Jeg er visst gravid... :S

[Fjerdemann på vei]

Jeg tok en test i dag, og jammen kom det to streker...

Jeg ante jo at jeg kunne være gravid, for jeg hadde tatt en EL-test i går, som slo ut.

 

Men dette var overhodet ikke planlagt... Mannen er fornøyd da, så det er jo bra. Men for meg passet det dårlig...

Jeg har ikke jobb, skulle egentlig bruke god tid på å finne meg jobb, men nå har jeg plutselig tidspress på meg, for å finne en jobb før magen vises... Og føles litt sånn.. lurete, å søke etter jobb, og skjule at jeg er gravid...

Vi hadde tenkt å få bygd ut huset før ungen kom, men det rekker vi ikke. Vi får jo heller ikke lån før jeg har fått meg jobb.

 

Og jeg spiller håndball, og mister nå hele sesongen. Det er kanskje det som er verst for meg... Men i alle fall godt jeg fant det ut nå, og ikke om 3 dager, for da hadde jeg betalt lisensen, og det hadde jo i alle fall vært bortkastet, når jeg ikke kan spille en eneste kamp...

 

Men ungen er hjertelig velkommen, men den kommer litt tidligere enn planlagt da... Jeg må nok bare få sortert litt tanker, og vendt meg til å plutselig være gravid igjen, så kommer nok gleden.

 

Men jeg hadde tenkt å ha litt lenger i mellom ungene, slik at jeg kunne gå å glede meg en god stund før vi ble gravide, og skikkelig nyte ny-gravidtiden. Nå føler jeg alt ble litt "galt"...

 

Men jeg skal overhodet ikke syte, vi er jo kjempeheldige som tydeligvis er veldig ekstremt fruktbare:)

 

Jeg er jo veldig glad jeg er gravid, selv om det sitter langt inne enda. Det kommer nok...

[Snabeltann]

Du blir nok glad skal du se Grattis så mye! Innerst inne ville du sikkert dette masse, ellers ville du jo latt være å blir gravid ( prevensjon). Men det kom kanskje bare litt brått på? Mange som føler det sånn, går og gleder seg også får man plutselig sjokk når det først skjer. Er mye som skal klaffe for at at alt rundt skal være 100 prosent. det passer jo egentlig aldri hvis man tenker seg om, alltid et eller annet med hus eller jobb eller noe som burde vært sånn og sånn. Ikke ha dårlig samvittighet for å søke jobb som gravid! (been there, done that) Og du, håndball er jo gøy å se på TV og da

[(Liten tass med tut ventes:)]

Hei:) Jeg er gammel håndballspiller selv. Spillte i 11 år å de siste årene på to lag, med sonesamlinger å full pakke. Savner veldig det livet med kamper og turneringer å alt det der, men knærne satt en stopper for det hele.

 

Det som er poenget mitt er at jeg husker veldig godt en av medtrenerene mine spillte håndball fra begynnelse til slutt i hele svangerskapet. Hun tok froskeskudd å kontringer, og var akkurat som før hun ble gravid. Var jo litt skremmende å se på henne på slutten da med den svære magen når hun kasta seg inn å scora.

Jeg jogger å trener selv om jeg er gravid jeg, hadde knærna villet hadde jeg spillt håndball åsså. Spiller litt fotball på lek en gang i uka, noe som ihvertfall er kjempesmart for knærne...Neppe! Men jeg elsker lagsport å det gir meg glede å trene med andre:)

 

Nå kommer det vel an på formen din og hvilken divisjon du spiller i sikkert. Men det er i hvertfall mulig å fortsette selv om du har en spire i magen. Bare man kjenner etter selv hva man klarer.

 

Lykke til:)

 

 

 

[Fjerdemann på vei]

Jeg kommer jo til å trene så lenge det er mulig. Men jeg tør ikke spille kamper når jeg er gravid. Det ville jeg ikke følt meg komfortabel med, spesielt ikke siden jeg spiller på en veldig slag-utsatt plass.

Og det er såpass høyt opp i divisjonene, at det er ganske hardt. (Eller, ikke for det, ofte blir de jo bare råere og råere jo lenger ned i divisjonene man kommer...) Men får satse knallhardt på å komme tilbake neste sesong, og heller trene kondisjon og styrke denne sesongen... Men å lett det blir å trene så mye med tre små barn, det er jo noe annet...

Og knærne mine jubler nok for en hvilesesong, for å si det sånn... Men det gjør jo ikke jeg... Men jeg kommer til å gå på treninger så lenge bekkenet vil det (Har hatt problemer med bekkenet de to andre svangerskapene), og så har vi jo litt treningskamper og en turnering før sesongstart, så satser beinhardt på de

 

Men det kommer til å bli enormt kjipt å følge sesongen fra sidelinja... Men jeg ville ikke vært komfortabel med å spille etter 12. uke, og sesongen begynner når jeg er 10 uker på vei. Og jeg gidder ikke betale 500 kr for å spille en kamp...

 

Jeg skulle ikke bli gravid før om et år til...

[(Liten tass med tut ventes:)]

Nå skal det jo sies at dette blir mitt første å ikke mitt tredje slik at det er nok mer utfordrende med flere ja. Men jeg tror de som sier at det er litt hva man prøver å få til selv å hva man gjør det til. Stå på Dette ordner seg, nå får du en til i heiagjengen når mamma spiller kamp:)