Dere som har partner som er mye eldre

[Gjest]

Tenker dere mye på at sannsynligheter er stor for at han eller hun vil dø lenge før dere? At dere mest sannsynlig må leve mange år alene?

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

I utgangspunktet ikke. Det er tolv år mellom min mann og jeg, men tatt i betraktning at han aldri har vært røyker og har vært mye mer fysisk aktiv enn sin "bedre" halvdel, ser jeg ikke bort fra at jeg kan ryke først. ;-)

 

På den annen side sniker det seg tidvis inn en liten angst for at det skal skje ham noe, ulykke eller akutt sykdom, siden hans far døde av hjernesvulst når han var i slutten av femtiårene. Er så ufattelig glad i denne mannen, at frykten for å miste ham er noe jeg må prøve å¨rasjonalisere bort. Det er rett og slett uakutellt at han skal dø før meg!

 

Da var det vedtatt! :-)

[Anonym bruker]

Ja, tenker på det av og til. Men velger å ikke fokusere på det, jeg vil uansett heller være sammen med ham enn uten ham. Men ja, jeg innrømmer at tanken er der, og det er ingen hyggelig tanke.....;(

[Mamma`n til Will& Ailo]

Ja ,det tenker jeg på ,min mann er 14 år eldre enn meg .

Men han kan jo få kreft eller omkomme i en ulykke lenge før det.

 

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Gikk litt fort i svingene. Svigerfar døde i begynnelsen av femtiårene.

 

Vi "krangler" forøvrig ofte om hvem som skal dø først. Løsningen blir vel kanskje å arrangere en felles utgang a la Thelma and Louise, eller noe. ;-)

 

Nei, fra spøk til alvor: La oss alle få beholde hverandre til vi er drittlei og det ikke spiller noen rolle hvem som ryker først!

[Anonym bruker]

Ja, selvfølgelig tenker jeg på det. vi har større alderforskjell enn dere over.

 

Men man skal ikke ta noenting for gitt her i livet...

Vi giftet oss for noen år tilbake, omtrent samtidig med en barndomskamerat av meg. Jeg husker at jeg tenkte en del på aldersforskjellen da, og "misunte" dem som giftet seg og "visste" at de ville få et langt liv sammen, og bli gamle sammen.

 

Knappe 2 år senere dør barndomskameraten min, bare 30 år gammel. Det er helt tragisk, og vi sørger fremdeles over det tapet. Men det har gitt meg en lærdom i at man må være lykkelig når man er det, ingen vet hvor lenge det varer.