Krangling etter en har fått barn...

[Anonym bruker]

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært i et så godt forhold før, som det jeg har med min samboer. Vi er veldig like og trives i hverandres selskap..

Så får vi vår etterlengtede baby og etter det så har det vært småkrangling opptil flere ganger i uken. Før jeg ble gravid hadde vi så og si aldri kranglet. Det var i alle fall ikke noe som skjedde ofte.

 

Jeg er forbanna, frustrert og lei meg. Jeg får vondt av den lille som ikke har skyld i noe.

Det går ikke utover baby, men jeg får allikevel vondt av småtten.

 

Vi har en avtale om å stå opp med småtten annen hver natt, for han får kun mmerstatning. Men jeg begynner å revurdere den avtalen.

 

Han er sur og grinete om dagene (min samboer), og må sove en time eller to hver dag når han har stått opp om natten.

 

Småtten våknet kl 6 imorges og nå har samboeren lagt seg for han er HELT knust i kroppen.

Han har jo så og si sovet hele natten!! (siden kl 01 ca)

 

Nå skal det også sies at samboeren min er sykemeldt og går hjemme slik som meg, så han er ikke trøtt etter jobb for å si det sånn...

 

Så nå lurer jeg på om jeg bare skal si til han at jeg skal stå opp hver natt. Kanksje han blir blidere av det. Men det er jo igrunn ikke rett det heller.

 

Er egentlig steik forbanna for øyeblikket, og har mest lyst til å begynne å gråte. Det var ikke sånn det skulle bli når vi fikk baby.

[Gjest]

Noen mennesker har mer behov for søn enn andre og er han sykemeldt så er det vel for en grunn?

 

Jeg har taklet mye nattevåk første 5-6 mnd med baby hver gang fordi kroppen min er innstilt på det, men ellers tåler jeg svært dårlig å få mindre enn 6-7 timers søvn pr natt, og de timene bør være sammenhengende. Jeg tror kvinner er mer egnet til nattevåk den første tiden enn menn er av biologiske årsaker, men at det siden normaliserer seg igjen. Hos oss tåler mannen mindre søvn enn meg generelt sett, så det er han som pleier å ta ungene dersom en eller flere av dem våkner av ymse grunner, og også mest han som står først opp med dem. Da er jeg mer uthvild og dermed også blid og en god mor og han klarer seg fint, bytter vi er han omtrent som til vanlig, mens jeg er hissig, gretten, trøtt, verker i kroppen av søvnmangel osv.

 

Om han trenger natten for å fungere så ville ejg gitt ham den, men helelr forventet at han stod opp med bayen så kunne du sovet litt ekstra da i stede. Eller en annen løsning som fungerer bra for dere. Det viktigste er å finne som som ordner seg til det beste for alle.

[Anonym bruker]

Ja men nå har det seg sånn at om jeg står opp om natten/tidlig morgen, så holder jeg meg som regel våken utover dagen. Har en datter på 8år som skal på skolen og en stedatter på 4år i tillegg. Og har vi alle ungene her så er det ikke akkurat rolig eller så mye tid til soving når de har våknet.

 

Han er sykemeldt for senebetennelse. Det har jeg også. Så vi stiller vel likt der. Forskjellen er at jeg er i mammaperm...

 

Jeg vet ikke hvem av oss som trenger mest søvn. Bare vet at jeg er ganske så frynsete i kropp og sinn for tiden.

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min har også kranglet noe enormt mye etter at småtten var født. Jeg tror det er veldig vanlig, og sikkert et resultat av å være litt ekstra sliten. I tillegg er vi uenige om det meste..heh..Heldigvis elsker vi hverandre!!

[Anonym bruker]

Ja det er etter man har fått barn man ofte ser hva mannen er god for. Mange menn syns det blir for mye stress og ansvar og forsøker etterhvert å lure seg unna. De har ofte noe de må gjøre akkurat i leggetiden, har en hobby de bare må holde på med osv. De trekker seg rett og slett unna!! Høres ut som at din mann begynner allerede nå å vise seg som en slik en. Og du vurderer allerede å la han slippe unna fordi han er sur og grinete!! Gjør du det, så er det det samme som å la han melde seg ut av det som er tungt med å ha barn og ta alt ansvaret på deg selv. Er det slik du ønsker det i maaaange år fremover???

[Anonym bruker]

NEi jeg vil ikke ha en som lurer seg unna framover, men grunnen til at jeg vurderer det er jo for å slippe kranglingen..

Det værste jeg vet er krangling.

Denen gangen har til og med jeg snakket til han flere ganger og jeg får bare korte svar. Jeg laget rundstykker og egg. Han spiste men sa ikke takk for maten.

Og når jeg spurte hvor lenge han hadde tenkt å gå uten å snakke med meg, så fikk jeg som svar at han snakket jo til meg..

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅ mannfolk!!!!!!

 

HI

[Gjest]

Nei jeg vet det ikke er lett. Har 3 små barn selv fra 1-6 år, men ut i fra hovedinnlegget virket det som om det var deres første baby, derfor forslaget :-)

 

Selv har jeg vært forskånet for å krangle med mannen om sånt, vi har hatt en enkel deling på det at jeg har tatt omtrent alle netter når de var små (under 6-7 mnd) og han de fleste etter.

[Anonym bruker]

Men jeg vet jo at vi blir venner igjen til slutt...bare denne tiden når vi går hver for oss og sturer som er skikkelig frustrerende.

Og jeg måtte bare få ut litt frustrasjon.

 

HI

 

PS: nei jeg nevnte jo ikke at det var opptil 3 barn i huset til tider, så skjønner forslaget ditt

[Anonym bruker]

Når du er blitt mor er hormonene i kroppen slik at du lettere skal våkne av ungen din og sover dypere den lille tiden du sover. Slik har ikke mennene det. Om han er sykemeldt og har senebetennelse trenger han vel søvn og ro slik at kan skal bli frisk og komme seg tilbake på jobb. Du skal sikkert være hjemme i mange mnd og har god tid på å bli frisk og komme deg etter din senebettenelse. Har du vært hos legen for det?

Jeg syns dette ikke er noe å krangle om.

[Anonym bruker]

Huff, ja skjønner du syns det er nesten enklest å la ham sove nå og slippe. Og at krangling ikke er noe du ønsker. Tror likevel ikke at det beste er å gjøre nattevåkingen selv nå, for å slippe. Det blir å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Du belønner han bare for å være sur og grinete da. Han lærer seg at bare han krangler litt med deg, så gjør du heller tingene selv og han slipper.

 

Du får forsøke å snakke til ham. Si hvordan du forventer at dere skal ha det. Og at er dere enig om en fordeling får han jammen meg forholde seg til den uten å la det gå negativt utover deg!! I form av at han er sur og avvisende. Det er dårlig gjort av ham, å oppføre seg slik etter at dere har fått baby sammen. Begge er sliten og begge må stille like mye opp.

[Anonym bruker]

det er jo ikke rart man begynner å krangle etter man har fått baby hvis man skal være så egoistist! jeg syns nå det er mamman sin jobb jeg å stå opp om natta. selv om babyen bare spiser mme, så er det naturlig at mamman mater. hvis du er grei og lar manneen din sove ut om natta, vil han nok være grei tilbake å stå opp med babyen så du får breie deg i senga noen morninger. det er jo ikke det som er viktig, at siden jeg gjør sånn, må du gjøre sånn osv.. det er liksom om og gjøre at man skal være likestilte og ikke gjøre alt selv. jeg tror det jeg at om man har den innstillingen at man vil gjøre mest mulig for at den andre skal ha det bra, og glede han, vil han gjøre det samme, og man har det bedre sammen.

[Anonym bruker]

HA HA.... Noen som lever her etter tradisjonelle kjønnroller skjønner jeg!! Selvsagt skal man gjøre ting for den andre parten i et forhold. Og ønske at de skal ha det bra. Men å komme her å si at det er naturlig at mammen mater når de gir mmme er jo latterlig!! Er jo tydeligvis ikke det HI ønsker.

 

Og jeg har ikke tro på at mannen blir å sette så utrolig mye pris på at hun gjør alt om natten og lar ham sove, at han gjør masse om dagen. Han vil sikkert ta deg som en selvfølge og forvente at hun gjør det meste med baby på dagtid også. Han viser tross alt umoden oppførsel ved å straffe HI for at han også må ta ansvar om natten. Det hadde han ikke gjort om han ønsket å gjøre gode ting for henne også i denne slitsomme perioden.

[Anonym bruker]

Takk for den anonym kl 13.57

Nei han gjør ikke særlig om dagen heller. Jeg må spørre han om han kan mate eller skifte bleie om jeg ikke bare gjør det. Som om han ikke kunne gitt han mat eller skiftet bleie like naturlig som meg.

Det er også jeg som vasker klær og rydder det meste.

Han er flink til å lage middag, men roter så sinnsykt på kjøkkenet (tror det gjelder mange mannfolk da) at jeg hadde brukt kortere tid på matlaging enn å rydde etter han.

 

Akkurat nå er det ikke våkennettene vi krangler om heller. Men jeg tror grunnen til mye krangling er våkennettene.

 

Vi begynte med en diskusjon om ungene igår. Jeg skal på kino med eldstejenten idag (vært avtalt lenge) og se mamma mia.

Denne filmen vil ikke hun på 4år skjønne hverken handling el hva de sier.

Så da ville han finne på noe med henne imorgen.

Jammen flott sier jeg, så får dere kvalitetstid sammen. Gå på kafe feks og kose dere. Eller der ekan leie en film og kjøpe noe digg ikveld når vi er på kino.

 

Nei han tenkte å gå på lekeland med henne imorgen.

Jammen da kan det jo hende hun eldste blir lei seg om hun ikke får være med.

Jammen hun får jo gå på kino sier han.

Jammen jeg kan godt ta minstejenten med på kinoen, men jeg tror ikke hun vil synes det er så gøy.

 

Jeg mener det ikke er det samme som at de skal på lekeland. Det vil jo garantert eldstejenten synes er gøy....og der var diskusjonen igang.

 

Men snakket med eldste imorges og hun synes det var greit at de gikk på lekeland uten henne siden hun skal på kino.

 

Så går jeg hjem og sier dette til samboeren, men han er like sur i trynet.

Er det meg eller burde ikke den diskusjonen vært over for lenge siden???

Helt meningsløst.

 

Sorry nå ble det langt dette her, men "krangelen" blusset opp igjen nettopp isted...