Jeg er en uvanlig gutt jeg!

[Maud]

For en stund siden kom storebror med et bredt glis og sa "Mamma, jeg er unormal jeg". Etter litt prat skjønte jeg hva han tenkte. Han hadde fått med seg at gutter leser lite og at barn generelt leser mindre bøker enn tidligere. Hans konklusjon var derfor at han som gutt som leser tykke bøker var unormal. Etter en samtale om forskjellen mellom normal/unormal og vanlig/uvanlig, bestemte han seg for at det er uvanlig han er. Og det er han så stolt av! Forundret sa han en dag at "Petter vil helst være helt vanlig han og synes det er flaut hvis han skiller seg ut". Selv synes han visst det høres kjedelig ut å være som "alle andre"... Det er morsomt hvordan han vokser seg til en selvstendig person med personlighet og egne grenser og meninger. Jeg skjønner at årene fremover også kommer til å by på utfordringer, men jammen er det spennende å følge ham på reisen :-D

[Sara Rompompei]

Så flott og tøff en gutt du har.

Det å være glad i å lese bøker er jo en flott måte å være unormal på da.

Spennende er det også )

 

Her i området sliter de fælt med lesinga på ungene når de kommer litt opp i skoletrinnene.

De skårer høyt på 4.klasse-testen, men deretter daler det sterkt.

Så her har de satt igang med et intensiv lese-lyst opplegg.

Det er jo ganske skummelt når de på ungdomsskolen og videregående ikke forstår orda i bøkene og mister verdifull læring.

 

Så jeg heier på gutten din. Han har jammen forstått noe lurt.

 

[frøydis m/ 4]

Det er bra å være stolt av å være uvanlig! Syns det er trist jeg med de ungene som absolutt må prøve å være en kopi av de andre.

 

Og så flott at han er så glad i å lese. Udiskutabelt at da går skolegangen med lekser og læring lettere enn når de strever med bøker.

 

flott gutt du har!