Ødelagt ferie pga av svigermor

[Anonym bruker]

Foreldrene til min mann har et hus i Syden. De har utallige ganger sagt at vi kan bruke huset så mye vi vil. Vi reiste dit i sommer med barnet vårt på ett år og meningen var at vi skulle være der i 2 uker.

En måned før vi reiste, spurte svigermoren om hun også kunne være sammen med oss noen dager. Mannen min ville være snill og sa ja, med mitt samtykke.

Oppholdet ble ganske kort på oss. Svigermoren demonstrerte at det var hun som bestemte i huset. Og når jeg ba henne om å dempe stemmen sin når barnet mitt hadde sovnet, ville hun ikke det. Hun ba oss etter hvert om å flytte på hotell. Hun sa dette 3 ganger (også til meg) og kom med telefonkatalog til mannen min slik at han skulle ringe og bestille hotell.

Jeg følte at hun ville kaste oss ut og vi dro.

Har dere noen råd om hvordan jeg skal forholde meg til henne? Jeg har ikke hatt kontakt med henne siden hendelsen. Hun har sendt sms og ringt meg. Hun later som om det ikke har skjedd noe i meldingene hun har sendt...

[Anonym bruker]

Hva sier mannen din om denne saken? Dette var rett og slett hårreisende å lese! Hvor mye måtte ikke dere betale ekstra+ at det var hun som vlle bli med dere! Jeg ville snakket med mannen din om jeg var deg om hvordan dere skal gå rfem. Jeg ville foreslått at dere har is i magen og venter til hun kommer med en skikkelig og ydmyk unnskyldning! Og tar hun ikke hintet, så ville jeg bare la henne smake sin egen medisin en stumd. stenge henne ute litt. Ikke for alltid, men så hun forstår hva hun har gjort. Makan til kvinnfolk!

[Anonym bruker]

Sånn er svigrmora mi også. Hun bosser oss rundt tilogmed når hun er i vårt hus. Jeg har begynt å bli fysisk kvalm når hun er på vei hit for hun er så kritisk mot meg. Hun later igså som ingenting etterpå, og det gjør at det blir enda mer merkelig stemning. Hun sier masse negativt til meg og så sier hun til alle andre at det er jeg som er slem med henne når jeg ikke har lyst til å snakke med henne etter det. Det virker som jeg taper uansett hva jeg gjør.

 

Heldigvis har mannen min åpna øynene for hvordan hun egentlig oppfører seg, og har sagt ifra til henne noen ganger. Men da blir hun bare enda kjipere mot meg! Derfor har vi ikke så mye kontakt med henne lenger, og det er litt synd med tanke på kontakten med barnebarnet hennes etc..

 

Du må i hvertfall få mammen din til å vise at han tar ditt parti, for ellers blir det her vanskelig å takle fremover. det kan jeg love deg! Han må jo være flau over hvordan hun oppfører seg! Mannen min synes det går bedre nå som han ikke prøver å mekle mellom oss og dekke over for hvor dårlig hun oppfører seg lenger. Det har nok ikke vært lett for han heller, og sikkert ikke for din mann heller. Snakk med han, og sørg for at dere to er på lag, i hvertfall!

[Anonym bruker]

Mannen min er veldig flau over sin mor og han tar mitt parti.Han vet at moren hans kan oppføre seg dårlig av og til. Moren hans er veldig ensom(selv om hun har sin mann). Mannen min karakteriserer henne som psykisk ustabil, syk. På bakgrunn av dette sier han at han synes synd på henne og har kontakt med henne. Mest på telefon. Han besøker dem lite, kanskje en til to måned mellom hver gang.

Jeg, for min del, har ikke hatt kontakt med henne siden hendelsen. Jeg har sagt til mannen min at jeg ikke vil ha besøk av dem. Han forstår dette, men sier at han håper at jeg ikke vil holde på dette til "evig" tid.

Jeg synes at det var veldig brutalt av svigermor å kaste oss ut, særlig når det også var hennes barnebarn med. Og vi var i utlandet. Langt hjemmefra.....Vi betalte dyrt for turen og fikk ingenting ut den.

[mammatil3troll]

Hei!

Jeg har en sterk følelse av at jeg kjenner deg... Og at vi er i samme familie. Har du en sønn hvis navn begynner på T?

 

Uansett må jeg si at jeg støtter din avgjørelse. Psykisk ustabile mennesker er ikke bra for barn- eller voksne for den saks skyld. Jeg tror også at svigermoren din ikke forstår alvorligheten i det hun har gjort, pga at at hun er syk, og en unnskyldning kommer vel ikke med det første.

 

Det er en helt absurd situasjon å komme i, og helt uakseptabelt!! Ingen normale mennesker ville sende barn og barnebarn "på gata" i utlandet.

 

Hvis vi snakker om samme dame, har jeg slitt i mange år med å prøve å finne en balanse i ting, men det er ikke lett. Man vet aldri hvor man har henne, av og til veldig hyggelig- andre ganger forferdelig negativ og vanskelig. Og veldig egoistisk...Og hun tenker ikke på at barn ikke bør oppleve sånne ting, men bør skjermes... Vi har forsøkt å ta dette opp med mannen hennes utallige ganger, men lite skjer.. Vi har valgt å ikke unngå henne helt, men begrense samvær, og ringe før vi kommer på besøk, for å sjekke hva slags form hun er i. Dette fungerer greit.

 

Og etter mange år med mye utfordringer når det gjelder familie, har jeg funnet ut at man må ikke komme godt overens med alle... Noen har jeg et dårlig forhold til, og sånn vil det alltid være.

 

Hvis du vet hvem jeg er og vil prate så send meg en PM.

Jeg har tre gutter;)

[Anonym bruker]

Høres ut som om svigermoren din er veldig sensitiv ift irettesettelse. At det skal lite til før hun føler seg krenket, og at hun da setter seg på bakbena. At hun rett og slett tar det ille opp at du ber henne dempe seg i eget hus, selv om du nok har sagt det på finest mulig måte, og de færreste ellers ville reagert.

 

Jeg ville tatt dette opp på en mest mulig rolig måte. Spurt om hun tok det ille opp at du ba henne dempe seg, siden det er hennes hus. Kanskje hun oppfatter det som at dere ikke er takknemlige over å få bo gratis i hennes hus, at dere har tatt over på sett og vis, og har laget regler for henne, i hennes eget hus.

 

Latterlig, jeg vet, men enkelte mennesker er fryktelig dårlige til å ta den minste irettesettelse, og svigermoren din høres slik ut.

[Anonym bruker]

Herlighet for noen svigermødre enkelte har!!!

 

Hvordan du skal forholde deg til henne? Ville ikke ringt henne eller tatt kontakt før hun krøp til korset og ba om unnskyldning. For en stygg oppførsel!

[mammatil3troll]

Hvis dette er samme dama som også er min svigermor, så er det sånn hun av og til bare er, desverre. Hun er manisk depressiv og har slitt med psykiske problemer i alle år. Fokuserer hele verden rundt seg selv, og vil at alle skal tilpasse seg henne. Tenker vel i bunn og grunn kun på seg selv.

Er ikke interessert i barnebarna sine annet enn at hun synes det er gøy å sende skrytebilder av dem til bekjente pr mail. Hun har ingen nære venner som hun omgås jevnlig, og hun lever i sin egen lille verden, som stort sett er å være alene hjemme. Mannen jobber masse og er mye ute og reiser.

 

Mitt eldste barn er syv år og hun har aldri holdt han eller lekt med han...

Var egentlig bare skuffet da vi ventet en gutt og ikke ei jente...

 

Forholder meg til henne på en ok måte når vi møtes i familiesammenheng, men kunne aldri ha vært sammen med henne på tomannshånd.

Enkelte ganger klinker hun til og oppfører seg eksemplarisk til henne og være, men alt er veldig ustabilt og man vet ikke hva som venter.

 

Uavhengig av om vi deler svigermor eller ikke, vil jeg bare si at dette er langt ifra en normal oppførsel, og neste gang dere drar sydover, så gjør det alene. Ingen god ide å feriere med svigermor, selv om det bare er for noen dager...

 

Har forresten bytta nick- var aprilmamma før.

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen!