Er barn som er vanskelig å tilvenne i bh en "plage" for de ansatte?

[Mamma´n til A og F]

Hmmm, begynner å lure.

 

Minste på 2 år har for 1.5 uke siden staret på en stor basebarnehage. Ser det som helt naturlig at hun gråter når jeg går og litt i løpet av dagen.

 

Når jeg henter spør jeg hvordan det går, og får til svar; helt ok....men et fjernt blikk. Tar hun kontakt med andre barn og leker da, sier jeg. Jada, får jeg til svar da.....

 

De første dagene sa de at hun knyttet seg veldig til en voksen og diltet etter..

 

Hva er vanlig for andre barn i tilvenning da?

[Mamma´n til A og F]

Saken er at det bekymrer meg ikke at hun gråter litt når jeg går, og litt i løpet dagen.

 

Det som bekymrer meg er at de fremstiller henne som litt "unormal".

 

Har da hørt om mange barn som bruker uker på å bli trygg...

 

Min eldste var barnehagebarn fra første sekund, men ingen barn er jo like.

 

Mener personalet bør kunne takle alle personligheter...

 

Har heller ikke vært noe opplegg for de nye.

[Mamma´n til A og F]

Andre som vil dele sin tilvenning med meg?)

[-Lane-]

Mi eldste gråt mye i 4-5 uker. Det var grusomt! Det var så ille at jeg hadde planer om å si opp jobben og være hjemme, men så falt hun plutselig til ro og storkoser seg nå i barnehagen.

Hun gråt når jeg dro, og hun gråt når jeg ringte

Jeg føler meg som en dårlig mor når jeg skriver dette, men poenget er at personalet var fantastiske. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne ringe så ofte jeg ville, og når jeg kom for å hente fikk jeg full rapport om hva som hadde skjedd i løpet av dagen. Det var betryggende og jeg følte at hun var i gode hender. Mi lille jente hadde også en voksen hun "diltet" etter hele dagen, og den dag i dag er de verdens beste venner. Hun har til og med vært på overnattingsbesøk hos denne "tanten".

 

 

[Mamma´n til A og F]

Takk for svar! Godt å høre at det går seg til:)

 

Hører stort sett bare om de supersosiale barna som glir rett inn.

 

føler nesten man har gjort en feil som mor hvis barnet sliter med tilvenningen.

[Rotekroppen]

Hei, her er en "barnehageonkel" som har jobbet i barnehage i litt over 3 år nå og tenkte jeg kunne dele min erfaring angående tilvenning. Jeg har kun jobbet i denne ene barnehagen, og kan derfor kun uttale meg om hva jeg har opplevd her.

Tilvenningsperioden kan være en frustrerende tid, men mest av alt for foreldrene. De ansatte i barnehagen jeg jobber i er klar over hva en tilvenning kan innebære og legger opp dagene på best mulig måte.

Hovedmålet med en tilvenning kan oppsummeres i ett ord, trygghet. Trygghet for barn, foreldre og ansatte. Dette innebærer at barnet den første tiden har korte dager, at tilvenningsdagene alltid(så langt det lar seg gjøre) avsluttes med noe positivt, lek, mat sang etc.

Barnet vil i denne perioden alltid ha et fang eller et par armer å komme til, og det vil ha langt friere tøyler til å utforske omgivelsene enn de som har vært der en stund.(ønsker det å ta seg en krabbetur midt under måltidet er det altså greit.)

 

Ser er at jeg er litt på vidvanke med svaret mitt her nå, så tilbake til det du lurer på:

Barn som har en vanskelig tilvenning er ikke en plage for de ansatte, og er (selv omd ette offisielt er fy fy å si) ofte de barna man får ekstra sterke bånd til siden man har opparbeidet seg tillit over en lang periode med intens oppfølging. personlig synes jeg disse tilvenningene er utfordrende og gir meg ekstra motivasjon til å yte mitt beste.

gode tilbakemeldinger er selvfølgelig alfa og omega i denne sammenhengen, noe jeg forstår at du ikke får. DET må du si ifra om. Vær saklig, rolig, og forklar at du vil ha bedre tilbakemeldinger på hva barnet har gjort, hva det har spist og hvordan det har hatt det.

Du kan muligens stemples som en "vanskelig" voksen, men det må du bare tåle, og det gjør iallefall ikke barnet ditt noe vondt, og det er jo det som er det viktigste.

Personlig setter jeg pris på ærlige og reele tilbakemeldinger. vi har rutiner og prosedyrer som ofte sitter ganske innarbeidet, og derfor blir vanskelig å se forbi. Et friskt blikk og konstruktiv tilbakemelding utenifra er ofte den eneste måten vi oppdager muligheten for forbedringer, og dermed en enda bedre hverdag for ditt barn.

 

I de tilfellene jeg har merket at foreldrene er ekstra bekymret for barnet sitt og ikke blir helt overbevist av våre forsikringer om at barnet tross alt har hatt det bra har jeg sendt MMS meldinger med bildet av barnet til foreldrene. Dette gjør jeg så snart jeg kan etter at foreldrene har gått, for min erfaring er at den hjerteskjærende gråten varer i 1-10 min. etter at mor eller fars bil har forsvunnet ut av synet, mens mors/fars usikkerhet og fortvilelse gjerne varer en hel arbeidsdag. Ofte er barnet også slitent etter en relativt uvant og hektisk hverdag når foreldrene kommer og henter, og da sitter gråten ofte løst. Hvis barnet gråt når man dro, og gråter når man kommer, begynner fortvilelsen og usikkerheten å tårne seg opp hvis man ikke har andre troverdige indikasjoner på at barnet har hatt det bra også. Gråten er en kjapp og effektiv måte å få mor/far til å løfte opp og trøste og blir flittig brukt.(Senere blir den brukt som en effektiv fjærnstyring på offentlige plasser, gjerne i nærheten av leke- eller godte- hyller (o; )

 

Tilbakemeldingene foreldrene får kan kanskje virke mangelfulle hvis barnet ikke har gjort stort annet enn å søke trygghet i et fang, spise og sovet. Men den bør iallefall bli gitt på en sånn måte at foreldrene forstår at barnet har blitt sett og ikke oversett.

Derfor jobber vi også med å få satt opp digitale billedrammer som skal ha "lysbildeshow" av barna slik at foreldrene selv kan se hva de har gjort og hvordan de har hatt det.... mer enn tusen ord vettu.

 

Jeg ville nok gitt beskjed om at tilbakemeldingene er mangelfulle og spør om de ikke kan ta noen bilder eller lignende slik at du kan få litt ro i sjelen. Hvis hun tar kontakt med andre barn kan du jo også spørre hvilke barn, hun har vel ikek tatt kontakt med alle? Jeg skjønte ikke helt: "...men et fjernt blikk." Snakker du om blikket på barnet eller personalet?

 

Uansett, nå har vesla våknet så jeg får gå, Lykke til videre med tilvenningen Mamma'n til A of F

 

 

 

[Mamma´n til A og F]

Wow!!!! Takk for et fantastisk flott svar Rotekoppen!!

 

Hadde det bare vært flere mennesker som deg rundt omkring i landets barnehager.

 

Når jeg snakket om et fjernt blikk snakket jeg om personalet. De virker unnvikende og usikre

 

Skal ta en konstruktiv prat med dem:)

 

Jenta mi er veldig moden for alderen, snakker som en foss, har temperament og er humorstisk, men føler hun stemples som en sutrekopp....

 

 

[Mamma´n til A og F]

He he, ser jeg skrev rotekoppen, det er du definitivt ikke!!

[Rotekroppen]

Nick'et mitt er et lite ordspill som innebærer både rotete personlighet og kaffe, så du traff spikeren på hodet første gangen ;O)

 

Du får som sagt ha lykke til videre og ta opp bekymringen med avdelingsleder, og deretter styrer hvis du ikke merker forbedring, føler du at barnehagen rett og slett ikke er villig til å gå inn i en konstruktiv dialog med deg ville jeg sterkt vurdert å bytte barnehage.

Jeg vet ikke så mye om regler, men mener å ha hørt at du stiller langt frem i køen hvis du allerede har en barnehageplass og ønsker å bytte. Om du orker å gå igjennom enda en tilvenningsprosess og har mulighet(med tanke på arbeidsgiver og ikke minst avstand til bhg#2) er jo en helt annen sak.

 

Jeg vil iallefall tro det er verdt, selv om det er ubehagelig, hvis det fører til at du og barnet ditt får ro og dermed økt trivsel i det daglige.

 

God helg!

 

 

 

 

[Gjest ronja røverdatter]

Jeg jobber også i barnehage, og slike barn er ikke en plage i det hele tatt. Som Rotekroppen sier, ofte får de en liten, ekstra plass i hjertet nettopp fordi man får bedre kontakt med dem.

 

Selvfølgelig bør du alltid få gode svar, men vi som jobber i barnehage er vel ikke perfekte vi heller bestandig, og dermed kan vel kanskje svarene bli litt knappe og kanskje til og med virke litt fjerne en gang i blandt, spesielt etter en lang dag med mange tilvenningsbarn med og uten ekstra gråt. Dette er den mest spennende tiden av året, men også den mest slitsomme. Kanskje føler man ikke at man alltid har så mye å si heller. Men får du til svar at det ok og at hun leker med andre, så kan du være ganske så sikker på at det er rett. Hvis ikke hadde du nok fått beskjed.

 

Så jeg synes at dersom du ikke får de svarene du ønsker deg, eller føler at det ligger noe mer bak som du vil vite om, så spør mer inngående.

 

Lykke til med barnehagetiden!