Anonym bruker Skrevet 27. august 2008 #1 Skrevet 27. august 2008 Vi er 25 år gamle, de er single og fester mye. Jeg har samboer og et barn på 6 mnd. De sier jeg må skjerpe meg, bli med å feste og ha det morro selv om jeg ikke vil. De sier jeg kan ikke slutte å leve selv om jeg har fått barn... sanheten er jo at livet mitt har jo akkurat begynt.... hvorfor ser de ikke det? joda, for dere kranglefanter.. jeg møter dem i alle anledninger ellers, begrenser meg selv for babyprat og spør mye om deres liv, men er ikke interessert i å feste. Dessuten kan jeg faktisk ikke. Babyen min vil ikke sove på kvelds og natters tid, han MÅ ha mamman sin der og puppen. Jeg drar da ikke fra han da, selv om det har begynt å løse seg litt nå. Babyer har ikke vondt av å skrike litt sier de... Off.. blir lei meg av dette jeg... andre som har det slik?
Anonym bruker Skrevet 27. august 2008 #2 Skrevet 27. august 2008 Jeg har det også slik, ja! Blir skuffet hver gang de kommer til hjembyen vår samtidig som meg. Jeg er forresten 22 år, var ferdig med å feste til russetiden var over. Har egentlig aldri likt det. Jeg har likt å kose meg med en eller to-tre venninner, sitte sammen og prate over en god middag eller noe. Helt rolig hjemmekveld, eller en tur på kafè for eksempel. Men ingen av venninnene mine er interessert i dette. For dem handler det om å drikke mest, danse mest og bli sykest mulig til dagen derpå. Og de maser og maser om at jeg skal være med. Foreslår jeg noe annet, er det uaktuelt, de kan ikke finne på noe uten å drikke alkohol. Føler at vi ikke har noe til felles lenger, og lurer på hvorfor de gidder å holde kontakten med meg i det hele tatt. De bryr seg ikke nok til å gjøre noe annet en kveld...
Anonym bruker Skrevet 27. august 2008 #3 Skrevet 27. august 2008 synd at det er andre som har det slik også. Jeg skjønner dem jo litt, at jeg blir litt kjedelig for dem nå. men vi hadde nesten en krangel om at jeg kan faktisk ikke forlate det jeg har i hendene å dra på fest sammen med dem. gullet mitt trenger meg. Hvorfor kan vi ikke møtes hjemme hos meg også spiser vi god mat og prate om løst å fast. Da får jeg lagt gullet samtidig som jeg har besøk og jeg kan løpe å ta han når han våkner og er litt husterisk fram til han sovner igjen.. Også er det da veldig kjipt å dra tilbake til byen vi bor i nå, for der kjenner jeg ingen. Så jeg begynner å føle meg veldig "Viggo Venneløs" ;p HI
Anonym bruker Skrevet 27. august 2008 #4 Skrevet 27. august 2008 Det der er noen man bare ikke forstår skikkelig før man har blitt mor selv tror jeg! Det er klart at man ikke skal slutte å leve selv om man har fått barn, men man lever på en annen måte da, kan ikke slippe alt man har i hendene å reise på danskebåten lenger! Jeg har ikke opplevd presset fra mine venninner, men venninna mi har mista mye av kontakten hun hadde med venninna si, etter at hun fikk barn, det er synd! Håper det ikke går så langt at du mister venner fordi du har fått barn, og en gang vil de nok forstå, når de selv får barn!
Anonym bruker Skrevet 27. august 2008 #5 Skrevet 27. august 2008 også blir jeg sammenligna med en annen venninna av dem, som har et barn på samme alder som mitt. Hun dro på fest 5 uker etter fødsel og har drømt om fest og alkohol siden hun ble gravid og klarte nesten ikke å la være å drikke. SÅNN SKAL DET VISST VÆRE!!! hun gjør liksom alt "rett" Begynne med flaske om kveldne slik at det blir lettere å få barnevakt osv osv osv.. Jeg mener......... GROW UP! HI
Anonym bruker Skrevet 27. august 2008 #6 Skrevet 27. august 2008 "å leve" = "å feste"? Det blir kanskje litt kjedelig i lengden det også. Pass på å ikke snakke for mye "baby" med dem, bli med ut avogtil, inviter dem på middag. Hvis dette ikke funker: finn venner i samme livssituasjon. Vennene dine (de fleste) kommer til å forstå deg den dagen de selv får barn.
Anonym bruker Skrevet 27. august 2008 #7 Skrevet 27. august 2008 Ja, å leve er visst å feste. To av venninne mine som er over 25 sier de aldri skal ha barn, og jeg tror jammen ikke at jeg har klart å overbevise dem til å få barn når de ser at man må slutte å "leve" når man får barn. Så de sverger til alkoholen... Ja, jeg må bare finne meg andre venner her jeg bor nå. Visste ikke helt hvordan, men det får jeg finne ut av
Anonym bruker Skrevet 27. august 2008 #8 Skrevet 27. august 2008 Venninnene dine har nok ikke skjønt det. Ja, faktisk: meningen med livet satt på spissen. Det har du, fordi du har fått barn. Men det er ikke lett for dem å skjønne det heller, før de får barn selv og ser hvordan livet forandrer seg. Man tenker annerledes, man vil andre ting, man prioriterer annerledes. Når de får barn vil de forstå hvordan du har det og hvorfor du har forandret deg. Ikke døm dem, prøv å forstå. De har "mistet" sin venninne men forstår ikke helt hvorfor. Vær tålmodig med dem. Når de kommer i samme situasjon blir det nok bedring Og hvor lenge kan det være til? De er jo rundt 25 år.... Lykke til. Vær stolt over dine prioriteringer. Det er DU som har skjønt det
Anonym bruker Skrevet 27. august 2008 #9 Skrevet 27. august 2008 Kanskje er jeg lettrørt, men takk for rørende og bra svar anonym 22:16 Jeg vet at det er jeg som har skjønt det, men bra du minnet meg på det for det har jeg jammen glemt i et opprørende øyeblikk her. de sier de ikke skal ha barn da, så det er vell en stund til de blir å skjønne noe selv. *gleder meg til den dagen kommer hvis den kommer*
Anonym bruker Skrevet 28. august 2008 #10 Skrevet 28. august 2008 Så bra at du i det minste har blitt voksen av venneflokken De kommer nok etter de også, når de selv blir mødre.
Anonym bruker Skrevet 28. august 2008 #11 Skrevet 28. august 2008 Jeg syns det høres ut som om dere har litt for forskjellige veridier i livet, og at dere har vokst fra hverandre. Syns i grunnen du har like rett som dem til å si at de skal skjerpe seg. De må slutte å presse deg. Men jeg syns det er litt feil å si at de også kommer til å skjønne det en gang de får barn. Det er ikke alle som ønsker seg barn, og aldri kommer til å gjøre det heller. Sier de at de ikke vil ha barn når de er 25 år, er det ikke usansynlig at de kommer til å ha den meningen så lenge dem er fruktbare. Vi har ulike behov og ønsker for hvordan vi vil leve livet, for noen er det fest og basar hele livet, for andre er rolig familieliv best og for folk flest er variasjon en god ting. Det syns jeg alle bør respektere.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå