Hvorfor skal alle fortelle meg hvordan

[Anonym bruker]

jeg skal gjøre ting?? Dette blir min første unge og jeg har så og si null peiling i det hele tatt, pga jeg er den første som får barn i venneflokken min og av alle kusiner fettere og søsken. Men det betyr ikke at jeg er dum.

 

Jeg har flyttet tvers over landet til min kjære of her har jo "alle" barn fra før. Så mange forteller meg hvilken vogn jeg burde kjøpe (jeg er 4,5 mnd på vei), hvordan ungen burde sove, hvor lenge jeg burde amme, hva jeg burde spise, om jeg er i stand til å jobbe eller ei, hvilket kjønn det kommer til å bli, hvordan vi burde bo, at vi har for liten plass til en unge (vi har 2 soverom), Og mye mer til dette..

 

Svigermor gikk så langt som at hun skulle bestemme navn på den lille og hadde klar en vugge+ en sprinkelseng som er over 35 år gammel (etter å ha blitt brukt til alle 4 sønnene hennes. Hun strikket klær i jentefarger og jentemønster. Selv om vi fortalte henne at det ikke er sikkert det blir ei jente og at vi trodde det blir gutt. Så viste ultralyd at det blir gutt. Men hun nektet å tro på det frem til hun fikk se bildene.

Nå ville hun kjøpe barnevognen til oss fra USA, fordi det er billigere der. Men der fikk jeg stoppet henne, sa at jeg ønsket å velge ut en vogn selv og vant diskusjonen etter støtte fra en av mine svigerinner.

 

Svigersøster (som ikke har barn) har sagt klart ifra at vi bor for trangt til en unge, og at vi må ha et hus. Hun var veldig sur fordi hun mente jeg ikke tjente noen penger (har over 420 000 i året og hun har 340 000...), så vi kunne ikke ha unge.

Det ligger mye sjalusi bak dette. Bla. har hun ønsket seg barn med sin kjære i 1 år nå, men han er ikke klar til det ennå (han er 23 år..) Og hun har sagt flere gangere, at fordi hun har respekt for sin svigermor, skal hun gifte seg før hun får barn (de er heller ikke forlovet).

Jeg ser ikke hva svigermor har med det å få barn å gjøre, sønnene hennes er da voksne menn alle mann. Min ville ha barn nå, før forlovelse og giftemål. Det passet bare så bra nå, med inntekt og plass og kjærlighet..+++

 

 

ALLE på hans side tror dette var et uhell.. Det ingen av de vet er at vi har prøvd siden rett etter nyttår og har gått gjennom 2 spontanaborter. Min familie vet det hele. Dette er fordi hans familie er utrolig kristne og min er ikke det.. (vi er ikke gift).

 

Syns ikke dette er noe morsomt i det hele tatt. Jeg klarer fint å velge vognen selv. Alle har vel hatt en førstemann før andre mann..

 

Min familie kjenner meg godt(selvsagt!!) og lar meg ta egne avgjørelser, spør kun om det er noe jeg ønsker meg eller trenger. De er fullstendig klar over hvor selvstendig jeg er og at jeg ikke er avhengig av noen.

 

Familien hans oppfører seg som at jeg ikke kan se forskjell på hvitt og svart.

Dette er min og min kjæres første unge og det er vi som bestemmer. Vi har ikke rukket å få gå omkring i butikker engang, før vi får råd vi ikke har spurt om og alle klær er ferdig strikket i ull. sånn at vi skal slippe å kjøpe ting selv.

VI VIL KJØPE TING SELV!! Vi har PLENTY med penger, vi bare vil ikke gni det inn i trynene til andre og holder økonomien vår for oss selv. .

 

Men jeg sløser ikke med penger av den grunn. Hva pokker har den familien med ammingen min å gjøre?? Har ikke kommet så langt i tankene ennå engang. Jeg har bare kommet frem til hvilken farge jeg vil ha på barnerommet og har begynt å se etter barnevogner. Tror ikke jeg må være ferdig med hele barnerommet og ha alt utstyr på plass helt ennå.. Kan vel vente til jeg er 7-8 mnd på vei med å ha alt klappet å klart vel??

 

Uff, ble langt og fullt av skrivefeil dette.. Håper noen orker å lese sytingen min..

 

[Anonym bruker]

Jeg syns ærlig talt at du skal være glad for at familien strikker klær til deg. Det er kjempekoselig å få sånne ting, min mor strikket til min datter, og det er et fint minne å ha nå når hun er større. Hjemmelaget!

Og det betyr da ikke at dere ikke kan kjøpe ting selv.

Men hvis det plager deg sånn, hadde jeg kanskje gnidd det inn likevel, fortell dem hvor mye penger du tjener og si at du ikke tar imot hjelp eller gaver fra dem.

 

Hvorfor skal dere ikke fortelle dem at dere har prøvd lenge og hatt 2 SA? Hvis alle tror det var et uhell, hvorfor forteller dere ikke sannheten da? Om fam. hans er kristen, så spiller ikke det noen rolle. Dere har vel hatt sex for å få denne ungen og, og dere er fremdeles ikke gift...

 

Når noen er skal ha barn, forteller gjerne venner fra sine egne opplevelser og gir råd som de hadde nytte av.

Det skjer automatisk med alle mennesker, vi relaterer det til det vi selv har opplevd. Du MÅ jo ikke amme så lenge som venninna di sier, eller la ungen sove slik som naboen gjorde, du finner fort din egen stil å gjøre ting på. Men du kan ikke forvente at ingen skal snakke om graviditeten din, da må du låse deg inne.

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt jeg , HI! Har desverre ikke noe mer fornuftig enn min dypeste medfølelse! Sånt blir slitsomt i lengden..

[Anonym bruker]

Jeg er glad for at svigermor strikker til barnet. Men nå har hun strikket 10 sett med klær i str nyfødt for å sikre at ungen ikke trenger flere klær. Hun har sagt at ungen er 50% hennes og hun gleder seg til fødselen, så hun kan være den første til å se den lille. Gjentatte ganger har hun sagt det samme.

Er vel bare hormonene mine. Og en uvant sitausjon (selvfølgelig).

 

 

[Anonym bruker]

Anonym 08:19 her.

Jeg hadde klart sagt fra at babyen var 50% min og farens og den eneste som skulle være med på føden var min mann!

Du må sette foten ned hvis hun overkjører deg! Si hva du mener, uten å være frekk. Prøv å se ting fra hennes side før du prøver å overbevise henne om at det er feil... Det er lettere å snakke andre rundt hvis man viser litt forståelse først..

[Anonym bruker]

Blir selvfølgelig glad for at svigermor strikker til meg. Det var ikke poenget. Hun strikket i rosa og rødt til ei jente da jeg var 2 mnd på vei og vi ikke visste hva det var for noe, men sa at vi trodde det kom til å bli en gutt. Men hun var skråsikker i sin sak. Det er forresten en gutt i magen min.

 

Hun planla hvilket navn babyen skulle ha og ga meg en ubrukelig vogge og sprinkel seng som nesten faller fra hverandre og forventer at jeg skal bruke dette. Veldig koseligt med arveting, men ikke fullt så koselig når det er fullt i mugg og kan være helseskadelig for ungen vår.

 

Hun nekter meg å bruke et navn vi ønsker til ungen fordi det er forbeholdt hennes yngste sønn og kjæreste (som ikke er gravide). Fordi hun sa at hun ville ha det navnet på ungen sin når den dagen kom. Jeg ante ikke dette og valgte dette navnet selv. Veldig frustrerende å ikke få lov til å bestemme selv (fordi da trosser jeg familien og skaper krangel).

 

Vil ikke gni inn øklonomien vår. Det er bare slemt gjort. Så det gjør vi ikke.

 

Det er ingen i familien hans som engang har spurt oss om dette var planlagt eller ikke. De har bare antatt at det var et uhell. Kjenner de ikke så godt, og jeg syns det er min kjære`s oppgave å dele slikt med dem. Jeg deler slikt med min familie. Er bare ikke like naturlig å prate på den måten med svigers. Spesielt ikke en svigermor som ikke tør å fortelle sine venner at jeg er gravid i frykt for hva de vil synes (siden vi ikke er gift) Og som ved en anledning presenterte meg for noen venner av henne som kona/forloveden til typen min...

 

Hun ber hver kveld om at vi skal gifte oss, og hun aksepterer ikke det faktum at jeg ikke er kristen, men tror på karma.. Hun presser GUD og JESUS på meg til enhver tid og vil ha meg til å be bordbønn. Respekterer ikke min tro i det hele tatt. For den eneste rette troen i hennes øyne er kristendommen.

Hun mener fast og bestemt at sønnen hennes er kristen. Men han er ikke det. Han har bare ikke meldt seg ut av statskirken.

 

Jeg har fortalt felles venner av oss at det var planlagt og om begge SA.

 

De som kommer med råd ang amming og hvordan ungen burde sove,+++ har ikke unger selv, men de har flere rundt seg som har unger. Derfor mener de at de er bedre utrustet til å få barn og gi råd.

De som har barn sier ikke stort, bare lette råd ang hvilke ting vi kommer til å trenge og litt hva vi burde tenke på ved valg av barnevogn.

 

Mens svigermor vil kjøpe en vilkårlig barnevogn.. Altså, hun behandler dette som om det er hennes egen unge.

 

Veldig koselg å prate om min graviditet. Ikke fullt så koslig å få beskjed om at, om man skal ha barn, kan man ikke bo i en leilighet på 70kvm med 2 soverom. Da må man nemlig ha et hus på 260kvm og minst 4 soverom. Av ei som ikke har barn selv.

 

Vi kan jo godt selge leiligheten og kjøpe et fint hus.. Men venter heller til prisene går ned, så ikke vi blir lurt.

Men er vel vanskelig å forstå det..

 

Hilsen HI

 

 

[Anonym bruker]

Har sagt det til henne. Og gitt beskjed til jordmor om at jeg kun vil ha min mann i nærheten. Ingen andre enn sykehuspersonalet, jordmor og han. Ingen besøkende første døgnet hvis jeg har en tøff fødsel og ellers besøkende kun den ene timen det er besøkstid.

 

Prøver å se ting fra hennes side. Tro meg. Er ikke like lett med hormonene som flyter.. Og prøver ikke å overbevise henne om at hun tar feil. Sånn som når hun begynte å strikke, sa jeg bare at vi ikke vet hva det blir og at det godt kan bli gutt også. Og at hun ikke burde strikke for mye i jentefarger, men heller velge nøytralt. Men hun sa at det BLIR en jente!! Det var hun HELT sikker på..

 

HI

[Anonym bruker]

Bare hold på ditt du. Om dere nettopp har flyttet i nærheten av svigerforeldrene deres så er det kanskje slik at de ikke kjenner deg særlig godt, og antar at du er minst like blåst som dem var når det gjelder babyen. Du trenger nok bare litt tid på å vise dem hva du duger til, men selvfølgelig synd at de ikke har mer tro på deg. Kjøp fint og nytt utstyr. Si du har penger til nytt og flott barneututstyr, og at dette barnet er etterlengtet og ønsket, og at du har hatt to spontanaborter. Kan godt hende det setter dem på egne tanker. Ta i alle fall ikke i mot og bruk utstyr du ikke vil ha bare for å gjøre dem fornøyd.

 

Jeg er enig i at det er flott av svigermoren din å strikke, men jeg syns at du selv skal få velge hva hun skal strikke. Hun kunne ha kommet med kataloger med strikkoppskrifter og spørt deg om det var noe du likte, evt. at du skaffer oppskrift av noe du liker til henne. Denne gangen har jeg bedt svigermor om å strikke alt i bomull da jeg syns babyulla klør og ikke kommer til å bruke det særlig. Sist kom jeg henne i forkjøpet og hadde med oppskrift og garn og spørte om hun ville strikke det for meg. Kanskje ikke like lett å få gjennomslag hos henne, for hun høres veldig trangsynt ut.

[Anonym bruker]

Hallo?? Hvor er kjæresten din oppi alt dette? Er vel ikke ditt ansvar å fortelle familien hans at han ikke er kristen? Sitter han bare å plystrer å ser i taket når disse diskusjonene kommer opp eller? Høres ut som en tafatt mammadalt som ikke stiller opp for deg overnfor sin egen familie!!

[Anonym bruker]

Kjæresten min er mye på sjøen og jobber. Og han er ikke der når jeg havner i slike diskusjoner.

Han sier ifra når det går langt over streken. Men kjenner sin egen mor så godt at han ikke gidder å diskutere med henne vanligvis. Men han stiller absolutt opp for meg.

 

Sånn som navnet vi valgte fra familietreet, har han sagt til sin mor at det navnet kommer vi til å ta hvis vi velger det. Og han vil ikke høre noe mer om den saken. Og at hun bare hadde å godta det.

 

Han ga også beskjed til henne forrige dagen at hun ikke kunne ringe meg hver dag lengre for det var ikke nødvendig. Han skulle ringe om jeg ble dårlig eller havnet på sykehuset av en eller annen grunn.

 

Han støtter meg virkelig! Vi er sammen om alt dette og diskuterer ting oss i mellom først.

 

HI