Er så lei meg jeg.. Snufs..

[*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år]

Vil så gjerne bli glad på vennene mine sine vegne, men jeg klarer ikke lenger. Nå har enda ei venninne blitt gravid, 5 uker på vei. Jeg blir så misunnelig, sjalu og lei meg. Snufs.. Her har vi prøvd i 29 mnd og enda ikke skjedd noenting.. De hadde akkurat begynt prøvinga og klaffet med engang. Nå er alle vennene mine gravide eller fått barn.. Vi skal på utredning neste mnd for har en følelse på at det er noe galt.. Ååå, hvorfor skal det være sånn? Er jo så dårlig gjort at de som virkelig vil ha barn strever noe helt sykt.. Mens andre bare kan si "se på meg så er de på kjukka".. Snufs.. Sorry at jeg klager, men er bare så ute av meg:(

Får liksom slengt i trynet at nå som dere har prøvd så lenge må dere da være vandt med å bli skuffet. Men NEI, det gjør faktisk mer vondt får vær mnd som går..

Er det noe galt med meg å føle det sånn??

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Det er helt normalt å føle det sånn - man slår seg liksom aldri helt til ro med at man ikke kan få det man ønsker seg mest av alt, når det på en måte er "naturlig". Selv prøvde vi vel i omtrent like mange pp som deg, før vi endelig fikk klaff på prøverør (til tross for at vi begge er friske og har klart å lage en jente på 3pp før), men ikke før vi var i gang med prøverør klarte jeg å slappe av med egen prøving - da hadde vi prøvd i 2 år... Man klistrer glede på andres vegne på utsiden og så griner man på innsiden fordi man så gjerne skulle vært der selv... Godt dere snart skal i gang med utredning i det minste, så håper jeg dere får noe mer svar der enten det går i retning av prøverør eller "bare" en hormonkur ) Lykke til!

[Dronningen!]

Jeg vet hvordan du har det, har vært der jeg også...

 

Kanskje det vil snu seg når du får startet på utredningen? Det gjorde i hvertfall det for meg.

 

Så det er ikke noe galt i å føle det sånn akkurat nå men i det lange løp vil det såre deg mye mer å ikke kunne ta del i dine venninners liv.

[♥2 små gull♥]

Skjønner veldig godt at de som sliter lenge blir fryktelig skuffet og lei seg hver gang mensen kommer. Jeg ble gravid i 4. pp, og jeg syntes de 3 mnd. uten hell var et slit og ble kjempe skuffa hver gang mensen kom. Så dere som har prøvd så lenge... nei, kan ikke fårestille meg det engang.

 

Er også veldig forståelig at du blir sjalu og ikke klarer å glede deg på venninnens vegne. Hun bør jo også skjønne det da, at hun ikke skal gni dette oppi trynet på deg! Såpass forståelse bør hun ha, hun har sikkert andre venninner hun kan snakke baby-prat med!

 

Lykke til, håper det klaffer for dere snart!

[Bæ bæ lille lam:)™]

NEI,er ingenting galt med deg som føler det slik!!De som kan få barn på egenhånd vet ikke hvordan det er å prøve og prøve og prøve,og samtidig se "alle" rundt seg bli gravid..Det føles blodig urettferdig,og det er vanskelig å la være å tenke på det..

 

Jeg vet dette fordi jeg har selv et lite mirakel,hun er prøverørsbaby som ikke lenger er baby:)

 

Vil bare ønske dere lykke til med utredningen:)

[Minnie Mom]

Skjønner deg veldig godt. Vi har blitt gravide på første forsøk med begge våre barn, og jeg vet hvor heldige vi har vært. Jeg har to gode venninner som begge sliter med å få barn. Det ene paret har prøve i ca 4 år og hatt ett prøverørsforsøk uten hell. Det andre paret har prøvd i 8 år og hatt tre mislykkede prøverørsforsøk. Men nå er de plutselig gravide helt på egen hånd!! Det er helt utrolig, og jeg begynte nesten å gråte da hun fortalte det. Ikke så morsomt å fortelle at man er gravid, når man vet at venninnene sliter...

 

Skjønner godt skuffelsen din og at det er lett å bli bitter. Ville bare fortelle at det er håp. Min venninne har endometriose, men har altså blitt gravid etter 8 år.

 

Masse lykke til med prøvingen!

[*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år]

Tusen takk for mange fine og varme ord:)

[Gjest]

Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt og vanskelig det må være å vente og prøve så lenge og vil bare ønske dere masse lykke til.

Du skal se at det klaffer tilslutt!

[*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år]

Takk for det tillab;)

 

Ja, håper da at klaffer tilslutt:)

[Leirha]

Er ikke noe galt med deg, det er vell ganske naturlig å føle som du gjør.

En kan vell ikke være vandt til å bli skuffet? Som du får slengt etter deg, det går vel heller over til fortvilelse...Uff, jeg syns så synd på deg, prøvde akkurat å kjenne på hvordan det kunne føles...Så matt.

 

Dere som har prøvd så lenge, har dere ikke vært på utredning før?

Ha ei venninne som var inne til utredning etter 10pp, og de fikk vite at hans sædkvalitet var så dårlig at de ikke kunne klare det selv, så de skal på prøverør nå.

Men en vil jo så gjærne klare det selv også.

 

Masse lykke til neste mnd da, håper inderlig det ordner seg for dere.