Blir så frustrert over stesønnen min!!!

[Anonym bruker]

Han er riktignok ikke mer enn 5,5 år, men han har begynt på skolen, og der er det tydeligvis sånn at de må passe på seg selv. Det er jo ikke akkurat enkelt når man har vært bortskjemt både hjemme og i barnehagen med at folk passer på alt hele tiden.

 

Vi bor bare et par hundre meter fra skolen (ingen bilvei), og i dag tenkte jeg at vi kunne jo øve på at han skulle gå alene bort. Men det ville han ikke. Derimot ville han gjerne gå hjem alene etter skolen (når jeg har kommet hjem). Jeg sa at det var greit, og kom da til å ringe til SFO og si ifra at han fikk lov til å gå hjem alene. Men nå har jeg ombestemt meg.....

 

Vi gjorde oss klare til å gå bortover istad, tok på skoene og gikk ut døra.... Vi hadde kommet flere meter bortover i hagen da jeg følte at jeg måtte spørre han: "Hva pleier man å ha med seg når man skal på skolen? Og hva om det blir kalt ute eller det begynner å regne?" Da snudde han seg og så forsiktig på meg...... "Eeeeeh....sekken min?" Gutten hadde bare tatt på seg skoene og gått uten å tenke på verken sekken sin eller jakke. Det er riktignok sol ute nå, men det kan fort snu. Jeg hadde mest lyst til å ikke si noe og la han gå på skolen uten sekk og matpakke, men hadde ikke hjerte til det. Dessuten hadde det blitt JEG som måtte ha gått tilbake for å hente alt sammen.

 

Så på vei over skolegården og bort til SFO, så forklarte jeg han viktigheten ved at han husket å ta med seg sine egne ting, hvis ikke så får han ikke lov til å gå hjem alene. Han har nemlig mistet regnjakka si denne uka, og tror visst at vi bare kan kjøpe nytt når noe blir borte. Det er liksom ikke så farlig. Hvor han har dette fra, aner jeg ikke, for vi har ikke verdens beste økonomi, og er veldig sparsommelige.

 

Mens jeg snakket bestemt til han om dette, så avbrøt han meg og begynte å snakke om den gutten der borte, og den gutten der, og den jenta der, og se på det, og se på det og blablabla...... Han hørte ikke noe av det jeg sa. Jeg spurte han: "Hva sa jeg nå?" Men da gjentok han noe helt annet enn det jeg hadde sagt. Jeg fortsatte å si at nå må du høre på meg og forklarte videre at jeg hadde bestemt at han ikke fikk lov å gå hjem alene. Og tror dere ikke gutten fortsatte å snakke om alt mulig rundt i skolegården 'a! "Se på den, se på den!" Jeg spurte igjen om han kunne gjenta hva jeg sa, og da svarte han: "Ehhhhhhh....atte.....jeg husker ikke....".

 

Fy flate, så irritert jeg blir! Og egentlig litt sint! Jeg skjønner at han fortsatt er liten gutt, men når jeg sier: "Hør etter hva jeg sier nå!" også avbryter han meg og begynner å bable om alt mulig, DA blir jeg sur!

 

Hvordan i hule heite skal vi få han til å skjønne hvor viktig det er å høre etter hva vi sier, passe på sine egne saker, huske å ta med seg skolesekken til skolen etc? Det er mulig jeg overreagerer nå. Er sikkert ikke så lett å konsentrere seg om det jeg sier når vi går gjennom en skolegård full av barn. Men jeg kan ikke noe for at jeg blir irritert.

 

Må vi bare være tålmodige og vente, eller er det noen som har noen andre råd til hvordan vi skal lære han å huske på egne ting, høre etter etc? Noe som funker?

 

Det skal sies at jeg gikk inn i klasserommet hans etter å ha levert han på SFO, og der fant jeg regnjakka hans hengende på knaggen hans. Også han som påstod han hadde lett etter den og at han ikke fant den noe sted! Hvor er øya hans da liksom??? Han vet godt hvilken knagg som er hans!

 

Grrrrrrr fra en frustrert frue (stemor) som har alt ansvar for guttungen!

[Anonym bruker]

Men ærlig talt da! Gutten høres ut som en helt normal og fin guttunge i førstetrinn!

[Anonym bruker]

Du kan ikke forvente at en gutt på fem og et halvt år har kontroll på sekk, klær osv selv. Han kan begynne å trene på det nå - med støtte (!) fra dere voksne, men det er ALT for tidlig å kreve at han har kontroll selv.

 

At han glemmer sekken sin når han går ut gjennom døra er da vel ikke rart? Det gjør fremdeles poden min innimellom også, og han går i andretrinn. Da bruker jeg å spørre om han har glemt noe, og da kommer han som regel på sekken - og så ler vi litt begge to. Å kjefte eller bli irritert over sånt funker IKKE! Prøv heller å rose ham masse de gangene han husker sekken, jakka el.l.

 

Du kan heller ikke forvente at han skal gjøre vurderinger av hvordan været evt. vil forandre seg utover dagen... Han er fem år!

 

Gutten må få støtte til å gradvis selv få ansvar for å huske på sekken osv. Det er ikke noe du kan forlange nå. Han har jo nettopp startet på skolen, og har utrolig mange inntrykk å fordøye hver dag! Jeg synes det er trist å lese at du blir irritert når han prøver å dele alt dette spennende med deg i skolegården. En alvorsprat om ansvar for egne ting osv (som selvfølgelig er viktig!) burde du ta på et annet tidspunkt. Velg et tidspunkt og en situasjon der gutten er mottagelig, så har du kanskje en mulighet til å nå inn. I skolegården om morgenen håper jeg gutten slipper å bli kjeftet og mast på - men får oppleve å bli hørt, og at noen deler spenningen og gleden med ham!

 

Alle blir vi innimellom frustrert over ungene våre, men her synes jeg rett og slett du har lagt lista alt for høyt. La ungen være unge ei stund til, og hjelp ham heller med å vokse seg gradvis inn i rollen som ansvarsfull skolegutt.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er veldig enig i alt det anonym 09:31 sier.

 

Gutten er jo bare 5 år og akkurat begynt på skolen. Vis litt mer toleranse for det da, så kommer han til å huske mer etterhvert.

[Anonym bruker]

Han har jo bare gått på skolen i 2 uker

Helt ny og sikkert kjempespennende opplevelse!

Hvem som helst kan jo bli distre når det er mye nytt, og ikke minst en liten gutt

[Anonym bruker]

Huff, jeg blir lei meg og flau på din vegne frustrerte frue!!! Hva i all verden er det du tror du kan forvente av en på 5 1/2 år som akkurat har begynt på skolen?? Stakkar, han føler seg sikkert både dum og ubrukelig, hvis det faktisk er som du sier, at du irrettesetter ham for dette på vei til skolen.

Er du så perfekt at du ville husket alt og vært helt på toppen av alt hvis hele verden din plutselig ble snudd på hodet og alt var nytt?

Skjærp deg sier jeg bare, du er helt patetisk!!!

[Anonym bruker]

Du så sikkert an været når du var fem og ett halvt år du, og tenkte: ....hmmm, det kan jo bli kald eller begynne og regne, jeg tror jeg tar med meg en fleece og regnjakke jeg bare sånn i tilfellet......

Braindead ass!

[Anonym bruker]

Dette må være et tulleinnlegg, herregud!!!!!!! Tydelig at denne stemoren ikke har barn selv og overhodet ikke har greie på hva som kan forventes av et barn på 5 år. Hun bør skamme seg for sin oppførsel. Stakkars gutt :-(

[Anonym bruker]

Om ikke du tar deg ett kurs i oppdragelse av barn, så håper jeg at guttens far ser hvilket brød han er sammen med og dumper deg! DU er IKKE bra for gutten, du ødelegger han! Seriøst!!

Jeg er selv reservemamma, og kunne aldri i min villeste fantasi oppført meg sånn!!

[nybakt mams]

Vet du hva? jeg skjønner veldig godt at du blir irritert, jeg, men på den andre siden er han jo fortsatt veldig ung og hvis han ikke har måttet ta noe ansvar til nå, så er vel det forklaringen på at han har null kontroll på tingene sine nå. Det er krevende å få dette til å funke med et barn som aldri har måttet lære sånt, men tror du må smøre deg med tålmodighet og bruke litt tid og minne han på disse tingene gang på gang. Og si ifra gang på gang, så han husker det. Er selv stemor for 2 barn på 10 og 13 år og selv ikke de husker tingene sine selv eller tar ansvar for å ta på regnjakke osv. Jeg sprekker nesten av irritasjon av og til, og merker at lunten min blir kortere og kortere for hver gang jeg må hente/levere/ordne ting som de har glemt. men så lenge man behandler de med respekt og forklarer hvorfor det er viktig å huske på tingen sine, være blid når de er flinke og bestemt når de skal lære ting, så vil tingene begynne å fungere etterhvert... men det kan ta tid...

[Anonym bruker]

Åh herregud, du bør virkelig vurdere å bryte ut av rollen som stemor før du ødelegger livet til dette stakkars barnet!

Snakk om å trykke noen som ikke kan forsvare seg ned i dritten. Du burde virkelig skamme deg!

 

[Lassi83]

Jeg forstår din frustrasjon. Du er sikkert oppgitt over at han er bortskjemt fra før, noe du nevner i innlegget. Jeg må jo først få si at jeg syns det er flott at du følger han opp og tar ansvar! Tipper jeg riktig så har det vel vært hundre andre episoder der du har følt han ikke hører på deg og viser lite interesse for å lære osv.

Nå kan jeg jo bare danne meg et bilde av denne gutten utifra innlegget, og det høres ut som han er en snill gutt, men kanskje litt distre og vimsete, og oppå det hele litt bortskjemt. Han har kanskje aldri blitt lært forskjellige ting, og vært vant til at foreldrene/faren/du gjør alt for han. Jeg må bare få si at gutten er jo bare 5, snart 6 år, og gått på skolen i kun to uker. Alt er nytt og veldig spennende! Helt ny verden. Matpakke og ransel synes jeg du/dere bør hjelpe til med. Ihvertfall en periode sammen med han, til han husker det av seg selv. Dere kan lage matpakka f.eks sammen med gutten, og han kan få ansvaret for å legge den i sekken? Det er nok normalt å måtte mase og følge opp så små med klær og div. Når det er sagt, tror jeg også de vil vokse på å få litt ansvar gradvis også. Regnjakka som hang på plassen hans, har kanskje akkurat blitt hengt der av noen voksne som har funnet den? Og om han overså den, så var vel det viktigste at dere fant den igjen? Den eneste måten å få han til å ta litt mer ansvar for tingene sine er å stadig minne han på det, og ikke minst positiv oppmuntring. Husk at han kanskje trenger dette ekstra nå som han opplever en forandring.

Jeg forstår deg på mye, for jeg kjenner litt igjen den følelsen jeg får over det ene barnet til sambo som er 7, og VELDIG distre og vimsete, men vi får prøve å huske at de er barn. Fokuser på de positive sidene hans. Finn 3 gode ting ved han, og fortell han det!

[Anonym bruker]

Jeg tror at frustrasjonen din heller kommer av situasjonen- kanskje du har tatt på deg/fått for mye ansvar i forhold til hva du ønsker i din nye rolle. De tingene som du irriterer deg over er heelt normal oppførsel av en 5,5åring.. Jeg har stebarn på 8 som jeg enda må forklare hvorfor hun ikke kan ha på det fine sommerskjørtet når det pissregner og er 7 grader. Hun glemmer brillene sine overalt, og legger fra seg klær når vi er på besøk dersom jeg ikke passer på. Så du må nok belage deg på å følge opp disse tingene i enda mange år. Mitt råd til deg er å ikke ta på deg mer ansvar enn du føler for. Høres ut som du har blitt pådyttet for mye uten at du selv egentlig ønsker det eller er klar for det.

[Anonym bruker]

Eeh... Guttungen er ikke fylt 6 år engang!

 

Jenta mi går i 4. klasse og jeg må fortsatt passe på at hun får med seg sakene sine til skolen.

 

Full skjerpings HI!

[Anonym bruker]

En helt normal førsteklassing som andre her sier. Du må mangle totalt erfaring med barn overhodet om du ikke vet dette.

 

At barn glemmer sekk/jakke/mm har ingenting med bortskjemthet å gjøre. Og ungene vet da pokker ikke hva du har på kontoen?!

 

Nei bryt med faren til denne ungen før du gjør skade.

 

Både bonusmor og mamma

[Anonym bruker]

Hei frustrerte frue som har alt ansvar for guttungen.

 

Høres ut som du har påtatt deg et ansvar du ikke er klar for, eller ikke har noen forutsetning for å håndtere.

 

Som de fleste sier, dette er helt normal oppførsel blant langt eldre barn enn denne gutten.

 

Tror du bør gå noen runder med deg selv og kanskje trenger du litt hjelp om du skal kunne fungere som omsorgsperson!?

[Anonym bruker]

 

det blir verre :-)

 

når de blir tenåringer husker de ikke annet enn å stå foran speilet hehehe...

 

 

jaja, vi får tenke litt på hvordan våre mødre har hatt det, og ikke ta ting så hardt... barn blir ikke voksne før de har passert 20 år :-)

 

 

synes det i innleggene her glemmes at også barn er individer, noen har det i sin natur at de klarer å huske mens andre ikke.. noen er a mennesker og andre er b mennesker..... det er ikke en oppskrift for alle barn.

[Kreoline]

Rett frustrasjonen din mot riktig person, nemlig en tafatt far. Jeg håper det fortsatt er normalt å pakke sekken til en liten gutt i 1. klasse, men alt oppfølging skal ikke du ta deg av.

[junijente fikk julijente]

Jeg må si meg enig i de andre her som mener at du forlanger for mye av gutten. Han er fortsatt et lite barn, og skal ikke ha ansvaret alene for å pakke og huske skolesekken sin, vurdere været for resten av dagen osv. Stesønnen min på 13 år er omtrent like håpløs på slike ting som det du beskriver (også på det med å følge med på beskjeder o.l). Jeg må få lov til å si at jeg kanskje synes jeg er litt mer berettiget til å irritere meg over sånt enn du bør være nå. Men jeg ser også at en av grunnene til at stesønnen min er håpløs på en del ting er at han aldri har fått prøve å ha ansvar heller (f.eks har mora hans pakket helge-bagen og feriekofferten hans helt til han flyttet til oss i sommer). Vi prøver derfor nå å gi ham dette ansvaret, under oppfølging fra oss. Når han skal til mamma i helga går vi gjennom hva han trenger å ha med seg sammen med ham før han pakker bagen, og spør ham etterpå om han har husket alt. Når han har tenkt seg ut i shorts og t-skjorte fordi det er sol ute ber vi ham sjekke gradestokken først (sol trenger ikke bety varme i Norge...). Det er nok bare fint om du hjelper stesønnen din med dette, HI, gjerne tidligere enn det vi har gjort, så lærer han dette etterhvert.

Barn forstår heller ikke dette med penger, og jeg mener bestemt at de heller ikke skal trenge å tenke på om mamma og pappa har nok penger til å kjøpe en ny jakke når de mister/ødelegger/vokser i fra den de har, for det kommer til å skje. Selvsagt skal de lære å ta vare på tingene sine, men jeg synes det blir feil å bruke økonomi som hovedgrunn til dette.

Lykke til, det hjelper nok på etterhvert :-)