Er ikke dette litt uvanlig av en 1 åring?

[Gjest]

Jeg har 3 barn og de to eldste har i hvertfall ikke vært slik når de var så små. Mini er 14,5 mnd nå, men dette har vært slik siden han var 10-11 mnd.

 

Jeg har en mamma som er en veldig snill og god mormor, men vi sees desverre ikke så ofte som vi gjerne vil pga litt stor avstand (1,5 time å kjøre hver vei og hun kjører ikke bil, går ikke busser ut hit osv), kanskje 3 ganger pr mnd i snitt. Hadde vi sett hverandre oftere hadde jeg ikke tenkt så mye over dette, men siden det ikke er så ofte synes jeg det er litt uvanlig. Mini er altså helt tussete etter mormoren sin. Når han ser henne elelr ser at vi parkerer der hun bor blir han helt vill. Hyler og bakser og ler og gjør alt han kan for å komme opp i armene hennes så fort som overhode mulig. Når han kommer opp så kooooooser han - lenge! Skikkelig armene rundt halsen, hode mot skulderen, se henne nærmest forelsket inn i øynene og ny klem. Nå mamma er med oss kan vi bare glemme å holde mini eller få ham bort til oss, det er kun mormor som er god nok.

 

Mamma var her noen dager i sommer og da var det sånn at han stod utenfor dodøren og gråt når hun var på do, stod nede foran trappegrinden og hylte på henne når hun var oppe en tur, bråsnudde når han gikk mot en av oss og oppdaget av vi ikke var mormoren osv. Nå vi har vært hos dem og skal gå hyler han hele veien bort til bilen, spenner seg så han nesten er umulig å sette ned i setet, strekkr armene ut vil bare tilbake til mormoren sin, og er hun her og skal gå er det samme prosedyre, han gråter utrøstelig lenge etter hun er gått.

 

De to andre barna mine er også veldig glad i mormoren sin, men de oppførste seg aldri sånn når de var så små. Er ikke det ganske uvanlig for et så lite barn?

[Etaner]

Jeg har ikke barn som er sånn selv.

Men jeg tenker med en gang at noen mennesker "klikker" bare på en helt spesiell måte.

 

Min eldste har en favoritt tante som han bare ser en sjelden gang fordi hun bor i Svergie. Men han er helt vill etter henne, mye mer enn med broren min som han ser forholdsvis ofte. Hvis jeg sier Tante skal komme på besøk får han stjerner i øya og begynner å snakke om hva de skal gjøre sammen.. Men han er jo 4 år så det blir jo helt annerledes..

 

[susemor-3 små]

Vi har det på samme måte - ser mormor ganske sjelden pga avstand, kanskje 1-2 ganger per måned i beste fall.

 

Mine to på 2 og 4 år er veldig glad i mormor, har vært det hele tiden. Men ikke sånn som du beskriver din nr 3...hehe.

 

Mormor må jo ta det som et stort kompliment at han er så begeistret for henne, hehe. Men kanskje ikke så lett for dere å trøste han rett etter at hun har reist hjem osv!!

[Gjest]

Jeg har en nevø som var slik med meg:-) Veldig sjarmerende! Varte til han var ca tre år...da ble jeg sammen med han som i dag er min mann, og han var for min nevø, enda bedre! Tante var fortsatt stas-men på en langt mer alminnelig måte og ganske ofte i veien....uten meg der ville han jo fri tilgang til sin store helt på denne jord:-)))

[unnl]

Mi jente var sånn i når det gjelder mormoren sin... men det er nok fordi mormor var dagmamma fra hun var 6 uker gammel pga jeg gikk skole. Så det er nok mer uvanlig når de ses så sjelden vil jeg tro:)

Jenta her har aldri brydd seg særlig med farmoren sin som hun så ganske sjelden feks... men hun er ikke den typen som barn faller for heller da, hvis du skjønner hva jeg mener. Hun gir ikke barn oppmerksomhet, snakker ikke til de liksom, men kjøper masse gaver... det har tydeligvis ikke hjulpet:P

[Gjest]

Mormoren er veldig rørt over dette ja :-) Hun sier at hun er like glad i dem alle tre, men at hun nok synes det er litt spesielt med mini siden han er så ekstremt hengiven ovenfor henne.

 

Det som jeg synes er litt morsomt er at de har samme stjernetegn og er født i nøyaktig samme kinesike år, altså tre-griser begge to (mener det var tre?), kanskje de virkelig er sjelvenner? Blir spennende å se om det fortsetter slik :-)

[Gjest]

Ja gjett om, han er nok lille gullgutten hennes, hehe... Ikke at hun noensinne viser det ovenfor noen av ungene, men hun har innrømmet for meg at hun synes det er noe eget med mini, et helt spesielt bånd :-)