Ny i 3. tri. og har tre spørsmål...

[Novemberknøttprøverigjen]

For det første: KVIFOR kjenner tydelegvis "alle" eg kjenner som har født eit så sterkt behov for å snakke med meg om sine fødselsopplevingar no når eg er gravid og nærmar meg min eigen fødsel??? Eg er ekstremt lite interessert i å høyre om det!!! Fram til no har eg høffleg høyrd på, men no bikkar det snart for meg!!!! Kva er det desse damene tenkjer på og med??? Skulle eg lure på noko er eg fullt i stand til å spørje! Og eg VEIT at det er vondt, at det kan ta frå to timar til tre døgn, at det er lett for nokon og at nokon dør av det, og at det for dei aller fleste er det ein stad midt i mellom. Ein kan revne og bli heilt tullete. Det finst mange måtar å bedrive smertelindring osb... Kan for svarte ikkje folk folk seie at det er ei spesiell oppleving og la det bli med det??? Kvifor må folk fortelje om spying og driting, banning og sverting, blod og hysteri???? Det er dritekkelt og det siste eg har behov for!!! Kan nokon forklare meg kva for merkeleg mekanisme dette er og gje meg nokon gode råd om korleis eg skal handtere det. Eg er faktisk litt redd for at eg skal eksplodere på feil person ein gong.... Og det som overraskar meg mest at folk som elles kan vere ganske så fintfølande i forhold til litt "ømtålige" til, sit i gong med den største sjølvfølge.

Eg opplever dette alt anna enn omsorgsfullt!!!

(Må berre føye til at dette sjølvsagt ikkje gjeld fødselshistoriar her på bim som ein faktisk kan velje om ein vil lese eller ikkje!! Og eg skjønar godt at ein får behov for å snakke om fødselsopplevinga, det gjer sikkert eg også. Men eg kjem ALDRI til å ta initiativ til å snakke om det overfor nokon som er gravid).

For det andre: Eg har fått smerter like over rumpesprekken i dag. Kva i alle dagar er det for rare greier? Bekkenløysing??? Der??? (Som de ser er eg i stand til å spørje om det eg lurar på).

Overskrifta seier at eg har tre spørsmål, men eg kjem ikkje på det tredje, for eg er tydelegvis distre og hormon-rasande på mine fødselsforteljande vener og bekjente....

 

 

 

[L@boline]

:-) Du spør om hva slags merkelig mekanisme som inntreffer, og det omtrent som følgende; Damer som akkurat har født har et enormt behov for å fortelle om det, gjerne igjen og igjen, ganske enkelt fordi det er en så enormt stor opplevelse på godt og vondt. Det er nok mer for ens egen del enn for å opplyse deg om hva du kan vente deg. Man har behov for å gå gjennom alle detaljer. Når du blir utplukket som passende offer til å høre på disse historiene er nok det fordi du selv er gravid og at man dermed antar at temaet vil interessere deg. Det gjøres nok ikke av vond vilje men av ubetenksomhet. Neste gang noen overfaller deg med uønskede fødselsdetaljer så får du høflig avbryte og si at du ikke ønsker for mange detaljer før du er der selv. En av de fine tingene med barselgruppe er at da kan man nettopp få tømt seg for fødselsdetaljer for andre likesinnede, og slipper å plage de som ikke ønsker å høre om spying, driting, banning, blod og revning.

 

Når det gjelder smertene over rumpesprekken har jeg ikke noe svar da jeg ikke er plaget av bekkenløsning selv.

 

Lykke til!

[Gjest amandine]

Hvis det kjennes ut som om du har gått rett på ratata på glattisen, f eks, kan bekkenløsning kjennes sånn ut, ja.......

[Gjest]

Hehehe bare vent til du har født selv det er litt snodig, men man får et enormt behov for å snakke om fødsel og baby når man har blitt mamma..

Det virker kanskje litt rart for deg i og med at du ikke har vært med på det før, MEN det kan hende at du hadde hatt godt av å høre på hva folk har å si og ta det litt til deg man kan lære mye fint fra bøker og fagfolk, men personlige erfaringer fra andre som har vært gjennom det tidligere er tusen ganger mer verdt.

Det er viktig å være godt forberedt for å få en god fødsel men om du synes det er så utrolig ubehagelig så er det vel bare å si pent ifra om at du helst ikke vil høre om sånt nå som det nærmer seg din egen fødsel?

 

Og ja, bekkenløsning kan kjennes ut som om man har slått seg litt i området rundt halebeinet.

[Novemberknøttprøverigjen]

Takk for svar, Mammatilenogenhalv. Har fått roa sinnet mitt du har nok rett i at folk antar mykje rart om gravide, mellom anna at alle fødselshistoriar bør vere av interesse, eller at alle gravide synest det er interessant å vite kva ALLE andre meiner om storleik på magen... Skal avbryte neste som begynner, og PRØVE å vere høffleg:-)

Når det gjeld råd om å ta inn over meg det andre har å foretelje som du, Mami Smurfetc... seier , så kjem eg til å bestemme når eg skal gjere det sjølv. Det er faktisk kun eg som bestemmer. Og ja, eg er interessert i å bu meg på fødsel, men på min måte, når eg er klar, og med dei menneska eg vil gjere det saman med. Det er ikkje aktuellt å gjere saman med gud og kvarmann som meiner dei med største selvfølge kan setje i gong å belære meg!

Det er ikkje vanskeleg å forstå at "nyfødte" treng snakke om opplevinga, og eg reknar med at eg kjem til å ha same behov, men eg har såpass antenner at eg veit når eg skal bremse.