Twintipp og himmelblå Skrevet 28. august 2008 #1 Skrevet 28. august 2008 Hvordan er det mulig tenker jeg? Kommer man alltid til å ha en "forkjærlighet" for barn nr. 1, men bare ikke tør si det høyt? Kan ikke fatte at det går an å oppleve en slik kjærlighet en gang til, da kommer vel morskjærligheten ut av huden:o) Tok det tid før dere fikk samme følelser for barn nr. 2?? Og har dere dårlig samvittighet for at eldste må dele oppmerksomheten?
Gjest ->>- Skrevet 28. august 2008 #2 Skrevet 28. august 2008 Næh, det er egentlig bare jug. Lissom atte.
UnePune äntligen hemma! Skrevet 28. august 2008 #3 Skrevet 28. august 2008 Ja, ikke noe problem. Tillogmed nok kjærlighet til nr 3 =P Morsfølelsen kom vel ikke helt med en gang på noen av de, men den kom =) Har ikke dårlig samvittighet - har plass til mange på fanget her!
Lykke X 4 Skrevet 28. august 2008 #4 Skrevet 28. august 2008 JA!!!!! Det går helt fint an! Du kommer til å ha kjærlighet nok til begge Husker jeg lurte på det samme da jeg venta nummer to. Men følelsen var der fra dag en. Like glad i dem begge!!!! Men har litt dårlig samvittighet for den første innimellom, fordi den minste krever mer oppmerksomhet. Men da pleier jeg å tenke at nummer 1 også fikk all den oppmerksomheten da han var liten, og det samme fortjener nummer 2! Det er viktig å sette av litt spesiell tid til den eldste.
Twintipp og himmelblå Skrevet 28. august 2008 Forfatter #6 Skrevet 28. august 2008 Er oppriktig redd for at jeg ikke vil bli like glad i et fremtidig barn. Selv om jeg jo tror det. Men, det er vanskelig å se for seg. Godt å høre at det det finnes kjærlighet for dem alle da:) Hi hi, ja du har jo 3:o) Er en person som må vite og synse masse før jeg foretar meg stor valg her i livet:o) Skummelt å tenke på at vi har bestemt oss for nr. 2 etterhvert:-p
Twintipp og himmelblå Skrevet 28. august 2008 Forfatter #7 Skrevet 28. august 2008 Takk for fine svar!) Redd jeg får helt hetta om følelsene ikke kommer med engang.. Tok et par mnd. før jeg fikk de med første også.
Sjokoladekaka Skrevet 28. august 2008 #8 Skrevet 28. august 2008 Husk at lykke og glede veks om det delast;) Slik som sorg minkar om ein delar den.... Ein har kjærleik for så mange som ein vil, på kvar sin måte. Men sine ungar elskar ein ubetinga, samme kor mange det er:)
Lykke X 4 Skrevet 28. august 2008 #10 Skrevet 28. august 2008 makken, så vakkert sagt! Det er sant det du sier
Gjest Skrevet 28. august 2008 #11 Skrevet 28. august 2008 Husker jeg bekymret meg MYE for dette før vi bestemte oss for å prøve og helt i begynnelsen av graviditeten. Men nå tror jeg ikke det vil bli noe problem lenger Kjenner jeg er utrolig glad i lille frøkna i magen allerede, og på mange måter er det faktisk mer spennende denne gangen og jeg gleder meg mer nettopp fordi jeg vet hvor utrolig det er å bli mamma. Er så utrolig spent på hvordan hun ser ut og hva slags personlighet hun har kanskje hun er heeelt motsatt av Natalie osv. Tror det skal bli utrolig deilie å være tobarnsmamma
UnePune äntligen hemma! Skrevet 28. august 2008 #12 Skrevet 28. august 2008 Alltid skummelt å planlegge barn! Heldigvis var førstemann et "uhell", ellers hadde vi vel ikke vært i gang ennå =P Når vi skulle bestemme oss for nummer to blei vi helt rare - synes det var skummelt og lurte på hvordan vi skulle takle det - MEN vi klarte oss jo bra med første =) Trur man bare må hoppe i det.
Monajenten Skrevet 28. august 2008 #13 Skrevet 28. august 2008 Jeg fikk morsfølelsen for minstemann mye fortere enn for største, for med andre visste jeg hva jeg gikk til og hvor utrolig det var.
Gjest Skrevet 28. august 2008 #14 Skrevet 28. august 2008 Jeg synes det har vært mye enklere å få "den gode feelingen" for barn nummer to enn med nummer en. Og jeg nyter mye mer hver lille skikkelige babyting. Synes faktisk det er skikkelig stas å bare se på at hun holder på med hendene sine fordi hun er i ferd med å skjønne åssen de virker. Hadde ikke den samme roen og tålmodigheten med nr 1.
Leirha Skrevet 28. august 2008 #15 Skrevet 28. august 2008 Ååå.. Det det vet jeg svaret på.. JA!! Trodde selv at det ikke var mulig. Det er nesten 11år mellom mine to, og har vært mye alene med eldste, har utrolig tette bånd. Så hadde ikke så mye forventning da jeg skulle få nr2. Men me nr1 så tok det tid å vene seg til tanken på å være mor, morskjærligheten kom ikke med engang. Med nr2 så traff det meg ihjerte da jeg så lille krabaten. De var sterkere enn første gang, er det mulig? Ikke bekymre deg, dete r ikke snakk om å dele kjærligheten eller oppmerksomheten. Du får et nytt lager kjærligheten til den nye, tar ikke av den du har til førstemann. Ønsker meg 1000 barn Hehe..
Jeg har nå 2 sjefer i huset. Skrevet 29. august 2008 #16 Skrevet 29. august 2008 Vi fikk andremann for 6 mnd siden. Og er like glad i han som han på snart 4 år. Hvis noen hadde spurt hvem jeg var mest glad i hadde jeg ikke kunne sagt en av de. Er like glad i begge barna mine. Tenkte også det samme som deg når jeg gikk med han i magen. Men ble glad i han ganske fort etter at han kom. Tror nok de fleste har det sånn.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå