Snufs, er så lei meg:(

[*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år]

Vil så gjerne bli glad på vennene mine sine vegne, men jeg klarer ikke lenger. Nå har enda ei venninne blitt gravid, 5 uker på vei. Jeg blir så misunnelig, sjalu og lei meg. Snufs.. Her har vi prøvd i 29 mnd og enda ikke skjedd noenting.. De hadde akkurat begynt prøvinga og klaffet med engang. Nå er alle vennene mine gravide eller fått barn.. Vi skal på utredning neste mnd for har en følelse på at det er noe galt.. Ååå, hvorfor skal det være sånn? Er jo så dårlig gjort at de som virkelig vil ha barn strever noe helt sykt.. Mens andre bare kan si "se på meg så er de på kjukka".. Snufs.. Sorry at jeg klager, men er bare så ute av meg:(

Får liksom slengt i trynet at nå som dere har prøvd så lenge må dere da være vandt med å bli skuffet. Men NEI, det gjør faktisk mer vondt får vær mnd som går..

Er det noe galt med meg å føle det sånn??

[Lillevenn33]

Ville bare gi deg en STOOOOOR klem!

[TusseMor07&09&14]

Huff:o(

Jeg føler så med deg, og forstår godt at du blir lei deg! det har du lov til! Men du skal vite at en vakker dag er det deres tur... ikke gi opp!

Sender deg en god klem jeg:o)

[Egget/pfeew med lille nurk]

Jeg skjønner deg såå godt!! Vi er kun i 5 pp og jeg er allerede supermisunnlig på mine venninner.. Der har alle barn eller venter barn.. Noen av dem planla ikke barn engang og ble gravide.. Og de andre fikk spire med en gang!! Ei venter til og med tvillinger... Verden føles veldig urettferdig noen ganger..

[Heldig mamma til ♥to gutter♥]

Skjønner deg veldig godt! Jeg har vært veldig heldig foreløpig, men kjenner flere som har strevd veldig. Det ordner seg for de fleste når man får hjelp! Lykke til med utredning og videre prøving!

[*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år]

TusseMor&lillegutt

 

Tusen takk for gode ord:) Nei vi skal ikke gi opp selvom vi vil til tider..

 

Takk for klemmen

[TusseMor07&09&14]

Det skulle bare mangle. Jeg begynte selv å føle det nå etter 10 mnd med prøving. Tenkte at nå blir det vel 2 år, som sist... men plutselig så løsnet det...

 

Det kommer til å gå så bra til slutt, selvom ventetiden blir utrolig vond og tung ettehvert, så gjelder det å holde motet oppe! Plutselig er det deres tur skal du se! Krysser alt jeg har for at dere snart skal få den etterlengtede spira deres! masse lykke til.. og tvi tvi:o)

 

mange klemmer!

[Barbarella og froskebarna]

Jeg føler med deg... Skjønner ikke at folk kan få seg til å si at dere må være vant til det...? Jeg skjønner kjempegodt at det blir verre og verre for hver mnd...

Krysser alt jeg har av fingrer og tær for at det skal ordne seg snart!!!

[emmy99]

Hei..

 

Har tenkt mye på deg i det siste etter at jeg leste bloggen din..

Tenkte at jeg skulle spørre deg om du har prøvd alternativbehandling,

evt akupunktur o.l..

Jeg har en venninne som slet i over 5 år med å bli gravid uten hell, jeg anbefalte henne å prøve akupunktur siden jeg selv er akupuntør/homeopat og har sett gode resultater på folk som sliter med å bli gravide, etter 2 mnd med 8 behandlinger så ble hun gravid..i dag har hun 2 flotte jenter og er kjempelykkelig for at hun tok mitt råd..

Jeg har mye mer tro på det naturlige enn det medisinske..

 

Det er verdt et forsøk..

 

Lykke lykke til..

 

klem

[Sol85 endelig mamma!]

Eg forstår virkelig at det er vanskelig og tungt for deg. Det som er verst når en prøver er nære venner som blir gravide uten å prøvd engang.. Eg blei utrolig nedfor da eg fikk vite at ei nær venninde av meg var gravid. Var ikkje lei meg for at ho var gravid, men at eg ikkje var det.. Det er vanskelig å se ho stryke seg på den fine magen, når eg lengter sånn etter å ha ein mage å styke på...

 

No har me ikkje prøvd på langt nær så lenge som dere, men kan godt forstå følesene dine.

Lykke til på utredning, det er viktig å få vite hva som gjør at det tar så lang tid =)

[miss_aimee]

Kjære hovedinnlegger.

 

Skjønner deg så veldig godt. Det er ikke galt av deg eller noe galt med deg når du føler sånn. Du er i en trist situasjon hvor du prøver og prøver, og ser at andre får det så lett til...det må være grusomt.

Vil gi deg en god klem og ønske deg lykke til på utredning og med videre prøving!

[monca*84*j12]

etter 29mnd må man jo ta høyde for at det faktisk er noe galt... Men dere er i hvertfall i gang med og finne ut av hva som er galt... og hvem vet, kanskje det er et veldig enkelt svar på problemet som løser alt og alt ordner seg.. Det må jo tross alt være bedre og vite hva som er galt og kunnee ta tak i det enn og gå rundt og faktisk synke ned i en deprisjon fordi man ikke vet.. Jeg håper inderlig at det skal bli din tur snart.. mitt tips er at i stede for og grue seg til utredningen så gled deg til og finne ut av til og kunne gjøre noe med det... kanskje er det bare en pergo eller hormon sprøyte som skal til=)

 

krysser fingrene for deg, prøv og gled deg over venninnen din og tenk at du unner henne og ikke være i din situasjon... jeg vet det ikke er lett..

 

trøste klem fra meg

[Totentrollet ♥♥♥]

Ikke gi opp håpet!! og det du føler er het normalt!

 

søstern hadde store problemer med å bli gravid. Men nå har de tre:)

Hun brukte over to år på nr en. Ammet ikke han da han ikke klarte å få i seg nok mat, så mensen kom etter 2 mnd og de satte igang med neste med en gang. Nå i sommer kom nr 2 og 3 og den eldste blir tre i oktober. De fikk hormonhjelp men brukte veldig lang tid med dem også.

 

Lykke til!!

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Stoooooor klem til vennen min!!!<3

Vet akkurat hvordan du har det! Men ikke gi opp håpet, nå skal dere jo på utredning snart, og da er det nok ikke lenge til spira sitter skal du se:)

[*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år]

Tusen takk for mange gode ord.. Det hjelper masse når man skal holde motet oppe:o)

[Ema73 - prøver 5 år (8 år)]

Jeg må bare kommentere dette for vi er utredet i alle bauger og kanter og det er ikke funnet noe fysisk galt med noen av oss og vi har prøvdi 31 pp. Alt er fint og jeg har eggløsning åpne eggledere, fine hormonnivå, osv. han har et høyt tall med aktiv sædceller som er aktive svømmere og tiltross for aktiv sex til rett tid blir vi ikke gravide, så det behøver ikke å være noe fysisk galt for å ikke bli gravide

[monca*84*j12]

Jeg sier jo heller ikke at det er sikkert at det er noe galt.. jeg sier jop bare at man må ta høyde for at noe kan være galt...

 

mente absolutt IKKE noe negtivt med innlegget mitt, og vis det var slik det ble oppfattet beklager jeg dette.. Det jeg prøvde og få frem er at det er ikke nødvendig vis noe dumt og finne ut om eller vis noe er galt.. det kan jo være kjempe positivt og som nevnt kanskje til og med enkelt og ordne opp i..

 

Jeg håper på det sterkeste at alt er i orden med deg silje... håper ikke jeg gjorde deg lei deg med innlegget mitt det var ikke meningen... Det jeg mener er at selv om det er vanskelig er det viktig og holde en vis opptimisme og positivisme oppe... det er en mening med det meste og alt ordner seg for snille jenter... det sier mamma....=)

 

Ok kanskje som sagt er det noe galt.. da fikser dere det sammen... er det ikke noe galt, neivel da vet dere det... og kanskje det holder lik at drømme spiren sitter snart... Det er liksom noe med det der og vite....

 

lykke til klæm

[Gjest]

Hei Silje!

 

Kan tenke meg hvordan du har det, jeg er den eneste av mine venninner som ikke har barn. Så nå ble ei venninne gravid med nr 3, som var et "uhell"! He, he.. Det er visst ikke meningen at ting skal være rettferdig. Men jeg tenker at alle blir gravide rundt meg fordi jeg tiltrekker meg det, fordi jeg blir gravid snart selv! Slik klarer jeg å være glad på andres vegner, og så tenker jeg hvordan jeg vil at andre skal reagere når jeg blir gravid. Jeg vil at folk skal bli glad. Jeg sammenligner meg ikke med andre, at de får barn har ikke noe med meg eller min situasjon å gjøre. Håper at mine tanker rundt dette kan hjelpe deg litt da.

 

Så når det gjelder utredning og at det kan være noe galt, så fikk vi "dommen" på tirsdag; vi har ikke sjans å bli gravid på egenhånd, og må søke om prøverør. Utorlig nok så føltes det veldig godt å få den beskjeden, og nå føler jeg at jeg har kontroll, og vet hva som skjer! Jeg har vært så rolig og så lite stresset etter dette. Det var veldig godt å få svar.

 

Men uansett så tenger ikke du å få dårlig samvittighet eller føle at det er galt av deg å reagere på en slik eller slik måte. Følelsene du føler er ekte. Hva med å fortelle venninnene dine dette? At du sliter, at du føler sjalusi, og alt annet du føler?

 

Håper i hvert fall at det klaffer for deg snart, og at dere får svar og hjelp til å bli foreldre hvis dere trenger det!

 

Lykke til!