Hvem søker du råd hos vedr. barna dine?

[blond]

Jeg har en umiddelbar respekt for dem som har mange barn og særlig om de er en del eldre enn meg. Deres mening(er) betyr mye for meg og jeg kjenner at jeg tar det de sier til meg på en annen måte enn dem som har vært mamma like lenge som meg, eller kortere.

 

Også dem som er fosterforeldre har jeg en umiddelbar respekt for fordi de sitter på erfaringer som jeg ikke har. Jeg tenker at de kan noe som er nyttig for meg å kunne og at de har et perspektiv på ting som jeg kan lære av.

 

Jeg kjenner også at det gjør noe med meg å vite at andre har strevd med å få barn og så klarer det. Eller folk som har adoptert. Jeg tenker at de sitter på verdifull erfaring som kan endre mitt syn på en del ting.

 

Jeg både glad og takknemlig for flerbarnsmødre-/fedre som deler sine erfaringer med meg uten å bli belærende eller nedlatende, men som gjør det av respekt og et ønske om å hjelpe til.

 

For ikke å glemme alle aleneforeldre som evner å holde familien sammen samtidig som de jobber med sin egen sorg og savn.

 

Jeg kjenner meg ydmyk og full av respekt og beundring for alle som kan så mye.

[Anonym bruker]

Ehhhhh???? så alle som er yngere enn 34år ser du på de som om de ikke kan noe eller ikke har erfaringer da hvis de ikke har adoptert osv??

jeg er 26år og har 3 barn.. men har ikke adoptert eller noe av det du skriver..

hadde ikke hørt på meg om jeg hadde kommet med ett tips du da??

 

Dette var faktisk noe av det dummeste jeg har lest..

 

Har ei kusine som er 18 år å har en sønn, hun er like flink som ei venninne jeg har på 32..

Hun på 32 ville ikke ha barn før hun var 30, hun var ikke interesert i barn, mens hun på 18 kan faktisk mere enn hun på 32.

[Trollkatt]

Anonym, du burde lese innlegget til blond en gang til, siden det tydeligvis gikk litt fort første gangen.

 

For å svare på blond, så har jeg i grunn ingen som kan gi meg noe særlig med råd. Vi var de første av alle i vår omgangskrets som fikk barn, nå har jeg like mange barn som våre foreldre, og jeg kjenner bare ei som har fire barn. Hun er dessverre temmelig håpløs på barneoppdragelse o.l, så henne spør jeg ikke om råd

 

Er enig i at folk i en litt annen situasjon ofte har erfaringer vi andre kan nyte godt av. Før jeg fikk barn selv, snakket jeg mye med en (tidligere) kollega som hadde adoptert to barn pga infertilitet. Det var veldig interessant. Litt av et slit og en prosess i forhold til meg, som blir gravid bare jeg vifter litt på dyna.

 

[Sånn kan det gå]

Er så "rar" at for min del har jeg faktisk aldri følt noe behov for å be noen om råd i forhold til ungene. Sunn fornuft har jeg selv og den funker utmerket.

[~~DoraDora~~]

Jeg søker råd hos mine foreldre. De gjorde en utmerket jobb med øss tre søsken

 

Ellers søker jeg råd hos mine venninner, uavhengig av om de har barn eller ei, hvor gamle de er spiller heller ingen rolle. Jeg tror folk kan ha fornuftige tanker om barneoppdragelse, selv om de ikke selv har barn.

 

Det meste jeg vet om barneoppdragelse, visste jeg lenge før jeg fikk egne barn... ))

[Fru HottenTott♥♥]

Som regel høre jeg på min og samboern sin sunne fornuft. Men er det noe vi er litt i tvil om, kanskje usikre begge to så er mamma kjekk å ha. Eller andre med små barn. Men de fleste jeg kjenner med små barn er like gamle som meg, og noen ha helt annen oppfatning om ting enn vi ha - barneoppdragelse osv.. Så dem spør jeg sjelden, men snakker mye med min svigerinne og broren til han jeg bor med.