Jeg kommer til å bli evig singel!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Har vært det i tre år nå, og begynner å miste håpet nå faktisk... Har alltid tenkt at, nei nå er han nok rett rundt hjørnet, men neida tre år!!! Herregud som jeg savner en mann, det og være to, og alt det positive det bringer med seg... Mye positivt med å være alene og, men nå klarer jeg ikke fokusere på det lenger...Kjenner jeg begynner å bli desperat asså.... Er 29 også, og vil ha flere barn, har bare ett... Men vet at jeg kan ikke ta til takke med annet enn den som får meg til å føle at "dette er bare riktig, ingen over og ingen på siden". Men det ser jo ut til at det aldri skal skje iallefall.....Han dukker jo aldri opp..... Hva tror dere, forblir jeg evig singel eller??

[Anonym bruker]

Nei, det tror jeg ikke:) Men det kommer an på om du kommer deg ut og får vist frem for verden hvem du er,-Gjør du det?

Jeg traff forøvrig min på nettby jeg da..var ikke på sjekker'n, det bare skjedde!

[Anonym bruker]

Ja jeg er stort sett på byen annenhver helg, det gjør det hele enda verre... Ikke en sjel i sikte liksom,,, Har jo hatt litt smått på gang med et par i løpet av disse årene, men det har ikke endt i noe,,, Er derfor jeg kjenner jeg begynner å gi opp, siden jeg er så mye ute som jeg er, og aldri treffer den rette liksom.....

 

 

 

 

HI

[Anonym bruker]

Okei, bra du kommer deg ut ihvertfall:)

Men, tviler på at du kommer til å treffe "the one" på byen.

Jeg vil råde deg til å møte nye folk i andre sammenhenger..evt kjente av kjente osv. Det er som regel sånn det skjer...

[Anonym bruker]

Ja jeg vet det er størst sjanse for å treffe noen utenom på byen liksom... Men problemet er at jeg er ikke så veldig sosial utenom når jeg er på byen,,, Eller det vil si det begrenser seg til familie, og venninebesøk, og er ikke akkurat mange potensielle der.... I og med jeg er alenemor har jeg ikke så mye fritid heller... I helgene når jeg ikke har fri sitter jeg som regel hjemme...

[lana<3]

Har du prøvd speeddating, singeltreff, eventuelt lage deg en profil på en av date sidene? Når det har gått så lang tid så tror jeg man må gå litt mer aktivt inn for å treffe noen enn å bare gå på byen.

 

[Anonym bruker]

Ja jeg har hatt profil på match.com i åtte, fikk sikkert nærmere 1000 henvendelser i løpet av de 6 mnd, men jeg syntest ingen så ut til å være den rette, så jeg møtte ingen av dem... Desto mer grunn føler jeg jeg har til å gi opp håpet liksom,,,, Huff....

 

 

 

 

HI

[Anonym bruker]

Hva med en profil ¨på nettby?

 

Jeg "traff" min utkårede der...og jeg var ikke på leting en gang ;p

[Anonym bruker]

Du er bare singel så lenge du ønsker det selv. Men veldig viktig at du tar vare på egeninterresser og dyrker dine hobbyer. Vær fornøyd med deg selv, og enhver mann som ser at du er fornøyd og stolt av deg selv kommer til å falle pladask!! Menn elsker selvstendige kvinner som vet hva de vil, og ikke gir seg hen med det samme.

 

Tenk å havne i et forhold, og ikke lenger vite hvem du er?? Da ville jeg valgt singel enhver dag.

[Anonym bruker]

Ja kanskje det hadde vært noe, men jeg er litt sær, vil ikke ha noen som bor langt vekke, for å flytte fra hjemplassen min blir ikke aktuelt,,,, Ikke rart jeg ikke finner noen heller, for de skal liksom være sånn og sånn og sånn,,,, Og jeg klarer ikke gi noen en sjanse heller, for jeg føler liksom det må klaffe med en gang liksom.....

 

 

 

 

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg var singel i 4 år og tenkte og følte akkurat som deg. Alene med 2 skolebarn i en alder av 26.. Ikke akkurat det beste utgangspunktet. Og når man i tillegg har en tendens til å falle for menn enten på samme alder eller 2-3 år yngre.. Hvor mange i den kategorioen vil ha et kvinnfolk med barn?

 

Men så var han bare der helt plutselig. Verdens mest fantastiske mann i mine øyne. Han er 3 år yngre enn meg men mer moden enn mange eldre jeg har møtt. Og nå venter vi vårt første barn sammen. Og vi vet at vi virkelig vil leve med hverandre livet ut (klisjé, urk, osv) og gifte oss og hele pakka Så det er aldri for sent!

[Anonym bruker]

Jeg traff samboern min på Blink for snart seks år siden. Jeg var ganske nyinnflytta i byen han er fra. Begynte bare med vanlig skravling, møttes etter et par uker og det var full klaff:) Vi ville nok ikke møtt hverandre på byen, for den gangen hadde vi barnefri hver våre helger. Vi gikk jo ut på samme sted, men det hadde vi jo kunnet fortsatt med til evig tid uten å møtes.... På Nettby kan du jo søke opp hvem som bor i rimelig nærhet av der du bor...

[Anonym bruker]

Her tok det 3 år:-) plutselig en dag var han der....det er nemligsånn at det fra et minutt til ett annet...så har du møtt han. Det kan være i butikken, på bussen, gjennom et kurs du tar, på kino, på narvesen, på nettet, på danskebåten. det beste er vel å ikke tenke på det HELE tiden men fylle livet med ting som gjør deg lykkelig. Lær deg noe nytt de kvelden du sier du sitter inne:-) google noe på nettet feks..Kos deg med livet du er ung og fin:-)

 

Lykke til deg:-)

[Anonym bruker]

Misunner deg, HI. Jeg skulle gjerne skrudd tiden tilbake og vært alene med barna mine.

[Anonym bruker]

I dag treffer du mannen i ditt liv! Bare vent, jeg vet jeg har rett!!!

[Anonym bruker]

 

jeg var over 30 da jeg traff mannen min.

vi har to barn og er lykkelig gift.

 

den beste mannen i verden.

 

er sikker på at du treffer en.

 

 

 

ps. jeg har ei singel venninne som dater hele tiden. hun treffer dem på

match og en annen plass på nettet...

[Anonym bruker]

For det første må du slutte å lete så veldig!

Enig med de andre her. Svært sjelden man møter den rette på fylla Jeg møtte også min på nettby... Var heller ikke på utkikk etter kjæreste, jeg skulle være single, jeg Men sånn kan det gå!

 

Skjønner at du blir utålmodig, men du må slutte å være på utkikk hele tiden. Du blir for kritisk av det.

[trillemamma]

He he, dette kunne vært meg for to år siden. Singel i 4 år, fortvilet og ensom. Var begynt å bli kynisk etter å ha truffet en og annen idiot. Var lei av å treffe gutter på byen som jeg aldri så mer til.

Ja, også den nettdatingen, kjemien er perfekt når vi kommuniserte via pcen, synd det ikke fungerte like bra face to face.

 

Så, for to år siden traff jeg han, eller han så meg. Vi var på samme fest og siden den gang har det tatt seg gradvis opp.

Nå sitter jeg har med samboer, storebror har fått en fantastisk stefar og vi har fått en liten baby i hus.

 

 

Ikke gi opp ennå, plutselig står drømmemannen der. :-)