Hvordan forholde seg rolig...

[Anonym bruker]

Det er jammen ikke lett.. hver dag står jeg opp med ønske om å ikke bli hissig og provosert av barna, samtidig som jeg gleder meg til en ny dag med mine to barn. Jeg er gravid og "alene mor" på mange måter selv om jeg har samboer. Jeg og min eks har delt ansvar for våre to barn. Min nye samboer jobber kveld så jeg har ansvaret alene for de meste parten av tiden. Jeg sliter med bekkenløsning og kort lunte, jeg er trett og sliten hver kveld, det er ett ork å lage kveldsmat til de, en utfordring å få de opp på badet, samtidig som jeg har fokus på de hele tiden, at jeg skal gi dem en trygg og god oppvekst. Før da jeg bodde med faren deres følte jeg at vi begge ga av oss 50%, var begge heime tok begge ansvar og utfyllte den andre. Nå gir jeg 110 % hele tiden, prøver og tror jeg gjør det ihvertfall. Det er når kvelden siger på det er verst, da har jeg kansje vært ute med de å lekt, lest for de, gjort husarbeid, hjelpt til med lekser og kynnerne er verst om kvelden. Jeg tåler så å si ingenting provokasjon fra deres side. Jeg forklarer om igjen og om igjen at mamma er sliten fordi hun bærer på en baby som blir større og større inni magen min, jeg sier det som det er, at de må være snille å legge seg fint til å sove, jeg gjør leggetiden fin for dem, gir dem mye oppmerksomhet og leser. Eldstemann er stor nok til å skjønne hva det betyr å ta hensyn, han er empatisk på mange områder så han skjønner hva jeg mener. I går ville han ha vann,jeg sa han kunne gå på badet å drikke fra springen,han ville ha glass å drikke av, jeg sa at jeg klarte ikke å gå ned på kjøkken å hente fordi jeg hadde vondt i ryggen. Han respekterte ikke svaret mitt og jeg eksploderte i sinne. Han blir jo redd, jeg skjønner han jo, men likevel så mener jeg han bør forstå hvorfor jeg ikke kunne gå ned, jeg sier at jeg er sliten og blir sinna når de ikke hører på meg, at det er de voksne som bestemmer osv. Jeg beklager at jeg blir sint og sier jeg blir sint fordi jeg blir sliten av alt maset og at han ikke kan høre på det jeg rolig sier til han.

Er jeg helt ute å kjøre? Er det noen som kan gi meg noen tips??

[Anonym bruker]

Jeg tror du skal være forsiktig med å "skylde på" babyen i magen. Det kan føre til sjalusi mot babyen også etter at den er født.

 

Ellers har jeg ingen andre råd, jeg var helt lik i mitt andre svangerskap... Trøsten er at det går over!

[Anonym bruker]

At du blir sint f.eks. på et skolebarn som ikke respekterer svaret ditt, er vel ikke stort å gjøre ved. Men prøv å finne løsninger på praktiske problemer i rolige stunder.

 

ETTER at eldstemann var blitt skremt av ditt sinne, hadde dere vel en rolig prat. Da kunne dere funnet ut at det er lurt å ha et vannglass på badet eller på rommet hans eller innen rekkevidde for ham selv på kjøkkenet. Hvor synes han det ville være lurt å ha et glass han kan hente selv?