Hjelp, trenger råd ang barnefar.

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Nå har barnefar hatt sønnen vår fra fredag til onsdag, vanlivis har han annehver helg men av diverse grunner ble det slik denne gangen.

Uansett de skulle besøke min mor på jobbe hennes i bhg på mandag, det var en varm dag og da han leverte han hadde han alt for mye klær på, var våt,skitten, bleien var gjennomvåt og han hadde ikke spist på fem timer, altså siden frokost. Da tok min mor seg friheten til å si fra at det ikke holdt mål,men hun sa det på en pen måte.

Jeg ringte han deretter og sa at han måtte ikke ha på så mye klær når det var varmt og om alt det andre.

 

Så skulle han levere han hos henne i bhg dær hun jobber i dag, i dag var det kaldt ute og han leverte han i kun en body!!

Og klærne jeg fikk med hjem fra han var våte og noe var fullt av bæsj. Igjen måtte jeg si fra til han om disse tingene, jeg sa det på en pen og saklig måte.

 

Problemet er at istedet for å ta det til seg tok han det kun som kritikk, han var full av dårlige unnskyldninger istedet for å bare si ok jeg skal prøve å huske det.

I tilegg er han dritsur på moren min som sa ifra, men hun følte jo hun måtte, de som jobbet med henne reagerte jo veldig på at sønnen vår kom kledd slik og var sulten og våt og skitten osv.

 

Jeg vil jo ikke at ungen min skal ha det slik hos pappan, i tilegg var han skikkelig sår på rumpa, jeg sa også fra om det men han påsto at han skiftet bleier ofte han, men det kan ikke stemme for sønnen vår er aldri sår ellers.

 

Hvordan skal jeg få han til å forstå at det ikke er ment som kritikk, men som hjelp fordi vi alle vil sønnen vår sitt beste?

Jeg kan ikke med god samvittighet sende sønnen min dit på lengre opphold om han ikke klarer det ansvaret.

 

Annenhver helg har han uansett, men jeg føler det blir leeenge til jeg lar bf ha han noe utover det når jeg ser at det absolutt ikke fungerte ifht å ta skikkelig vare på gutten.

 

Hva skal jeg gjøre? Hva skal jeg si? Jeg vurderer å ta det opp med fvk om det ikke vil sige inn til han, men da blir han vel sur for det også blir det gode samarbeidet vi har hatt i det siste ødelagt, hva ville dere gjort?

[Anonym bruker]

Få barnevakt,dra hjem til han og snakk med han......

ta en kaffe eller noe og sitt og prat sammen ....ta dere tid,så skal du se at han skjønner etterhvert at det ikke er et angrep på han,men at du vil hjelpe....barnehage og skole er jo de første instanser som melder bekymringsmelding til bv,kan du si.....bare vis at du er bekymret og veiled han positivt.....generellt maannfolk og påkledning av barn er ikke alltid heldig,så ta dere en prat.

[Anonym bruker]

Du er vel som mange mødre, du vet best - og du vet kanskje det:)

Men faren tar alt som kritikk - det er helt naturlig!! Han vil nok det beste for ungen han også, og det beste du kan gjøre er vel å si fra KUN dersom det er noe som blir veldig feil. Ogs elv om han kanskje blir sur der og da, så kan det jo være at det siger inn, og ting blir bedre!

Og selv om det kanskje var på sin plass at din mor sa fra den ene gangen, så ville jeg nok klokelog valgt å holde kjeft, og latt noen andre tatt den oppgaven (dersom han går i barnehagen der da, vel og merke).

Og det verste du kan gjøre er å ikke la far og barn være så mye sammen som mulig! Da kan han bli en bedre pappa:)

[najs]

Prøv å snakk med han og fortell at du ikke ønsker å kritisere men hjelpe. Når du frem til han kanskje han skjønner selv at han trenger hjelp. Hvis ikke blir dette omsorgssvikt og du må ta hjelp til å løse dette.

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Nei altså, jeg vet at jeg slettes ikke vet best:)

Jeg følte disse tingene ble veldig feil, dette er noe omverden virkelig legger merke til, samtidig som dette med påkledning kan gå på helsen til lille, både når han er for varm og for kald, sår rumpe synes jeg heller ikke er bare og ikke at han er sulten fordi han ikke får mat på fem timer, det er lang tid for en slik liten kropp som er vant til å spise ofte.

Min mor sa ifra fordi hun følte hun måtte, hun ble så utrolig lei seg når hun så disse tingene. Men vanlivis pleier hun klokelig å holde seg unna det som angår meg og barnefar.

Nei han går ikke i bhg, han var på besøk, desto verre at tilogmed de reagerte begge gangene han var på besøk... Ikke en gang, men to ganger, og min mor regelrett skjemtes over at det for dem så ut som om han var vanskjøttet.

 

Jeg vil jo veldig gjerne at pappan skal få være mye med sønnen sin, det er jo derfor jeg prøver å løse dette problemer, før det er løst kan ikke jeg med god samvittighet la han være der over lengre tid (altså utover det samværet vi har fast) fordi jeg kan ikke som en god mor stå å se at ungen min ikke får mat ofte nok, er for kald eller for varm, skitten, våt og skikkelig sår på rumpa.

 

Det er en vanskelig problemstilling for meg da jeg alltid spør bf først om han vil ha sønnen vår om jeg skal noe, eller han vil ha han ekstra så sier jeg alltid ja. Men så oppdager jeg dette etter nesten en uke hos pappan, og da må jo jeg på ett eller annet vis ta affære.

Det er meg det går på om jeg ikke gjør det og noen evt varsler barnevern.

 

Jeg vil vår sønns beste, og jeg vil at pappan skal få ha han mye... Og da må jeg finne en løsning, noe som får far til å forstå viktigheten av disse tingene.

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Jeg snakket med han i dag men han ble bare sint og løyg tilogmed til meg. Men jeg skal prate med han igjen neste gang lille skal til han, noe må jo gjøres, han er egentlig en veldig flink pappa, lille trives hos han og er blid og fornøyd og det har jeg sagt til han. Jeg har også passet på å understreke at jeg ikke på noen måte mener å kritisere han, at jeg kun ønsker å gi noen råd siden min mor la merke til disse tingene, slik at de har det så bra de kan og jeg kan la han ha lille mye oftere i trygg visshet om at han får alt han trenger.

 

At moren min sa fra burde ikke han bli sur for, det er aller første gang siden lille ble født at hun har sagt fra om noe til han.

Moren hans derimot var ram på å kommentere meg og mitt en periode når hun var uenig med meg i ting, helt til jeg satte ned foten.

[Anonym bruker]

HI: Jeg føler med deg!

 

Men du skrev:"Og klærne jeg fikk med hjem fra han var våte og noe var fullt av bæsj. Igjen måtte jeg si fra til han om disse tingene, jeg sa det på en pen og saklig måte."

 

Klart dette OGSÅ er irriterende, men kansjke mindre viktig enn at klærne han har på seg er tørre og forholdsvis rene? Om pappa ikke behandler skifte-tøy ordentlig, bare stapper det i en plastpose og du må legge alt i vaskemaskinen når du får det igjen, så er det ILLE, men kanskje lurt at du lever med det for å ta de viktigste punktene først?

 

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Nei altså den biten var ikke noe jeg dvelte med til han, jeg bare sa at han neste gang kanskje kunne vaske det og heller sende det med tilbake en annen gang, og de var ca alt jeg sa om det til han. Det var en ganske uviktig bit. Men det sa han faktisk bare ok til. Det er resten som var viktig og som han ikke ville høre på.

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg ønsker bare å komme med mitt råd i denne saken.

 

Så langt, så har jo far her tatt det opp som kritikk.

SÅ da tror jeg det er på tide å tenke noe nytt.

 

Jeg tror jeg ville tatt det litt på min egen kappe, sagt noe som at "jeg har kanskje vært litt dårlig på å gi deg god nok info". Også hadde jeg levert et skriv på rutinene du og barnet bruker hjemme - og si noe om at det er veldig viktig at mor og far samarbeider, slik at det blir så likt som mulig.

 

Rutiner på - når og hvor mye mat, når du pleier å skifte, evt. sove o.l. Men bare en helt enkel oversikt, som ikke blir for komplisert.

 

Hvis du ikke har prøvd dette, så er det kanskje en mulighet.

Lykke til.

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Jeg har prøvd den vinklingen, og også gitt han skriv om rutiner sånn for starthjelp når de begynte samvær. Men jeg tror han stort sett driter i mine rutiner og jeg blander meg heller ikke inn i det annet enn når han kommer hjem i den tilstanden jeg beskrev i innlegget.

[Anonym bruker]

Hadde seriøst vurdert om det var i barnets beste innteresse

å være hos sin far,det er IKKE særlig vanskelig å passe på at barnet er ren,tørr og mett.En ting at man gjerne kan kle på for mye på en varm dag,men det er enkelt å sjekke,også eventuelt kle av barnet litt.Og prestere å levere barnet BARE iført en body på en kald dag,da virker BF litte granne treg....En flink pappa ser til at barnet har det bra,ren,tørr bleie og stell når det trengs,mat når barnet er sultent.Men etter det du forteller kan jeg ikke se at ditt barns pappa gjør det.Synes ordenlig synd på sønnen din,og du sier at det skal bli lenge til han får ha han lenger enn en helg....???Han burde ikke hatt han en helg en gang,det som BF gjør kalles omsorgsvikt,du kan jo umulig sende sønnen din avgårde med god samvittighet!!!!!???

 

 

"Og klærne jeg fikk med hjem fra han var våte og noe var fullt av bæsj. "??

Har han ikke vaskemaskin og om gutten bruker bleier hvordan har det seg klær er både våte og full i bæsj???Det er jo ikke vanskelig å se da at han bytter klær og bleier bare fordi han er HELT nødt...Blir han stelt når han skal får han heller ikke sår stump.

 

Sorry,dette gikk rett inn hos meg og satte meg noen år tilbake i tid.Da jeg fikk hjem datteren min med en skikkelig sår stump,det er helt forferdelig når barnet må oppleve sånne ting BARE fordi ingen har GIDDET å bytte en bleie eller 2,

men det var første og eneste gangen det skjedde,barnefar fikk så "hatten passet"

 

 

Lykke til...

[Anonym bruker]

Jeg har jo lest endel av innleggene dine her inne, og har inntrykk av at du har strukket deg langt når det gjelder å tilrettelegge sånn at barnefaren skal kunne ha jevnlig kontakt med sønnen deres. Dessuten har jeg inntrykk av at du er veldig grei og tålmodig med han og hans familie, kanskje nesten FOR grei innimellom. Hvis jeg ikke husker feil så har du lånt de utstyr og klær de egentlig burde ha skaffa sjøl, i tillegg til å ha funnet deg i mye kritikk og innblanding fra mora hans.

 

Men nå må du sette foten ned, synes jeg, for det du forteller er ganske ille. Barnet deres trenger ikke tid med faren sin for enhver pris heller, og det du beskriver er faktisk vanskjøttelse. Jeg tror jeg ville ha tatt kontakt med noen som kan gi deg råd her, f.eks. barnevernet eller familievernkontoret. På den måten så sikrer du deg selv om noen skulle rapportere dette, i tillegg til at du får fagfolks råd om det. Det nytter tydeligvis ikke å snakke mer med barnefaren om å bedre det, så da får du ta ansvar for at sønnen din har det bra sjøl.

 

Jeg skulle ønske at du slapp dette, men du kan ikke tvinge barnefaren til å gi sønnen deres god omsorg. Det er bra at du er en så god mamma som du er, i hvertfall. :-)

[Anonym bruker]

Vet du hva? Jeg synes det er ganske alvorlig at bf ikke greier å tilfredstille ett lite barns primære behov, og hadde ikke latt barnet være alene med bf før jeg hadde følt meg trygg på at han tok skikkelig vare på barnet. Hadde aldri sendt barnet mitt til en som vanskjøttet det, synes ikke det er til barnet beste! Ei lenger opp her sa at d var feil av moren din å si ifra, altså skulle ikke bestemoren si ifra når sitt eget barnebarn nærmest blir vanskjøttet?? Ærlig talt er det bf eller barnet som skal skånes her?? Snakk med bf og vær imøtekommende men ærlig, finn en løsning på hvordan du kan hjelpe han til å ta vare på barnet! Er det latskap som gjør at han ikke tar seg av barnet godt nok?? Hadde absolutt tatt det videre hvis han ikke skjerpet seg, og jeg hadde gitt f... om samarbeidet hadde blitt ødelagt for d hadde ikke vært noe verdt når barnet mitt hadde blitt vanskjøttet!!

Ønsker deg all lykke til og håper det ordner seg til barnets beste:)

 

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Tusen takk for svarene deres, jeg skal ta meg en prat til med bf før jeg evt leter etter andre løsninger på dette.

Problemet er nok latskap, det som er, er at han har aldri vært sånn før (eller han var slik i starten men det fikk vi endret på før han begynte med overnattingssamvær), sønnen vår har som oftest kommet ren hjem, mett, ikke sår osv.

Og sønnen vår vil ikke gi slipp på pappan sin når han skal levere han hjem til meg, så jeg tror ikke han har der vondt hjemme til pappan.

Jeg tror bare at nesten en hel uke ble for mye for han til å ha ansvar for sønnen vår. En helg klarer han fint, men så lenge ble tydeligvis for mye.