Så skjedde det da...

[Lilly-juli]

Jeg sitter her øynene er hovne etter mye gråt.

I går kveld og i natt hadde jeg en SA.

Med to friske barn og aldri hatt SA eller MA før, føles det rart og tomt ut.

Svangerskapet kom som ett sjokk for oss,det passet utrolig dårlig men alikevel begynnte jeg å glede meg.

 

Gledet meg for mye rett og slett.

 

Skal på sykehuset til sjekk etterpå. Det er nok ikke noe igjen der.

 

Samboeren min har nettopp kjørt barna mine på skolen og i barnehagen. Orket ikke å kjøre dem av frykt for å bryte sammen på veien.

Jeg var nesten 12 uker på vei to dager til bare. Følte nå at det var ganske sikkert. Var på UL i uke 8 og alt så fint ut.

 

Prøver å tenke positivt men det er ikke lett.

 

Det var det siste barnet jeg noen gang skulle ha. Tror ikke jeg en gang får overtalt samboeren min til å prøve på nytt.

 

Det er tungt og vondt.

 

Skriver ikke dette for å skremme noen må bare få ut litt tanker.

 

Jeg ønsker alle her inne lykke til videre i svangerskapet. Krysser fingre og tær for at ingen av dere opplever det jeg nettopp har gjennomgått.

 

[VinterSol+2]

uff, neinei, dette var fryktelig trist!

 

hadde du store smerter og blødninger da, siden du er så sikker?

 

det er vondt å miste et barn. selv et som er så liten.

 

trøsteklem fra meg

[Lilly-juli]

ja jeg har hatt mye smerter og store blødninger.

 

Takk for trøsteklemmen:)

[VinterSol+2]

uff. det var ille.

 

bruk tid på å være god med deg selv nå da. og sambo.

det er ikke sikkert han har satt knute på strengen for alltid, vet du. han har jo begynt den mentale forberedelsen han og.

 

jeg har ikke så mue annet å si jeg. det er jo bare trist.

 

enda en klem til deg.

[Lilly-juli]

Ja det har han jo...

Kanskje men vi får se. Litt vanskelig å tenke på å begynne igjen nå i allefall:)

 

 

[Mannaen*prøvd leeenge*GRAVID*]

uff stakkars deg..

Jeg vet hvordan du har det.jeg har 3 friske barn og ble gravid 1 januar.var litt sjokk for oss begge siden vi var ferdige med barn.var på ul og så et lite bankende hjerte i uke 9.gledet oss veldig begge to.men ul i 11 uke viste et dødt foster og det kom som et sjokk.

ble enige om at vi ike skulle prøve en gang til,men klarte ikke få tanken bort fra hodet.Fortalte han hvordan jeg hadde det og da kom det frem at han også ville ha en til likevel.

husk å ta godt vare på deg selv og mannen.det er ikke alltid de sier det de føler disse mennene.det har jeg opplevd i hvertfall.ønsker deg og din kjære alt godt i denne vonde tiden.

 

stor klem fra

[Lilly-juli]

Takk takk.

Skal ta godt vare på samboeren min:)))

Han er en utrolig herlig mann og det er kankje mulig han en dag kommer til å forandre mening.

 

Tror han innerst inne oxo begynnte å glede seg.