Høygravid med trassig 3-åring i huset - PUH! (Langt...)

[Termin221008]

Jeg trenger litt moralsk støtte, og håper det er flere der ute som deler min situasjon. Jeg er 33 uker på vei med nr. 2, og har fra før en helt skjønn liten jente som akkurat har fylt 3 år. Hun har - som de fleste andre barn i 2-3 års alderen - sine perioder med trassanfall. Det er i og for seg helt greit. Problemet er min ekstremt dårlige evne til å takle det. Når hun bruker hele ettermiddagen og kvelden til å protestere høylytt (og jeg mener virkelig høylytt, med skingrende skrik og hyl) på alt fra spising til kveldsstell blir jeg til slutt så eitrende forbanna at jeg noen ganger skriker og hyler tilbake. I går endte hele kveldsseansen på badet med at både hun og jeg gråt - og det kan jo bli litt for dramatisk for en stakkars liten 3-åring som ikke forstår mammas hormonoverflod...

 

Er altfor utålmodig og har kort lunte for tiden. Jeg jobber fortsatt full tid, og er sliten selv. Men det er ingen unnskyldning - det er jeg som er den voksne, og jeg MÅ bare lære å beherske meg. Tenker hver kveld at "i morgen, da skal jeg takle enhver situasjon med humor, tålmodighet og ro". Men så er vi i gang igjen dagen etter...sukk!

 

Hva gjør dere andre i samme situasjon? Hvor mye lar dere 3-åringene deres forhandle med dere? Og hvordan håndterer dere slitsomme hverdagssituasjoner? Føler noen ganger at det er hun som bestemmer alt, og det synes jeg er feil. Jeg nekter å la henne bestemme at hun ikke skal ta på seg pysj nå, men etterpå, bare fordi hun vil det. Samtidig; man skal vel ikke kjempe absolutt ALLE kampene - noen ganger har de godt av å føle at de får lov til å bestemme...

 

Barneoppdragelse er vanskelig - særlig når man er høygravid. Kanskje hører dette innlegget mere hjemme på en annen side, men jeg regner med (og håper på!!) at det er flere som meg her....

 

 

[♀ RosaPåVei ♀]

Jeg må innrømme at jeg kjenner meg godt igjen i situasjonen,jeg har en (nesten) 3 åring som har en meeeget sterk vilje.

Og hvis han har bestemt seg for at han ikke vil ha pysjen på,så må den tvinges på,og da blir det hyling og skriking,det verste er når vi pusser tennene,2 ganger for dagen er det altså krig her i huset.

Noen ganger holder jeg fatningen uten problemer,også har du de dagene der jeg kjefter høylydt og blir sint fordi jeg er hormonell og sliten,ikke så kjekt det der,men du er ikke alene.

 

Lykke til videre,det går seg nok til etter hvert,det er mitt håp!

[berta]

Huff, skjønner situasjonen din veldig godt !!

Det er ikke lett å være mamma med hormoner i overflod, og være sliten hele tiden..

Som du sier, så er det ikke alle kampene man behøver å ta...

 

Hva med pappa, kan ikke han ta kveldsstellet i alle fall ?

Det er så trist å ende dagen med tårer og dårlig samvittighet :-(

Jeg har en på 4 år, og heldigvis er han ganske grei for tiden !! Jeg er 38 uker på vei, og er sliiiten hele tiden.. Er ikke på jobb heller..

Gleder meg til å bli en mamma som orker og klarer å ta del på litt mer i hverdagen her.. Kan bli ganske mye barnetv for tiden, men sånn får det bare være nå... I og med mannen min er inne i en tøff periode på jobb, så blir jeg endel hjemme med han alene.. Men leggingen får han ta seg av ! Da skal mamma slappe av forann tven :-) hehe....

 

Har egentlig ikke så mye hjelp å komme med, men en trøsteklem er oversendt :-)

 

 

[<3 girls <3]

ååå..kjenner meg så godt igjen..mi er litt over 2 år. tolmodigheten min erlik 0 å er sliten av ingenting..!!

 

det har endt sånn att hun får alt hun vil,for eg orker ikkje diskusjonen og griningen..heheh...vet att det er feil,men ORKER rett og slett ikkje..

[Termin221008]

Tusen takk for tilbakemeldinger! Noen ganger er det godt å møte litt forståelse, regnet ikke med å få så mange konkrete råd Og jeg vet jo egentlig at dette er en fase man MÅ gjennom med barn, men noen ganger føles det bare som om alle andre takler det bedre og riktigere enn meg. I tillegg fikk vi vite i går at hun søker veldig til de voksne i barnehagen (begynte i ny bhg for en mnd siden), og ikke så lett tar initiativet til å leke med de andre barna. Jeg synes det er litt trist, og lurer på hvorfor det er sånn - er hun utrygg? Sjenert? Eller bare litt sær?

 

Vel, nok klaging fra min side - er vel ikke verdens mest rasjonelle for tiden, med alle disse hormonene og litt sliten i kantene. Så skal prøve å ikke svartmale situasjonen helt

 

Ha en fin helg alle sammen!

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

guttungen min er og sånn. 2,5 år. men vi forhandler går kjempefint. han vil gjerne slippe pysjen, og jeg sier at det kan han, hvis han er flink og legger seg ute og tulle. og da har vi vinni litt begge to

 

jeg setter meg ned med han i sofaen FØR kvelds stellet med en liten bok, og vi leser litt, og prater litt om dagen som har vært, og han ligger inntulla i teppet og er "babyen" min littegranne, bare på lissom! som han sier hehe og da lager vi en avtale FØR vi går på badet. For da sier jeg at når vi har lest ferdig denne boka, så skal vi på badet. og da kommer gjerne ønsket om ikke PYSJ. eller andre ønsker som å ha med en leke i senga o.l. så forhandler vi oss fram til en løsning, OPPSUMMERER hva vi er enige om: Nå skal vi gå ut på badet og vaske oss og pusse tennene og ta på bleie, men ikke pysj. Og så skaø du legge deg pent i senga di og sove uten og tulle. Og da er han lett og føyelig deilig!!!

 

 

[NuttaMi*med 3 små:)]

Joda, her er det også til tider mye trass, skrik og hyl og du bestemmer ikke over meg osv osv. Har ei som nettopp fyllt 2 og ei på snart 4 som er inne i hver sin trass.

På fireåringen gjør vi mye som Mokikk skriver over her...mye forberedelser på hva som skal skje, hvorfor det skal skje sånn og prat rundt det. Gjør avtaler rett og slett. Da går alt som regel så mye lettere. Hun får i tillegg lov å gjøre MYE selv, til en grense så klart, men hun klarer som regel mer enn jeg tror. Andre ganger er det det som utløser en krangel, at hun ikke vil gjøre ting som hun er bedt om. Da gjør jeg ofte som du skriver, velger mine kamper.

 

Men, det er klart det er tøft og at man blir litt mer sinna en man burde det skjer og ja særlig nå som hormonene herjer og man er sliten og trøtt. Jeg har begynt å kjenne før det begynner å koke på riktig og løser det ved å trekke meg ut av situasjonen, tilkalle pappan og gå å gjøre noe annet. Det pleier å hjelpe. I tillegg snakker jeg med henne etterpå om jeg føler jeg ble litt for sinna for en filleting, evnt. sier unnskyld og forteller hvorfor. vi foreldre har også lov å gjøre feil, men det er fint å vise det mener nå jeg:)

 

Så lykke til og ikke ha dårlig samvittighet, du er en av mange og tror de fleste småbarnsforeldre har vært eller er gjennom dette. Om og om igjen;)

[snæparguri]

jeg også blir gal av og til når min 3,5 åring ikke er så enkel.men vi er konsekvent så hun vet at d ikke er noe å skape seg over. d vi " sliter" med nå for tiden er:

- At hun ikke vil spise maten sin.sitter ved bordet. kommer fint å setter seg. prøver ikke å gå fra bordet,MEN spiser ikke uten at vi må mase for ALLE BITENE som skal inn i munnen. hun har aldri vært noe flink til å spise.

- Tisser seg ut på natten. d vet jeg alle små barn gjør. så der har jeg veldig god tålmodighet sånn at hun skal tørre å komme å si fra når d skjer. tingen er at hun har vært tørr så lenge, så plutselig begynte hun å tisse seg ut 3 4 ganger i uka nå når d har blitt mye baby snakk.men vi har vært nødt til å informere om at babyen kommer når som helst. hun har blitt så stor at hun skjønner jo litt av d som skjer, og jeg vet at hun ikke hadde likt å våkne til at farmor var der uten at vi hadde nevnt at d kom til å skje. de kveldene vi har oppmuntret til at d er jo hun som skal bli STOOOOOORE søster som må vise babyen at d er bare tull å tisse seg ut på natten så har hun vært tørr. men d er mest far som legger her å han glemmer d veldig lett.( men dette er ikke noe vi blir sinte over for dette er en fase med alle)

-siste tingen er at når hun legger seg så har hun begynt med skal bare , skal bare. går ut av senga flere ganger og bruker lang tid på å "roe" seg ned til kvelden.

dette er slitsomt med så mange små ting i hverdagen som skal trekke så mye energi fra oss foreldre. vi har valgt oss ut 3 "kamper" som vi vil kjempe. på kjøleskapet har vi laget et bonus sjema over de tre tingene. så hver morgen og kveld så ser vi på d. da får hun klistermerke for hver gang hun har gjort d bra.

de er i en fase der d er viktig å la dem få vise at de er en del av familien. vi maser ikke mer om maten. hun vet at hun IKKE får klistermerke uten at hun spiser så da er d opp til henne om hun vil ha eller ikke. når hun har vært flink ( fått klistermerke ) 5 ganger for hver av temaene så får hun en liten premie. neglelakk eller hårsrtikk eller en sånn liten premie.

 

vet d ikke er lett ,men d som hjelper for oss er :

-la dem prøve selv

-gi dem to valg ( skal mamma pusse først eller du? )

-vær konsekvent. har du sagt en ting så stå ved den, men pass på at barnet forstår hvorfor d må være sånn.

-skryt dem opp i skyene når de gjør noe som er bra eller hører etter.

 

Dette er ikke et enkelt tema å alle sliter på hver vår måte. jeg har brølt noen kvelder der hun ikke har skjønt at hun skal ligge i sengen skal hun klare å sovne. men jenta mi elsker belønningskjemat sitt å føler seg så stor når hun har fått mange klistermerker. VELG kampene dere vil ta med barna lett for mye bjeffing hvis ikke og et lite barn fokuserer letter hvis de har få men klare regler. d løser seg til slutt.

en siste tips som er viktig nå før d kommer en liten i familien. jobb med d som du kan tenke blir "travelt" når den lille kommer.d er derfor vi har valgt de tre temane . har ikke energi til tull på kvelden når d kommer en til. gidder ikke mase på en som er over 3 år at hun skal spise maten sin. da får hun heller gå sulten til hun skjønner d. jeg vet at hun kommer til å ha noen uhell i senga men er greit å oppmuntre til at hun skal holde seg når jeg vet hun klarer d. vi har tidligere jobbet med å kle på seg selv o.l ting som er med på å gjøre hverdagen letter.

 

vil ikke komme ut som en bedreviter dette er bare ting som funker for oss =)

[Termin221008]

Hei snæparguri!

 

Tusen, tusen takk for mange gode råd og egne erfaringer! Jeg tror absolutt vi skal prøve oss frem litt her. Har en sterk følelse av at vi ikke skal terpe på altfor mange ting nå som det er mye babyfokus. Samtidig har hun begynt i nye barnehage med mange flere og eldre barn, nye voksne, de er ute hele dagen (naturbarnehage), hun har sluttet å sove på dagen, sluttet med bleie osv osv. Det kan jo bli litt mye for en stakkars kropp, og hvis det bare blir mas og kjefting og alvorsprater dagen lang blir vi jo helt utslitt alle mann...

 

Den siste uken har jeg prøvd noe nytt: Når hun trasser for et eller annet og ikke vil høre, tar jeg henne rolig med bestemt med ut av rommet/situasjonen og sier "nå må vi snakke litt ordentlig sammen". Når det bare er oss to (evt. henne og pappa'n) er det akkurat som om hun blir mye mer lydhør, og et er lettere å inngå avtaler og bli enige om ting med henne. Tipper det er en kombinasjon av at vi bryter "transen", og at hun slipper å bli kjeftet på/irettesatt foran andre. Det handler jo litt om respekt det også; ingen liker å bli satt på plass i plenum

 

Vel, vi får jobbe videre med de skjønne trasstrollene våre, og tenke at alt er en fase...