Trenger råd ang samvær, samme som inne på aleneforeldredebatten

[Vilde*]

For å gjøre en lang historie kort;

Bodde sammen med pappaen til jenta og babyen i magen fram til nylig, da han ba oss flytte ut, fordi han var ikke klar for å være pappa, han ville nemlig være fri.

Nå skal vi altså bestemme ang samvær og slikt på tirsdag. Han har ikke vist interesse for hverken jentungen eller babyen i magen etter at vi flyttet ut. Hørte via felles venner at han regnet med at han måtte ha dem annenhver helg, og ja han brukte ordet "måtte"

 

helt ærlig har jeg ikke lyst til at han skal ha samvær i det hele tatt, han har oppført seg som en dritt de siste ukene, og han er tydeligvis ikke kjempegira på det selv heller... Men han har vel krav på det siden han ikke har gjort noe "galt" , altså han har aldri truet, slått eller noe sånt. Finnes vel ingen lov mot idioti =S

 

Hva sier og gjør jeg når vi er der?

Hva har dere med "uinteresserte" barnefedre avtale om når det gjelder samvær?

[skorpionfruen]

Huff er utrolig vanskelig å gi tips når man ikke kjenner mannen. Men så fremst han tar vare på barna så vil jeg for din og barnas del anbefale deg at far får ha barna. Du får et pusterom, de får bli kjent med pappaen sin. Men kan han ikke ta vare på den stiller saken seg hekt annerledes. Du kjenner jo fyren så dette kjenner du vel på magefølelsen. Bare det at han ikke har vist interesse for barna siden du flyttet ut er skremmende. Han er like mye pappa som du er mamma. Vanskelig dette, du får se hva han mener og ta det derfra kansje?

[Vilde*]

Altså, han har vært en god pappa, bortsett fra de siste månedene før vi flyttet fra han. Han begynte på en måte å "miste interessen" om jeg kan si det slik..

Jenta har aldri lidd noen nød når hun har vært med han, men heller aldri vært alene med bare han i mer enn to-tre timer i gangen....

Vanskelig dette, men det er nok greit som du sier at jeg må høre hva han sier selv og ta en standpunkt ut i fra det....

Takk for svar!