Hva gjør jeg??

[Anonym bruker]

Sambo har vært utro, men har nå lovet bot og bedring, gull og grønne skoger.. Det er lenge siden, men jeg har liksom aldri klart å glemme det. Jeg har sagt selv at det er "glemt" og tilgitt han, men er ikke det jeg egentlig mener og føler på.

 

Noen råd til hvordan jeg skal kunne stole på han igjen? Han er villig til å jobbe med dette sammen med meg, men vi finner ingen gode råd til hvordan dette skal gå seg til? Tror begge trenger en liten puff i riktig rettning. Er litt lei av å hente frem gamle episoder til nåtidens krangler. Ønsker at vi har det bra sammen og at jeg kan klare å legge dette bak meg på en eller annen måte, men vet som sagt ikke helt hvordan.

 

Vi venter barn og gleder oss begge til den lille kommer.

[Anonym bruker]

Hadde håpt noen kunne svare på dette eller gi noen råd. Ingen med gode råd??

[Anonym bruker]

Nei desverre jeg har ingen råd. Men det jeg vet er at det er ikke bra å holde på slikt inni seg. Hva med å prøve å snakke med en rådgiver på familivernkontoret???

 

Jeg tror nok personlig at jeg aldri hadde stolt på den mannen igjen og før eller senere hadde jeg brutt forholde.

[Anonym bruker]

Det såg ikke lovende ut nei.. Håper det går seg til ¨på en eller annen måte.

[elinom trebarnsmor]

Jeg er i en lignende situasjon. Jeg har jobba hardt med meg selv og jeg stoler faktisk på mannen min nå. Men det er hans jobb å bevise at han kan stoles på. Han må ha forståelse for at du sliter og er mistenksom, og at du trenger tid. Det er utrolig sårende og vondt å oppleve noe slikt.

Det er vanskelig men hvis du i det hele tatt skal komme videre må du la ting ligge. Jeg mener at en ikke nødvendigvis skal gjøre det slutt bare fordi en har vært utro. Det er mange grunner til at ting skjer og ingen andre vet hvordan det er.

Men, hvis du fortsetter å ta fram disse tinga i kranglene deres nå er det et problem. Prøv å godta at det har skjedd. Gløm det litt. Du behøver ikke å tilgi eller glømme helt, men du gjør det så vondt for deg selv.

Hvis du klarer å legge det bort, og å fokusere på det dere kan gjøre nå for å bedre situasjonen er det lettere.

Jeg har fortsatt dager hvor jeg husker og tenker, men jeg prøver å ikke dvele ved det. Jeg og min mann har det nå bedre enn på mange år. Det går an å komme gjennom det!

 

lykke til