Jeg vil så gjerne ha et barn til!

[peakabo]

God kveld alle her inne, jeg er ei dame som har ei nydelig datter som har blitt tre år. Kjenner no at jeg er klar for å få et barn tilo men hva skal man gjøre når min kjære mann ikke vil ha noen flere...... trudde altid at vi kom til og få ihvertfall 2 barn men no etter at dattera vår har blitt så flink og selvstendig så føler han at han ikke har lyst på noen flere. Synes vi har det bra som vi har det.

 

Selvfølgelig er alt fint no og koselig med god tid og krefter til jenta vår men jeg kjenner meg såååååå klar for et barn til. Og barnet kommer jo ikke akkurat med storken heller da. Kan jo ta et år før man ensgang blir gravid så skal man jo være gravid og i ni måneder.

 

Hva kan jeg gjøre, er jo dessverre sånn at mannnen bestemmer visstnok det der. Når jeg nevner det så kommer det bare et nei og så snakker vi ikke mer om det. Kjenner jeg blir lei meg og føler at jeg ikke kan nevne det noe mer. Det er vell bare sånn eller? Vi har stabil inntekt faste jobber hus og bil og er vell ingenting som tilsier at vi ikke har både rom og ork for et barn til. Om det ikke hadde vært for en mann som sier nei.......

[*En jente, en til i vente?*]

Hei

 

Jeg ville latt spørsmålet ligge litt i luften.

 

Dersom han ikke endrer mening etterhvert som tiden går så hadde først gått i meg selv og spurt hva som var viktigst for meg. Var det gleden over flere barn som var det viktigste hadde jeg gitt han et ultimatum. Hadde det vært andre veien at han var viktigere enn flere barn hadde jeg forsatt det livet vi har.

 

( Jeg hadde nok i mitt slue sinn tatt han med til venner som nettopp hadde fått barn eller til stadighet dratt opp ting som ville fått han inn på tanken )

[Gjest]

Jeg ville bare gitt han beskjed om at dere skal ha et "møte" om temaet den og den kvelden også prøvd å diskutere det på en saklig måte.

Du kan j spørre han hvorfor han mener at hans ønsker er så mye viktigere enn dine at han ikke gidder å tenke på saken engang?

 

Det sies jo at man aldri angrer på de barna man fikk, bare de man ikke fikk så derfor synes jeg personlig at personen som ønsker et barn til stiller sterkest i en sånn situasjon.

[peakabo]

Tusen takk for svarene, vi har snakket litt om det, eller det vil si jeg har forklart litt hva jeg føler og prøver og gi han litt tid til og muligens venne seg til tanken.

 

Så får jeg se hva han føler om en stund kanksje....

 

 

[shari_z]

Jeg hadde det det samme som deg. Sterk ønske om søsken til datteren min og en mann som følte at datteren var nok. Jeg prøvd i mange år å ta dette opp med ham og kom ingensteds. Ikke kunne jeg jukse med p-pillene heller, hadde fått dårlig samvittighet for det. Begynte virkelig å stresse med dette i og med at jeg er en moden mamma og tiden går bare fortere, da han helt plutselig en dag i januar sa at kanskje vi burde fått en til. Nølte ikke med å komme i gang og er nå 35+4 i dag. Datteren er 7 år, så det blir nesten som 2 enebarn, men jeg er så glad. Han er også veldig lykkelig nå, og jeg slipper å bekymre meg om hvordan han kommer til å ta det siden det var jo han som bestemte. :-)

 

Vet ikke om dette hjelper deg akkurat, men ville i hvert fall si at du ikke er alene. Du vet aldri når mannen din kommer til å forandre meningen, og når datteren din begynner å spørre etter en søster eller bror, kanskje begynner han å tenke litt anerledes.