så trist man kan bli av en drøm...

[dritgrei hei hei!]

Jeg drømte at mamman min døde i natt, og fy søren så trist jeg var.. trist og skuffa og fortvila. Jeg flytta jo hit for å komme nærmere henne, også døde hun bare fra oss... det var liksom ikke mer enn det, men drømmen varte og varte.

 

Jeg har snakket med henne nå da, og hun er lys levende, men hmmm, mulig jeg er mer knyttet til henne enn jeg syns det er komfortabelt å innrømme....

[coscos]

hei dritgrei,

 

Det var en ekkel drøm. Ikke noe morsomt å drømme om at noen nær faller fra.

 

Jeg har litt tro på noen drømmer, ikke akkurat at det man drømmer kommer til å skje, men som du antyder, at de kanskje betyr noe, slik som at du er sterkere knyttet til moren din enn du kanskje har tenkt.

 

Jeg har i perioder drømt mye, og det er slitsomt. Jeg er jo helt utslitt før dagen begynner! Nå i det siste har det heldigvis ikke vært så mye. Men, av og til så er det jo gode drømmer da, og da har jeg helst ikke lyst til å stå opp, og vil heller tilbake til drømmen litt til :-)

 

Regner med det er godt å være nærmere familien din :-)

[Maud]

Triste drømmer er triste greier. Den triste følelsen kan liksom henge i hele dagen. Håper det ble bedre når Dritgreipappan kom hjem. Det er klart hun er levende og har sikkert planlagt å være det lenge ;-) Hun har jo nettopp fått tre fine barnebarn inn i nabolaget.

 

Jeg tror også drømmer kan bety noe, men kanskje ikke engang så enkelt som at du er knyttet til moren din. Innerst inne visste du jo det fra før... Jeg er ingen stor drømmetyder, men tror mamma gjerne symboliserer det trygge i tilværelsen, den omsorgsfulle hjørnestenen. Når mamma blir borte, blir verden skummel og da blir vi triste. Helt fra vi er bittesmå og til vi er nokså gamle...

[tebekaa]

Uff, sånne drømmer er skikkelig ekle... når man våkner om morgenen og faktisk er litt i tvil om det er virkelig eller ikke.

 

Grøss, grøss!

 

Skulle gjerne tatt et drømme-tyde-kurs jeg, for jeg har litt tro på at man kan lære mye om seg selv gjennom drømmene sine.