Klengete tøflus...

[Anonym bruker]

 

Jeg skammer meg ofte over disse tankene når jeg ser hvor mange skittsekker som finnes rundt om, men det gjør ikke mitt problem mindre kvelende..

 

Saken er, at min sambo er utrolig usikker, uselvstendig, klengete, mistenksom og sutrete. Jeg er en slik person som automatisk tar den rollen jeg "passer inn i" og det har da endt opp med at jeg har blitt den masete og kjeftete smella - noe jeg ikke kan fordra å være.

 

Jeg ønsker virkelig at vi skal ha et forhold hvor vi både har tid sammen og med egne venner, men her i gården henger gubben fast i hofta og skal væremed/ha meg med på ALT. I begynnelsen av forholdet var begge mye mer selvstendige, men da jeg ble gravid (gikk samtidig på fhs) var det som om noe klikket og han ble usikker og i det hele tatt utrolig pågående. Nå er det jeg som har ansvar med alt, og må sørge for hver minste ting..Han har pengene, men jeg må mase om at regningene skal betales i flere dager før det gjøres, og da skjer det ofte "feil" etc.. Han har sluttet å ha kontakt med kompisene sine, selv om jeg instendig ber han om å finne på ting med dem eller trene etc, han sutrer og sturer om sex (LITE titrekkende)..Kan få de mest daglidagse ting til å bli mistenkelige...bare...null initiativ...

 

mye blabla, men til syvende og sist er problemet at jeg kveles - har ingen sexlyst overhodet og følelsene er generelt kalde. Glad i ham, men ilden er død. Hva skal jeg gjøre? Han har ingen interesse av å snakke ut om ting, og om vi legger problemene på bordet så anser han de som borte 2 dager etter selv om ingenting er forandret.. Jeg grubler..

 

Jeg har ikke et sterkt ønske om å bli, men jeg klarer ikke å gå heller siden han egentlig bare er snill og jeg ikke har noen god forklaring på _hvorfor_ det føles sånn... Hverdagen er gørr, og jeg holder maska :/

 

Tips?/Råd?/Bli?/Gå? Alt er bare helt monotont...

 

sorry for veggen av tekst....

[Gorgonvaktmester]

Høres ut som dere trenger proffhjelp, har du tenkt på å kontakte det lokale familievernkontoret? Hvis du vil ha mine 2 cents, så har samboeren din rett og slett blitt nervøs for at du skal glemme ham nå som du har barn (irrasjonelt men ikke så uvanlig), og det har gått litt lengre enn det vanlige. Jeg tror han har litt problemer med å skjønne hvor han passer inn i disse familiegreiene og hadde hatt godt av å snakke med en familieterapeut e.l..

 

Håper dere finner ut av det