Er jeg slem?

[Anonym bruker]

Jeg har en eks som er meget glad i å drikke. Han har flyttet ut her fra for ca 2 mnd siden, og jeg er sikker på at han har drukket så godt som hver dag siden. (Grunnen til at jeg vet dette, er at vi har felles bekjente som forteller meg, samt at han er gjenganger på alle bildene på nettsidene med fester her i byen...:S)

Han misbruker piller.

Han har vært meget ustabil i det siste, truet med å komme og banke meg, drepe meg osv når vi har pratet på telefonen. Dette er nok tomme trusler, men føler meg litt utrygg likevel. Spes i.o.m. at foreldrene hans støtter han i dette, og skremmer meg minst like mye som han gjør..

I tillegg har han ordnet seg ny dame. Hun bruker narkotika, og hun har et barn som hun sannsynligvis blir fratatt av barnevernet snart. Vært mye styr der. Denne dama sier hun bor sammen med han, han nekter..:S

Nå vil han ha barnet vårt (4år) hjem til seg på overnatting, men jeg sier nei. Jeg føler ikke det er trygt. Men har tilbudt han å komme hit og besøke barnet. Jeg har også lovt at de skal få være litt i fred, jeg skal trekke meg litt tilbake når han er her. Jeg føler meg mye tryggere da, for da vet jeg at jeg har litt kontroll på situasjonen: kan se om han virker full/bakfull/sint osv. Jeg kan gå og ta over hvis det skulle bli noe...

Men hvis barnet er hos han vet jeg ingenting om hvordan det går.. Jeg er jo redd:(

Han ble sint og sa fra at hvis det skulle bli på denne måten, stod han over samværet.

Jeg er så lei meg nå, har så dårlig samvittighet. Føler at det er min skyld at barnet mitt ikke møter pappaen sin for tiden... Hva skal jeg gjøre? Levere barnet dit, sitte med hjertet i halsen til barnet er hjemme igjen, og satse på at det går bra? Eller fortsette på den måten jeg gjør, og risikere at han ikke gidder å møte ungen vår? Blir så lei meg av dette. Føler alt avhenger av meg...

[Gjest marie-s]

Søk om å få samvær under tilsyn, på den måten kan han ha barnet sammens med noen som er upartiske.

[Anonym bruker]

Selv om eksen din prøver å få det til å virke som din skyld, så er det det IKKE. Han velger selv å være i en slik forfatning at han ikke kan ha ansvar for barn, det har ikke du valgt for ham.

 

Du gjør det eneste rette; beskytter barnet, og samtidig gir faren tilbud om samvær hos deg. Vil han ikke ta det tilbudet, så er det hans feil at ungen ikke får treffe sin far. IKKE DIN FEIL!!

 

Din oppgave er å velge det beste for barnet, ikke å gi faren det han mener han har "rett" på. Barn har retten til samvær med foreldrene sine, men ikke for enhver pris. Det skal være trygt. Rus og barn har ingenting med hverandre å gjøre.

[Anonym bruker]

Takk, for trøstende ord.

 

Jeg er så lei meg. Han sier han gidder ikke dette når alt skal gå på mine premisser. Men jeg føler ikke det gjør det. Jeg er redd for hva som kan skje hvis han ikke greier å holde seg fra flaska når hun legger seg feks.

Og så er jeg redd noen sender bekymringsmelding til b.vern på grunn av at jeg lar henne være der..

Men akkurat nå sitter jeg med en ekkel samvittighet. Vil jo så gjerne at de skal ha et godt forhold...

 

Det med tilsyn under samvær hørtes lurt ut. Skal det mye til for å få det?

 

Uff...

 

HI

[du og jeg og vi to]

Jeg ville aldri latt sønnen min dra på overnatting til en så ustabil pappa. Det at han truer deg på telefonen hadde vært nok for meg. Selv om det er kanskje er tomme trusler. Han får bli så sint han vil - heller ha dårlig samvittighet for å ha nektet han samvær, enn for at barnet ditt blir utrygt når det er hos han.

 

Hvis du ser på de to alternativene - hadde du egentlig noe valg? Du tilbød han å treffe barnet deres hos deg, og han avslo. Kanskje ikke så rart egentlig, men du prøvde i alle fall. Du sier du føler alt avhenger av deg - tar du ikke på deg vel mye ansvar nå? Hvis barnefaren var en vanlig pappa så sto du jo ikke midt i denne problemstillingen?

 

Kanskje du må se på ulike muligheter for veien videre? Kanskje du kan ta kontakt med familievernkontoret for å få veiledning?

 

http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=243

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg føler det slik, for nå er det jeg som sitter i ledersetet og styrer det hele liksom. Jeg sier at sånn og sånn blir det pga at jeg føler meg utrygg på han nå, og jeg håper han forstår det med tanke på alt som er hendt i det siste. Men jeg føler at jeg sårer han også med det at jeg ikke stoler på han. Har jo stolt på han tidligere. Men med det jeg har opplevd i det siste, sammenlagt med det jeg har hørt fra folksom møter han osv, så føler jeg meg ikke trygg på å la han få ansvar for barnet nå..

 

har invitert han hjem hit. Har tilbudt at han kan dra hjem til foreldrene mine (som han alltid har hatt et godt forhold til), og være sammen med henne - hvis det er meg han ikke vil se, har tilbudt han å bli med i barnehagen på oppstart, turer, besøksdag osv. Men han vil ikke pga at han synes jeg stiller urimelige krav..

 

Akkurat nå er jeg bare lei meg for at jeg ikke kan stole på han... Tenker at jeg er ei hønemor av og til. Men sånn som han har oppført seg etter han stakk fra oss, er jeg redd han. Og jeg er redd for å la han være alene med barnet vårt...:/

 

kanskje jeg burde ta kontakt med fam.vern. Men har foreslått fam.vern for han tidligere. Det ble ikke godt mottatt for å si det sånn:( Ble regelrett angrepet av mora hans da. Hun sa jeg måtte passe meg, for dette ville føre til at b.vernet hadde meg under oppsikt. Samt hun truet meg med diverse ting. Jeg vet at dette ikke er tilfelle, da jeg har en jobb hvor jeg har nær kontakt med b.vern og flere instanser innenfor arbeid med barn- og unge. Men trodde aldri dette skulle skje meg... og kjenner jeg får mindre og mindre overskudd i om dagene. Har alt for mye å tenke på...

 

Tror jeg får kontakte fam.vern... enda jeg vet det vil føre til nye trusler både fra eks og hans mor... Uff...

Blir bare godt å la noen andre "styre" dette en stund kjenner jeg...

HI

[du og jeg og vi to]

Jeg skjønner godt at du føler det slik - var bare ment som en liten pep-talk... Jeg synes du er kjempetøff som står på for barnet ditt, selv om det krever utrolig masse.

 

Verken han eller mora høres spesielt god ut, sender en god klem til deg som står midt oppi dette her. Håper du får kontaktet fam.vern, og at de kan gjøre noe for deg.

[du og jeg og vi to]

Og du - tenker litt på overskriften din - Er jeg slem? Det er du absolutt ikke! Du verner om det kjæreste du har. Jeg tenker at det skal en ganske dominerende mann til for å få deg til å tenke at dette kan ha noe med slemhet å gjøre...

[Anonym bruker]

Tusen takk:)

 

 

Helt ærlig, hadde jeg ventet meg svar av en annen type... så jeg er overrasket over svarene jeg har fått. Dette får meg til å føle meg mye mer sikker i min beslutning:) Jeg får fortsette som jeg har gjort, og håpe han etter hvert velger å møte barnet sitt:)

 

På mellomtiden skal jeg rådføre meg litt med fam.vern:)

 

Takk for alle tilbakemeldinger:) Tar gjerne imot fler. Kom gjerne med din mening dersom du mener jeg gjør dette feil også. Ønsker så gjerne å finne en løsning. Så er takknemlig for alle forslag:)

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg føler virkelig med deg. Jeg har det på nesten akkurat samme måte. BF bor sammen med sin mamma som er alkoholiker. Jeg lar han ikke ha min datter hos seg når han bor der. Han kommer hit på besøk. Jge føler meg også veldig sjefete, men er jo for å beskytte det kjæreste man har.

 

Du er virkelig ikke slem, du gjør det eneste riktige for barnet ditt! Og om dem truer deg fordi du går til fam.vern er det jo dem som taper på det. Ta opp truslene.

 

Jeg tenker også på det om noen vil sende en bekymringsmelding til barnevernet hvis jeg lar henne være hos BF. Har selv ringt barnevernsvakten da han stakk av med henne. Så ble jo lagt en notis sikkert.

 

Ville stått på kravet om besøk under tilsyn. Klarer han ikke det får han la være. Samvær med far skal ikke gå utover din datter. Ikke alltid blod er tykkest.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Fint å høre fra noen i nesten samme situasjon:) Godt å vite at det ikke er bare jeg som sliter med denne skyldfølelsen...

 

Hva har dere kommet frem til sammen? Har dere vært på fam.vern.kontoret?

 

Ja, det med bekymringsmelding til b.v. bekymrer meg mye... tenker at det vil gå like mye utover meg som han, pga at jeg lar han ha henne når jeg vet hvilken tilstand han er i... håper jo han kan ta seg sammen de stundene han har henne da, men vil tro det er vanskelig å la være å drikke en dag når han har drukket 60 dager før det liksom...:/ Og en ting er sikkert, jeg vet at han ikke greier å la være å drikke en hel helg. Og det er det han ønsker å få til: vanlig helgesamvær.. Moren hans fortalte meg en gang at hun hadde kommet dit en gang han hadde henne (dette er 3 år siden nå, det var også slutt mellom oss da). Jenta sov, og han satt foran tv'en med en boks øl... og på bordet stod 5-6 tomme ølbokser... Han hadde tydeligvis drukket litt hele kvelden... Nå nektet hun for å ha fortalt meg dette bare noen mnd etterpå da jeg nevnte det... så er ikke noe vits i å ta frem ting hun har sagt. Hun snur kappa med vinden... og nå går vinden i retning eksen, så ikke mye støtte å hente der.

 

HI