Blir så frustrert over stesønnen min!!!

[Anonym bruker]

Han er riktignok ikke mer enn 5,5 år, men han har begynt på skolen, og der er det tydeligvis sånn at de må passe på seg selv. Det er jo ikke akkurat enkelt når man har vært bortskjemt både hjemme og i barnehagen med at folk passer på alt hele tiden.

 

Vi bor bare et par hundre meter fra skolen (ingen bilvei), og i dag tenkte jeg at vi kunne jo øve på at han skulle gå alene bort. Men det ville han ikke. Derimot ville han gjerne gå hjem alene etter skolen (når jeg har kommet hjem). Jeg sa at det var greit, og kom da til å ringe til SFO og si ifra at han fikk lov til å gå hjem alene. Men nå har jeg ombestemt meg.....

 

Vi gjorde oss klare til å gå bortover istad, tok på skoene og gikk ut døra.... Vi hadde kommet flere meter bortover i hagen da jeg følte at jeg måtte spørre han: "Hva pleier man å ha med seg når man skal på skolen? Og hva om det blir kalt ute eller det begynner å regne?" Da snudde han seg og så forsiktig på meg...... "Eeeeeh....sekken min?" Gutten hadde bare tatt på seg skoene og gått uten å tenke på verken sekken sin eller jakke. Det er riktignok sol ute nå, men det kan fort snu. Jeg hadde mest lyst til å ikke si noe og la han gå på skolen uten sekk og matpakke, men hadde ikke hjerte til det. Dessuten hadde det blitt JEG som måtte ha gått tilbake for å hente alt sammen.

 

Så på vei over skolegården og bort til SFO, så forklarte jeg han viktigheten ved at han husket å ta med seg sine egne ting, hvis ikke så får han ikke lov til å gå hjem alene. Han har nemlig mistet regnjakka si denne uka, og tror visst at vi bare kan kjøpe nytt når noe blir borte. Det er liksom ikke så farlig. Hvor han har dette fra, aner jeg ikke, for vi har ikke verdens beste økonomi, og er veldig sparsommelige.

 

Mens jeg snakket bestemt til han om dette, så avbrøt han meg og begynte å snakke om den gutten der borte, og den gutten der, og den jenta der, og se på det, og se på det og blablabla...... Han hørte ikke noe av det jeg sa. Jeg spurte han: "Hva sa jeg nå?" Men da gjentok han noe helt annet enn det jeg hadde sagt. Jeg fortsatte å si at nå må du høre på meg og forklarte videre at jeg hadde bestemt at han ikke fikk lov å gå hjem alene. Og tror dere ikke gutten fortsatte å snakke om alt mulig rundt i skolegården 'a! "Se på den, se på den!" Jeg spurte igjen om han kunne gjenta hva jeg sa, og da svarte han: "Ehhhhhhh....atte.....jeg husker ikke....".

 

Fy flate, så irritert jeg blir! Og egentlig litt sint! Jeg skjønner at han fortsatt er liten gutt, men når jeg sier: "Hør etter hva jeg sier nå!" også avbryter han meg og begynner å bable om alt mulig, DA blir jeg sur!

 

Hvordan i hule heite skal vi få han til å skjønne hvor viktig det er å høre etter hva vi sier, passe på sine egne saker, huske å ta med seg skolesekken til skolen etc? Det er mulig jeg overreagerer nå. Er sikkert ikke så lett å konsentrere seg om det jeg sier når vi går gjennom en skolegård full av barn. Men jeg kan ikke noe for at jeg blir irritert.

 

Må vi bare være tålmodige og vente, eller er det noen som har noen andre råd til hvordan vi skal lære han å huske på egne ting, høre etter etc? Noe som funker?

 

Det skal sies at jeg gikk inn i klasserommet hans etter å ha levert han på SFO, og der fant jeg regnjakka hans hengende på knaggen hans. Også han som påstod han hadde lett etter den og at han ikke fant den noe sted! Hvor er øya hans da liksom??? Han vet godt hvilken knagg som er hans!

 

Grrrrrrr fra en frustrert frue (stemor) som har alt ansvar for guttungen!

[Anonym bruker]

Det du beskriver er helt normalt for barn i den alderen og fremstår ikke på noen måte som underlig. Det som ikke er så normalt, er at en oppegående dame ikke skjønner dette og lar seg irritere over noe som gutten ikke kan hjelpe for. Du må sette deg mer inn i barns utvikling og være litt mer pedagogisk når du forsøker å innstifte en rutine. Barn har behov for å få informasjonen om og om igjen, og må øve en del før rutiner sitter. Det er nesten bekymringsfullt at du har alt ansvaret for denne gutten. Om det er slik du skal reagere på normale ting, vil du endre opp med å få ham til å føle seg som en mindreverdig person, blottet for selvtillit. Er det virkelig det du ønsker?

[tresøtesmå-torødogenblå]

For å ta det siste først: Regnjakka har sikkert blitt hengt der av noen andre som har funnet den. Ellers er mangel på evne til å lete helt normalt.

 

Ellers synes jeg du krever for mye. Han er etter min mening ALT for liten til å gå alene hjem, i hvert fall for liten til å ha ansvar for å ta med seg tingene sine. Det å huske sekk / jakke o.l er ikke noe han lærer over natten. Det må øves på. Det er ikke sånn at han plutselig kan klare det fordi han begynner på skolen. Du sier selv at han er "bortskjemt" med å bli passet på fram til nå. Hvordan skulle han da ha lært seg å passe på seg selv? Dette er noe alle dere voksne rundt ham burde ha tenkt på før han begynte på skolen hvis dere ville at han skulle klare det selv. Siden han ikke kan det enda, må dere lære ham det før dere forventer at han skal kunne det.

 

Det er dessuten helt vanlig for en liten gutt å bli så distrahert av det som skjer rundt dem at de ikke klarer å følge med. Det er for mye å gå og høre etter samtidig, dessuten er jo alt med skole nytt og spennende, og barn lever gjerne etter innfallsmetoden.

 

Nei, dere må bare fortsette og øve på hva han skal huske på. Og stadig poengtere at han må høre etter. Til slutt lærer han nok til å ta vare på seg selv.

 

[Anonym bruker]

Skjønner frustrasjonen din. Har selv en på 5 år, og det er forferdelig irriterende når man skal ha en alvorsprat og de ikke hører etter...

Jeg tror vi har alt for høye forventninger til så små barn. Husk, han er bare 5 år. Det er viktig at de lærer seg at sekken må taes med, jakke må på når det er kaldt osv, men det er faktisk ikke en 5-årings ansvar å huske på dette heeelt alene.

Jeg lar f.eks. ikke min datter ha ansvaret over når hun skal ha med rene bytte-klær i barnehagen. Det er min jobb som mor.

Jeg prøver å lære henne at hun må gi beskjed, men jeg sjekker jo selv om noe er tatt ut av kurven hennes hver dag. Jeg stoler ikke på at en 5 åring klarer passe på det alene.

Det er jo så mye annet som skjer i deres verden!! De prioriterer helt annerledes enn oss... Kanskje vi må prøve å sette oss ned på deres nivå før vi forlanger for mye av dem?

Men selvsagt skal han lære seg å ta sekken med hjem fra skolen, det er ikke det jeg mener. Er det ikke en lærer der som kan passe på å hjelpe han nå i begynnelsen til han kommer inn i rutinene? Så passer dere på når dere går hjemmefra?

[Anonym bruker]

Når jeg leser dette, så blir jeg faktisk litt frustrert over deg. ungen er bare 5 1/2 år. Du kan ikke forvente det du tydeligvis gjør av ham.

 

Og hvem sin "feil" er det at han er bortskjemt? Er det ungens eller de voksnes "feil"? Svaret er de voksne, nemlig. Men dette har ikke med å være bortskjemt, det har med alder og utvikling å gjøre.

 

Det er ikke forventet at barn skal klare å huske slike ting selv, de blir så altfor lett påvirket av ting de ser og opplever. Det er en grunn til at det ikke er anbefalt at barn under ca 7 år(alt etter modenhet) skal gå til skolen selv; de glemmer seg for lett bort, og har nok med seg selv. Herlighet; jeg har 2. klassing i huset, som stadig glemmer jakken, og ekstraskoene på skolen. Og dette er et pliktoppfyllende barn! De tenker ikke på at de kanskje trenger den om morgenen neste dag, for akkurat i det de skal gå hjem, så er det fint vær og varmt. Sånn er barn.

 

Og skal du prate med ungen om slike ting, så nytter det ikke i hele tatt å ta det i den spennende skolegården, med mange barn rundt.

 

Hilsen erfaren mamma, til et ansvarsbevisst barn, og et "surrebarn".

[Anonym bruker]

Kjenner veldig godt igjen situasjonen her, men jeg prøver å ikke bli frustert, for dette er faktisak (desverre) heeeeelt normalt for gutter på den alderen. De må få litt tid på seg rett og slett. Begynn i det små, som at når dere sitter ved frokostbordet så spør du ham hva han må huske å ta på seg før dere skal gå ut, og så minner du ham evt på dette igjen når dere skal gå.

 

Om du leser litt om 5-6-7 åringer så vil du fort se at dette er vanlig, at de er vimsete, glemske og ukonsentrerte. Mye forskning tyder også på at spesielt gutter på rundt 6-7 år har en hørselutvikling som går sånn i rykk og napp at de enkelte dager faktisk har tilsvarende nedsatt hørsel. Tipset i slike situasjoner var å ta barnet varsomt under haken og snu ansiktet deres mot en selv og så gi korte og konkrete beskjeder dersom man måtte si noe viktig. Jeg ville i ditt tilfelle fra det du fortalte stoppet opp med å gå, vendt ansiktet hans mot deg fysisk (på en vennlig måte!) og så sagt tydelig og rolig det du skulle si og så bedt ham gjenta det.

 

Prøv å ikke blir for sint på ham, som du selv påpeker, han er fortsatt liten og er fortsatt ikke vandt med å måtte ta ansvar for seg selv og eine egene ting.

[Anonym bruker]

Tror det har litt med barnets modenhet også å gjøre. Jenta mi begynte på skolen nå i høst. Hun har jakken med seg hjem hver dag, matboksen osv. Hun tar også bussen frem og tilbake fra skolen. De blir fulgt til bussen da slik at de er sikker på at de kommer seg med.

 

Hun er også veldig påpasselig med at alt er med på skolen hver dag. Hun sjekker at meldebok, mat osv er pakket.Jeg gjør jo dette jeg også, men hun er veldig opptatt av at ikke noe er blitt glemt.

 

Skjønner godt at HI blir litt frustrert. Jeg forventer litt av barna mine og lærer dem litt selvstendighet. Det trengs når de begynner på skola. Er ikke like mange som passer på dem og følger med de der. De må klare seg litt mer selv.

[Gjest Toxic]

Ok... kommer frustrasjonen din av at ungen faktisk oppfører seg som de aller fleste 5,5-åringer? Mulig jeg tar feil, men det virker som du er misfornøyd med at det er DU som stemor som må ordne alle disse tingene for stesønnen din (basert på siste linje i innlegget ditt). Ville du reagert på samme måte dersom det var ditt biologiske barn dette gjaldt?

[Trulte76]

Eh? reagerte du på at han glemte å ta med sekken sin? Han er da for pokker bare 5,5 år gammel.

 

Mi yngste var bare 5,5 da hun begynte i 1.kl også, nå går hun i 2.

Hadde hun glemt sekken når hun skulle ut igjennom døra (tar skolebuss) Så hadde jeg da minnet på henne at hun må ta med sekken. I dag så sende jeg med henne jakka, for den holdt hun på å glemme å ta med. Sekken husker hun hver gang nå, for hun har gått 1 år på skole allerede.

 

Men å bli irritert over det er jo urimelig.

Han har nettopp begynt på skolen, og dette med å ta med sekken sin blir en vane etter hvert det. La han få lov å feile litt uten du blir irritert.

 

Og unger kan være veldig ivrige etter å fortelle, så de kan kanskje bli litt ukonsentrerte når man skal prøve å fortelle/forklare ting.

 

Det med regnjakka kan være en av de ansatte som har funnet den, og hengt den på plass, så hadde sikkert ikke noe med øynene hans å gjøre.

 

Så sorry ingen medlidenhet fra meg. Jeg ble nesten bare litt provosert av innlegget ditt istedet.

 

Hadde du vært like irritert vist det var ditt eget barn?

 

 

 

[Anonym bruker]

Uff... Jeg kjenner jeg blir mer irritert på deg je, HI...

 

Han er bare en liten gutt og de er ofte slik..

 

Håper du er snill og god mot ham og viser at du elsker ham fordi det å være stebarnet til en stemamma som irriterer seg over alt han gjør, er vondt og vanskelig..

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

gutten er bare 5,5 år jo..??!!

 

har akkurat samme problem med sønnen min på 8.. surrehue delux!!

 

slutt å stress gutten sånn..

[Anonym bruker]

Det viktigste med skoelstart er å skape trygghet og glede. HØR på det han vil fortelle! Om de nye barna, og de voksne, de daglige gjøremåla etc. IKKE stress med rutiner og irrettesettelser nå! Det er helt feil av deg å forvente alt dette av en 5-åring 2. uka på skolen. DU må ta deg av HAN i stedet, ikke forvente at han skal gjøre jobben din enklere. Om sorry, men det virker som om du ser på dette som nettopp det, en jobb.

[Gjest]

Det er ofte forskjell på gutter og jenter her Anonym 11:12. Slik som gutten til HI oppfører seg er helt normalt for gutter på den alderen, men jenter klarer seg somregel bedre fordi jenter vanligvis er mer modne enn gutter for skolen på den alderen (og en god del år fremover).

 

Jeg oppdrar også mine sønner til selvstendighet og min ferske skolegutt legger frem klær selv, pakker gymbag og skolesekk selv, osv _men_ under overoppsyn fra oss! Han er vimsete og glemst av seg og vi må minne ham på ting stadig vekk (og han har glemt både jakke og regnjakke på skolen 2 ganger alt, men husket den dagen etter i stede), og han har stor problemer med å konsentrere seg om hva vi sier til ham dersom det er andre barn i nærheten som distraherer ham, skkurat som HI beskriver. dette er helt vanlig for gutter på den alderen. Derimot klarer han faktisk fint å gå til og fra skolebussen selv, så akkurat på dette er han moden nok.

[Anonym bruker]

Eh...vel, nå er vel ikke gutten vant til å drasse rundt på en skolesekk så at han glemmer den er da vel bare normalt?

Når datteren min på 6 er overivrig eller på tur ut døra sammen med lekekamerater så glemmer hun fort jakke, spesielt nå når det har vært varmt ute.

 

Syns du stiller for høye krav til han.

 

Jeg derimot har en stesønn på 10 år som er akkurat som din stesønn.

Glemmer jakke, sko, hjelm, sekk overalt.