føler meg som alenemor i forholdet.....................

[myboylollypop]

..ja, er gift med barnefaren, men føler at han melder seg mer og mer ut av alt som har med barnet å gjøre (samvær- skal alltid gjøre hans egne ting først f.eks...)tviler ikke på at han er glad i barnet, men det er akkurat som han distanserer seg fra lillemor av en eller annen grunn..det er jeg som ordner med det praktiske ang innkjøp,avtaler rundt b.hg osv osv. og nei, jeg er ikke en kontroll freak,men vet at hvis jeg overlater viktige ting til han så blir det ikke gjort, har hatt tusen eksempler på det..har prøvd å ta det opp,men da blir det bare krangling og kjefting og jeg blir kalt det ene og det andre og det virker som han har selektiv hukommelse på div hendelser...så hva skal jeg liksom gjøre da? begynner å ta på dette her.........

[Monajenten]

Kan du ikke opprette en profil sånn at det går an å sende PM til deg?

[myboylollypop]

done

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

kan mannen din være deprimert? det virker slik, som om han trekker seg unna fordi han ikke føler han mestrer verdagen

[myboylollypop]

..ja har lurt på om han kan være det,men er usikker........vet ikke hvordan jeg skal hjelpe han !

[mamsen og ML+litenimagen]

høres ut som meg... har begynt å gi opp, skal ting gjøres i tide og riktig, så gjør jeg det selv. er da måte på hvor mange ganger jeg skal be ham om en ting, orker det rett og slett ikke og for å unngå krangling, gjør jeg det selv. ond sirkel, men hva skal man gjøre. litt sent for oppdragelse når man nærmer seg 30. han har lovet å skaffe dørskilt, vi flyttet før jul, venter fortsatt i spenning.

[:::) Frøken Velferdsrett]

nei det er vanskelig og hjelpe folk til og hjelpe seg selv! men han må få snakke med noen. psykolog, legen, familieværnkontroet eller noe slikt, sånn at han kan komme seg opp igjen. du kan jo fåreslå det?

[ny på vei?]

signerer den her! føler meg som en såkalt sports-enke! han er til stadighet å ser fotball og nå hockey siden det starta i dag. og når han er hjemme (etter jobb osv) så føler jeg noenganger jeg har 2 barn og ikke 1. og det eldste (han) maser mest om oppmerksomhet og godkjennelse. han er egentlig veldig usikker i seg selv, fordi(jeg tror) moren hans har aldri gitt han noe ansvar og nå, som han plutselig har blitt pappa osv takler han det ikke:s aner ikke jeg bare egentlig kjempefortvila som det er nå

[Gjest]

Jeg er jobb og hobby enke, enklest dersom man vil at ting skal fungere er faktisk å ikke forvente for mye.

Jeg trodde faktisk ALDRI jeg skulle si det, men det er dessverre sant.

Her kom vi til en topp på ting når min mann var bortreist i en uke. Jeg oppdaget nemlig det jeg egentlig allerede visste, jeg klarer meg faktisk bedre alene. Huset var strøkent, klesvaska tatt, jentene fornøyde.

Og han ringte hjem og skulle ha meg til å ha bilen på EUkontroll og deretter fikse det som var galt. (bytte bremser)

Det er faktisk helt greit at jeg kan slike ting, men samme uken hadde jeg lekt rørlegger og demontert ett toalett og montert et nytt, jeg hadde kjørt på dynga med ting, laget ved av noe treverk som lå her med motorsaga, og alt dette mens jeg hadde begge jentene fulltid alene.

 

Han fikk beskjed om at dersom jeg skal gjøre "kjerringtingene" og ikke få noe hjelp med det, så kan du se til helvete å gjøre "mannetingene" for jeg gidder faktisk ikke å være "alenemor" for to barn og samtidig kokk, rørlegger, bilmekaniker, vaskekjerring osv.

I tillegg har vi hatt en tøff sommer økonomisk, men han har hatt råd til å dra en uke til Tyskland med gutta og en uke på fisketur med broren sin. I samme perioden som han da har brukt nesten 20 000 har jeg brukt 2000 og det er inkl bleier!

 

Han fikk faktisk beskjed om at dersom ikke dette forandra seg ynraskt kom jeg til å selge huset (som er mitt, ikke hans) og flytte, uten ham. (var litt sint, kommer neppe til å gå fra ham gitt)

[Monajenten]

pm sendt

[Dozer]

Signerer her jeg også! Er mest PC-enke jeg da! Men sambo gjør mer eller mindre ingenting hjemme hvis det ikke er noe han føler for å gjøre da så klart! Fikse PC hvis den går i stykker, fikse Tv osv, men vaske gulv eller sette på en klesvask, nei det går ikke! Finne på noe med barna er også grusomt skummelt. Har funnet ut at jeg også egentlig klarer meg mye bedre alene, men jeg er jo glad i mannen. Er ikke lett å være der og jeg har ihvertfall ingen råd, men ser ut som vi er mange i samme båt her!

[Siddisen]

Kjenner meg igjen her ja. Og vi fikk nettopp nummer to... Han kan gjerne gjøre ting, men da er det først etter at jeg har spurt om han kan gjøre det. Er drittlei, men har innsett at sånn vil det bare alltid være

[Store My]

Jeg er gift med en mann som hadde vært gift før han traff meg, og når jeg leser dette, slår det meg at jeg fikk ham "ferdig oppdratt" (takk til min manns ex :-), vi deler nemlig på det meste. Men det slår meg også at jeg har et stort ansvar for å oppdrag mine to sønner slik at de blir til å leve med for mine kommende svigerbarn. Det dere forteller om mennene deres minner meg litt om oppførselen til 13-åringen her i huset (og han kommer ikke til å få dø i synden - da får jeg heller finne meg i å bli kalt "verdens verste mamma" noen år til...)