Han er ikke glad i meg, men vil likevel fortsette forholdet...

[Anonym bruker]

Samboer gjennom tre år har indirekte sagt at han ikke er glad i meg mer. Årsaken er at han mener jeg kritiserer ham hele tiden. Jeg elsker ham, men greier ikke å være den nikkedukka han ønsker seg.

Jeg vil avslutte forholdet, men får det ikke ordentlig til, mens han vil fortsette forholdet (trolig pga sønnen vår på 1 år som han forguder - men han innrømmer ikke at det er utelukkende derfor han vil bli. Hvorfor han ellers skal ha noen grunn til å bli i forholdet med en han ikke er glad i skjønner ikke jeg. Men han er en perfekt far, og ønsker barnet vårt bare det beste, så jeg tror han gjerne vil fortsette for å gi sønnen vår den 'perfekte' oppvekst. Det vil selvsagt jeg også - men vet ikke om det er så ideellt å vokse opp med så bitre foreldre)

 

Han mener det 'blir bra' med tiden. Jeg og ønsker det mer enn noe annet, men tror dessverre ikke det. Jeg tror vi med tiden vil gå fra hverandre uansett, for hvis dette skulle ha fungert måtte minst en av oss (eller begge) omtrent ha forandret personlighet. Vi har hatt det turbulent helt siden jeg ble gravid for halvannet år siden, og selv om vi nesten aldri krangler (mye pga at han trekker seg unna når jeg har behov for å diskutere det som er vanskelig - han vil kun høre om gull og grønne skoger), så er vi aldri 'perlevenner' heller.

 

Dessuten så er samlivet dårlig. Han tar aldri på meg - eneste fysiske berøring er sex av og til, kanskje i snitt hver 14. dag, i motsetning til omtrent daglig før. Han sier han 'ikke orker kysse og klemme på meg når jeg er så sur hele tiden'. Selvoppfyllende profeti sier jeg - for det første er jeg slett ikke sur hele tiden Jeg forsøker å være så blid jeg kan, før var jeg blid hele tiden - men han blir ikke fornøyd. Og hvis jeg er sur (han tolker meg gjerne som sur også når jeg er lei meg, men det er jo min egen feil, for jeg blir ganske lik - tilbaketrukket og taus...) så er det gjerne fordi jeg føler meg avvist og mindreverdig.

 

Dette blei sammenhengende, unyansert og diffust, skjønner nesten ikke selv hva jeg vil fram til. Men lurer vel egentlig bare på om noen har hatt liknende samlivsproblemer...?? Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Over: siste avsnitt; mente selvsagt usammenhengende

 

DS

[Anonym bruker]

Uff, du har det ikke lett... men er det umulig at dere finner tilbake til hverandre og faar igjen gnisten? Hva med aa proeve parterapi, er det noe du er villig til? og han? Lykke til...

[Anonym bruker]

..... eller kanskje dere skal gå videre hver for dere... kanskje det da er større sjanse for at dere kan finne tilbake til gamle toner?