forkastelig!!!

 

[~sjiraff~]

Hvordan kan den nye datteren ha krav på 50%? Det er vel den nye kona som har krav på det? Men selvsagt gavner jo det datteren i det lange løp om hun er enebarn.

[3 nydelige jenter <3]

Det er reglene for særkullsbarn! Nettopp det jeg mener med at man ikke sjekker regler grundig nok og tar ting for gitt!! Det er ikke bare bare å skille seg og få flere barn med en annen.....

[tresøtesmå-torødogenblå]

Alle barn har lik rett til å arve sin forelder. Hvem som er den andre forelderen har ingenting å si.

 

Men man kan jo selvfølgelig se det sånn at "fellesbarnet" arver mer fordi de til syvende og sist også arver morens del av farens arv. Men særkullsbarna har jo også to foreldre å arve.

 

Og så kan man jo selvfølgelig ordne seg på sånne måter som er beskrevet, at man fører over alt på den ene parten. Det kan man ikke gardere seg mot.

 

 

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Personlig så hadde jeg uansett ikke villet motta penger fra denne dusten til en far.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Sant så sant Riga. Men når man har levd fra hånd til munn hele livet hadde ettpar millioner på tampen ikke vært til å gråte over. I steden må jeg stille opp og låne småsøsknene mine penger og være storesøster, og vite at den dagen dusten takker for seg blir de fulle av gryn, mens jeg ikke er velkommen i begravelsen engang.

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Da hadde jeg sluttet å gi småsøsknene mine penger og bedt dem spørre mora si om cash. Vet hvordan det er å bli forskjellsbehandla av faren sin, men har faktisk ikke tenkt over hva som skjer hvis han dør. Blir kanskje værre å tenke på sånne ting når det er snakk om millioner, men du får bare gjøre halvsøsknene dine oppmerksomme på forskjellsbehandlingen.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Har ikke hjerte til å si noe til dem. Er jo ikke dems skyld at ting er som de er. Men jeg har skikkelig lyst til å se ham inn i øynene å kreve en forklaring på hans valg.

 

Forresten var det noen som sa at om det var hevet over enhver tvil at det er hans penger (er jo kun han som har hatt intekt alle disse årene), kunne det bli satt spørsmålstegn ved at hun eier alt. Så skal kontakte jusshjelpa for å høre. Ikke så mye for å skaffe meg penger den dagen han reiser, men kanskje litt som hevn. *moahahaha*

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Nå vet jeg jo ikke hvor gamle de er, men er de over 16 så bør de jo få vite hvordan faren deres har vært mot deg. De er forhåpentligvis voknse når faren deres dør, så da håper jeg du har god tid på deg. Har også veldig lyst til å spørre min far hvorfor han forskjellsbehandla meg, men de få gangene jeg ser ham så ser jeg hvor drittsekk han er og orker ikke snakke noe særlig med ham. Noen fedre er rett og slett megadrittsekker som man rett og slett bør se ned på!

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Tro meg, jeg ser ned på han. Det værste av alt er jo at Guttongen tydeligvis har en far som er presis likedan, men "lykken" der er at han aldri kommer til å bli rik. :-p

 

Nei burde nok satt han til veggs. Søsknene mine er 16 og 20 nå, så de hadde nok tålt å høre sannheten. Men så er det jo heller ikke slikt man buser ut med på en sms, så får se om tid og sted passer en gang.

[Håpefull mamma]

er selv et særkullsbarn, og da min mor nå skulle gifte seg med min stefar, måtte jeg skrive under på at han fikk beholde huset hvis hun døde. først nektet jeg plent, siden jeg rett og slett hater han, men pga min 2 små brødre skrev jeg under. å være et særkullsbarn er ikke bare bare nei. hvertfall når det gjelder penger, arv og uskiftet bo.

[:::) Frøken Velferdsrett]

personlig ville jeg aldri nektet sønnen min morsavens sin ved og be han skrive under på en slik avtalle. da får vi voksene heller ha forsikring som dekker at noen dør!

helt forkastelig!

[Tøysetipp]

Jeg fatter og begriper ikke at foreldre kan gjøre sånn. Men, det er vel ikke opp til meg å forstå heller. Han har jo ofret deg for kjærligheten. Og HUN er jo ikke det spytt bedre- som vil leve med en mann som ikke har ryggrad nok for å stille opp for det han har satt til verden. Hvilken ussel, tøffelegoist er han ikke da? Beklager..

[Monajenten]

Tutta og gutta, tusen takk for et kjempefint svar!

Jeg skjønte faktisk alt, hihi;-)

Dette skal jeg lagre:-)