Tips til andre her med hormonelle 5-6-7 åringer

[Gjest]

Skrev jo ett innlegg for en liten stund siden om at vi slet litt med eldstemann som blir 6 år i oktober, at han har så veldig raseriutbrudd hyppig for tiden.

 

Vi snakket med noen i familien som er psykolog og sosionom (som jobber med barn med aggresiv oppførsel) og begge kunne berolige med at dette var ganske normalt for alderen *lettet*, og så fikk vi noen fine råd som vi har prøvd ut med en utrolig god effekt så langt! :-)

 

Et av de største problemene var at han kastet ting eller slo løs på ting/oss når han "klikket". Før har jeg lest at det kan være lurt å heller lære barnet å slå løs på en sofapute el, men nå ble vi frarådet dette fordi det ville bare forsterke vanen medå opptre fysisk ved sinne. I stede ble vi rådet til å øve med ham når han ikke var sint først at han når han ble så sint at han ville kaste noe eller slå, skulle ha heller knytte hendene hardt og holde dem tett inntil siden av kroppen. Klarte han dette i stede for å slå eller kaste på noe skulle hn få en liten belønning. Vi prøvde dette og jammen funket det ikke! Han er innforstått med at han ikke vil få en fysisk belønning for dette i evig tid, men han sier veslevoksent selv at han blir glad inni seg når vi sier vi er stolt over ham når han klarer å være sint uten å kaste noe eller slå, så da føler jeg vi har nådd langt allerede :-)

 

Andre problemet vi hadde var språkbruken hans når han var sint. Så her har vi jobbet endel med begreper nå og holder på å lære ham noen språklige nyanser og den store betydningen av disse forskjellene. Det er f.eks _ikke_ lov å si "Du er en idiot", "Din teiting", "Dumming!" osv, men det _er_ lov å si "Det var idiotisk gjort", "Det var teit gjort av deg", "det var dumt gjort" osv. Poenget er å lære ham å skille mellom person og handling. En person er ikke nødvendigvis en idiot fordi om han gjør en idiotisk ting. Og han må få lov å uttrykket sinnet sitt og frustrasjonen sin på en eller annen måte ovenfor oss, og dette kan vi alle akseptere. Han skal få lov å si til oss at han synes det vi sa eller gjorde var idiotisk, men ikke å kalle oss for idioter. Dette holder på å gå seg til alt nå, bare etter 1,5 uke! Vi roser ham overstrømmende når han klarer å huske dette og det aller beste er at lillebroren på 4 år er begynt å følge litt etter også.

 

Så om andre strir med det samme, så er dette vel verd et forsøk i hvertfall, jeg er helt sjokkert over hvor lett det var å snu adferden hans ved å konsekvent følge opp disse rådene med å lære ham det når han ikke var sint og minne ham på dette når han var sint.

[Mamma´n til A og F]

Takk for fine og oppløftende tips:)

 

Min eldste er ikke kommet i 6 års "trassen" enda. Men har lest at 2-3 års alder og 6 årsalder kan arte seg sånn.

 

Min yngste på 2.4 mnd har plutselig( begynte omtrent med bh start) blitt fysisk når hun blir sint/"trasser"

 

Hun går helt i "lås", kaster ting, slenger seg på gulvet, går løs på oss andre i familien. Har skjønt vi skal ignorere og passe på at hun ikke skader seg, og eventuellt snakke om det når hun har roet seg.

 

Ikke lett når de er så små, greiere da med en 6 åring som skjønner dette med belønning.

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Åh, takk Alva for at du minnet meg på noe så enkelt som å vise forskjell på "dumming" og "dumt gjort"! Har ikek barn i alderen selv, men har begynt å si at hun ikke har lov å kalle noen "dumming", men så ble det plutselig en problemstilling for hele "ordklassen" (alt som har med dum å gjøre), men det er jo helt greit å si at noe var dumt gjort! Ofte de enkleste tingene som detter utav hodet mitt innimellom ;o)

[Gjest]

Hehe.. Er lett for. det verste her synes jeg er at dette har jeg vært veldig bevisst på hele veien...ovenfor ungene. Altså vi har hele tiden tenkt at vi aldri skal si til de at de er dumme, slemme osv, men at vi kan si det var slemt gjort, stygt gjort osv. derimot har det faktisk aldri fallt meg inn å lære ungene å gjøre det samme ;-)