Gå til innhold

Jeg har blitt mamma! (en hard fødsel...lang historie)


Anbefalte innlegg

Skrevet

I de siste mnd av sv.skapet var jeg plaget med mye kynnnere. Søndag 17 kl 05.45 begynte de å bli veldig vonde og regelmessige med 10 min mellom. Dette fortsatte hele dagen og natt til mandag. Jeg var flere ganger i kontakt med føden, men de mente jeg bare måtte være hjemme og slappe av. Jeg var hjemme, men slappe av, kunne jeg ikke...Mandag 18 kl 02.30 begynte de å bli enda vondere og jeg stod lenge i dusjen. Riene var kraftige når jeg var oppe og gikk, og forsvant da jeg la meg ned. Ringte til føden kl 08.30. De mente at det kanskje var noe på gang, men jeg trengte ikke komme enda, det kunne enda ta lang tid. 13.30 klarte jeg ikke mer, og vi reiste til føden for en sjekk. Da var det 2 cm åpning og jeg hadde3 rier på 10 min når jeg satt (men de forsvant fortsatt når jeg låg) Fikk valget mellom å bli der eller reise hjem, og jeg ville bli, selv om de mente at det kunne ta enda lang tid. Kl 15.30begynte jeg å få virkelig vondt å ville prøve badekaret, JM sjekket åpngen og da var den på 4 cm- så de ble badekar. Kl 17 fikk jeg virkelig vondt og ville at JM skulle sjekke åpningen igjen- da var den på 7-8 cm. På dette tidspunktet forsvant plutselig kreftene mine..jeg sovna sittende og JM sprang for å bestille epidural så jeg skulle få hvile litt før pressriene begynte.De satte den kl 18.15- herlig!- og kl 19 måtte jeg presse, da var det nesten full åpning. Da ble det plutselig full fart med folk rundt eg. Hjertelyden til babyen sank for mye mellom riene og legen kom for å bruke vakum. Hun halte og dro mens jeg presset og presset. Hun klipte for å avverge atjeg skulle rivne, men til ingen nytte. Jeg rivna nesten så mye som går an. Da vår skjønne datter kom til verden kl 20.15, ble jeg raskt kjørt bort på operasjonsbordet for å bli lappet sammen. Jeg fikk møte datteren min igjen kl 22.45- det var lange timer..Nå ervi kommet hjem, stingene er i ferd med å gro, og snuppa blir nødt til å få flaske for hun har gitt mg så såre brystvorter at jeg ikke makter å amme. Men: det er skjønt å være mamma! Selv om ting ikke blir som du tenker, er det verdt det!

 

Da takker jeg for meg, og lykke til til dere alle!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Gratulerer, håper dere kan kose dere masse fremover!

Skrevet

Gratulerer så utrolig mye :)

Ønsker dere alt godt fremover!

Skrevet

Gratulerer så mye med overstått fødsel og en skjønn baby =)

 

Vet at det kanskje er litt sent,men med den ammesalven du får på apoteket,klarte jeg å amme selv med blødende brystvorter.

Skrevet

Hva heter ammesalven, greit å være forberedt....

Skrevet

Gratulerer så mye. Kos dere!!

Skrevet

Hei mars 07september08,

 

Salven hun tenker på, heter sikkert PURELAN. Brukte den selv forrige gang og den er fantastisk god!!

Skrevet

Hei!''

 

Gratulerer så mye!!! Når det gjelder amming...Ikke stress det..Det samme skjedde meg sist. ETter en lang og hard fødsel og masse smerter nedentil pluss ekstremt såre brystvorter, var jeg så sliten at det beste for oss begge var flaske. Det er ammepress, men hev deg over det og gjør hva som er best for DEG! Selv skal jeg forsøke igjen, men blir det som sist så blir det flaske igjen!

 

 

Skrevet

Sitronelle....fordi noen foreslår å prøve en ammesalve er det ikke amme press....hadde selv meget såre brystvorter og holdt på å gi opp pågrunn av det men fikk tips om salven og ammeskjold som hjalp meg mye....men nå ville jeg amme velsa fordi det mener jeg er det beste for barnet, men det er jo opp til hver enkelt hvor lenge en vil prøve og "plage seg selv når det er vondt å amme....

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...