Føler meg så DUM!

[Anonym bruker]

i det siste har jeg følt meg så utrolig sliten og negativ. Negative tanker og katastrofetanker og alt sånn sliten meg i stykker. Hvis jeg er ute på noe føler jeg meg utenfor, dårlig selvtillit osv. Jeg er ofte i diskusjoner med samboeren min og klarer ikke være helt blid. Blir fort stressa og på gråten, føler meg så fæl!!!

 

Vi har verdens nydeligste datter sammen og jeg vet jo at jeg er en god mor, men jeg plager meg selv med dårlig samvittighet for at ting jeg gjør ikke er bra nok. Jeg klarer liksom ikke å tilfredsstille hverken meg selv eller andre rundt meg:( Føler jeg

 

Ikke er jeg særlig pen heller. Hvis jeg sparkler ansiktet og tar på sminke er det ok, men det er det. Jeg vil så gjerne være en pen kjæreste og mamma!

 

Og så syns jeg aldri at jeg har penger. Når lån og alt sånn vanlig er betalt sitter jeg liksom ikke igjen med sååå mye penger, enda jeg har tatt en solid utdannelse og har en jobb.

 

Apropo jobben... den er jeg sykemeldtfra for tiden pga utbrenthet og jeg er vel det. Ikke så rart med så mye negative tanker! Det er jo ikke sunt... føler at jeg hvertfall ikke strekker til på jobb.

 

Jeg har egentlig lyst til å drive med noe helt annet enn det jeg gjør på jobb også. Noe jeg kan være hjemme på dagen med dattera vår for å drive med. På den ene siden vil jeg gå hjemme med henne, på den andre siden vil at hun skal sosialisere seg med andre barn.

 

Jeg tør jo pokker ikke noe heller! Jeg engster meg syk om hun er i barnehagen og jeg på jobb... jeg føler ikke at andre klarer å passe godt nok på henne, det er det liksom bare jeg som kan.

 

Jeg vil så gjerne ha råd fra noen av dere om hvrodan jeg kan komme meg opp av denne gropa!

 

:-)

[Anonym bruker]

Uten å prøve å stille diagnose så høres det nesten ut som som om du har en depresjon. Da kommer alle de triste tankene og man klarer ikke å se noe positivt, selv om fornuften sier at man skal prøve det.

 

Har du noen rundt deg som du kan prate med om disse tingene eller stenger du det inni deg? Ofte gjør man det når man har det tungt, man skjuler seg for omgivelsene og vil ikke at noen skal få greie på hvordan man har det.

 

Har du en god lege du er trygg på? Har du snakket ordentlig med legen om tankene dine?

 

Hva med samtaleterapi?

 

Selv fikk jeg god hjelp for noen år siden av en dyktig samtaleterapeut og homeopat. Der fikk jeg luftet ut alle tanker og fikk samtidig god hjelp med homeopatiske midler. Det er ofte ubalanser i kroppen som også påvirker psyken, og som faktisk kan hjelpes på plass igjen av en dyktig behandler.

 

Sjekk på nettet om det finnes noen i nærheten der du bor. Og prøv det om du ikke vet hvor du skal begynne. Det kan være starten på noe bedre.

 

Lykke til!