Nysgjerrigper?!

[frøydis m/ 4]

I klassen til storebror går det en gutt som han leker mye med og som ganske ofte kommer hjem til oss etter skoletid. Jeg opplever denne gutten som usedvanlig nysgjerrig.

 

Det arter seg f.eks slik at han leser alt av lapper som henger på kjøleskap og oppslagstavle, og kommenterer det han leser. Slik at jeg må svare på hvorfor mannen skal dit og jentene der og så videre. Han har seg også gjerne en runde i skuffer og skap for å se hva vi har der,- og han lurer fælt på hvor vi har kjøpt ditt og datt, og hvor mye det koster. Noen ganger føler jeg meg nesten invadert.

 

Jeg vet at det er naturlig for barn å spørre og grave, men jeg tror også at når man er blitt elleve år så begynner dette å avta litt. Jeg kjenner at jeg blir litt irritert,- og har prøvd å svare litt uten å egentlig gi han direkte svar på det han spør om. Det er sikkert ikke lurt i det hele tatt, for det er sjelden at han gir opp før jeg enten svarer, eller svarer at "det vil jeg ikke fortelle deg. " Og da lurer han jo på hvorfor jeg ikke har lyst til det....

 

Jeg tar gjerne imot noen gode tips om hvordan jeg bedre kan takle denne poden.

 

 

[iznogood]

hehe... jeg kan fatte hvor irriterende et kan være.

 

Her hadde vi også en nyskjerrigper på besøk til tider. Jeg fant fort ut at 'Det skulle du likt å visst' ikke akkurat funket som ønsket. Så jeg gikk over til å kjede vettet av poden med å pøse på så mye uoppfordret fakta som jeg bare kunne få til hver gang han stilte et eneste spørsmål. Og aldri ble jeg ferdig å lire av meg heller. For å si det sånn; det er lenge siden jeg har hørt et spørsmål fra den kanten når :-)