Når mammane går fra hverandre.. sukk..

[Anonym bruker]

Jeg er ikke kjent her inne, men ble tipset av min lesbiske venninne at jeg kan kanskje få råd her inne?

 

Jeg har merket at etter jeg og henne fikk barn sammen, står ikke forventningene mine lenger.. Ene skuffelsen etter den andre, og det er liksom ikke småtteri heller føler jeg..

 

Når barnet kom var det sykt, og trengte en stor operasjon 4 uker gammel. Jeg såg min samboer veldig lite, hun skyldet på jobben, huset og hennes datter fra før. Jeg fortalte henne at jeg trengte henne og hennes støtte, men hun ville ikke sende datteren bort og hun ville ikke stresse datteren med mye besøk til sykehuset. Når datteren var borte til hennes x, så måtte hun rydde hus, vaske hus, passe jobben osv.

 

Når vi kom hjem følte jeg at jeg hadde eneansvaret for barnet fra morgen til kveld. Hun verken matet, byttet bleie eller noe spesielt annet. Hun ble veldig obs på at datteren hennes skulle ha det best mulig og tok henne med på turning, og fotball + diverse. Slik er det ennå og barnet er 1 år 3 mnd gammel. :-(

 

Rommet til barnet ble vi enige om å pusse opp da vi var i gang med prøvingen.. det er blitt nedprioritert 4 ganger. Ennå ikke gjort noe med. :-( Når det gjelder ting som jeg ønsker barnet skal få, er det enten bortkastet eller så har vi ikke råd. Men datteren som går på skolen har fått ny sekk igjen, nytt penalhus igjen og 400kr i sommergave.. sukk..

 

Jeg har lyst å gå fra henne, og egentlig det jeg hater aller mest.. jeg har lyst å ta med meg barnet.. langt bort.. Fordi jeg er oppriktig redd for at hun fortsetter denne forskjellsbehandlingen til barnet skjønner at det gjør vondt. :-( Hva gjør jeg?? :-(

 

*trist*

[satser & vesla]

Hei

 

Leit å lese at dere sliter. Det er ikke lett å gi deg noe råd her, men hva med å prøve å få snakket sikkelig med henne uten at barna er tilstede. Spør forsiktig om hun har vansker for å knytte seg til barnet, om det er noe spesielt grunn til at hun ikke vil engasjerer seg i dere. Om hun har et ønske om å ha en familie, om hun har følelser for deg, osv. Ta deg tid til å tenke gjennom hva du vil ta opp og beskriv hvordan du opplever ting. Ikke angrip henne, men si hva DU føler og kom gjerne med konkrete eksempler der du beskriver dine opplevelser i situasjonen. Det kan hende at dere oppfatter ting forskjellig.

 

Familievernkontor er en instans man kan bruke hvis man ønsker seg profesjonell hjelp til å finne ut av ting. De kan også være godt å ha hvis man ikke får til å kommunisere med hverandre, men da må begge være motivert nok til å delta.

 

Jeg håper dere finner ut av dette og ønsker deg lykke til videre :-)