Mamma går meg på nevene....

[Lisyan *overtid og utålmodig*]

Det er greit at jeg er gravid (18+6), men mamma behandler meg som om en porselensdukke. Jeg snakket med henne tidligere i dag på tlf og nevnte noe om at jeg kanskje skulle hente noe som ligger på loftet, men det var HELT utelukket, slik kunne jo ikke jeg gjør i "min tilstand". Jeg prøvde å fortelle henne at jeg er gravid, ikke invalid. I tillegg kan jeg ikke gjøre ditt og ikke datt, noe hun ikke hadde noe i mot før jeg ble gravid. Hun ble nesten helt hysterisk da hun fikk vite at jeg hadde gått hjem fra en venninne ved midnatt for et par helger siden, hun bor 15-20 minutter gåtur unna meg og det er en trygg strekning. Mannen min var bortreist pga jobb den helgen, men er ikke sikkert jeg hadde ringt han og bedt han hente meg uansett...

Måtte bare få ut litt frustrasjon, jeg vet at hun mener det godt, men hun går meg på nervene! Greit at hun har maset om barnebarn i flere år, men jeg skal vel ikke låse meg inne i 9 mnd heller...

[ipeggy]

Hehe, det kan være litt frustrerende med overbeskyttende familiemedlemmer. Hun mener det jo sikkert bare godt.

 

Men det å gå en 15-20 min har man jo bare godt av som gravid da. Du får jo bare føle på kroppen selv hva du vil, så får mor styre på som hun vil.

 

Som du skrev, så er man jo bare gravid - ikke syk.

[birrisj05.02.09]

Skjønner du blir irritert, hadde jeg også blitt. Men samtidig, er det ikke litt godt at hun vil være så god mot deg?

Hun mener nok bare det beste for deg. Men prøv å si fra på en fin måte at du selv vet best hva du kan gjøre og ikke gjøre.. for det kjenner du nemlig på kroppen din..

[Venter nr3 er 22 år]

Kan skjønne deg,men på en annen side da...i min situasjon så har jeg en mamma som ikke bryr seg,hun har ikke sett meg eller mine tre barn på 2,5mnd...og hun bor 10 min unna med buss (vell riktignok hun har problemer med drikking osv) men når de er edrue så ser vi di sjeldent...og ikke syntes ho det er stas at jeg er 24 og venter nr 4 heller...ringer min mann og prater om prevansjon...ærligtalt..det er våres sak!!! misunner deg jeg,som har en mor som bryr seg,bare lokk det hun sier litt ute..hehe hun mener ikke noe vondt med det!!

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

vær glad for at du har en mamma som bryr seg, og som gleder seg du, selvom det er slitsomt. min mor blir SUR om jeg ikke har ork og energi til å ta meg av hestene etter jobb. da jeg i tillegg har en treåring og hus og hjem hjemme. JA vi har hest sammen, de står på gården hennes, hvor de et to voksne mennesker som fint klarer å gjøre litt sjøl, jeg gjør det jeg klarer, men føler jeg må presse meg fordi de blir sure. Driter i om jeg er sliten og gravid... om jeg ikke er der på et par dager, ser jeg når jeg kommer at hestene brått vasser i dritt fordi ingen av dem gadd å gjøre reint. så med hormoner og dårlig samvittighet så tvingerjeg meg opp dit hver dag for hestenes skyld..

 

tenk om min mamma tok hensyn til meg som gravid - og nektet meg å presse meg til å gjøre det jeg ikke orker - tenk om ho hjalp til litt for å avlaste!!

 

du er heldig du skal jeg si deg

[Nagilimia]

Ja, huff det er ikke greit! Mamma irriterer meg også med alle kommentarene sine og jeg er så hormonell fortiden. Hvorfor kan man ikke si ting uten å bli irrettesagt. Her er det litt motsatt da!

 

Her om dagen lurte hun på hvordan det gikk på jobb. Jeg jobber som lærer og har inspeksjon 2 ganger i uka og dem varer i 30 min. Nevnte at jeg kansje skulle prøve å bytte slik at jeg slapp en halvtime i strekk. Det skulle jeg aldri ha sagt!!!! Kunne jo ikke bare la det gå utover andre at jeg er graivd.

 

Det gjør ikke noe for meg at hun mener det, men skjønner ikke dette behovet for å altid kommentere jeg da. Hadde vært litt alright og bare bli lytta til...