Skille søsken når de skal til besteforeldre.

[Vimsaaa]

Barna mine er 5 og nesten to år. Fikk spørsmål om han på 5 kunne være med på fjellet til helga. Jeg svarte at enten begge eller ingen. Hun minste skjønner mer en vi tror og gråter om de tar med bare han. Mine foreldre gjør ikke forskjell på dem lenger for sist de gjorde det grt hun så fælt.Var jeg urimelig som gav den beskjeden?

[Joikaboll@]

Ehh.... hva fikk deg til å ta den avgjørelsen?

Syntes det var smålig ja, du som mamma tar altså aldri med deg kun den ene noen plass? Du har alltid med deg begge, uansett? Eller ingen? Jaja, jeg syntes nå du lager "ris te ega ræv".

 

Du veit, det blir nok lillesøster sin tur å skal du se.

[Gjest]

Det ville jeg ikke gjort. Skjønner det hvis det har vært forskjellsbehandling tidligere, men dette isolert sett ville jeg ikke nølt med. Tenk så gøy for toåringen å ha dere for seg selv også da:-) Da kan dere ha en helg der kun hennes behov og lyster settes i fokus.

[Pappas fultreffer :)]

Jeg skiller de rett som det er jeg. Den ene får allti d være med på noe den andre ikke får uansett, det blir jo ofte litt aldersbasert.

[Gjest -<<-]

Snodig reaksjon. Mener du at alt han som er tre år eldre skal få lov til, skal lillesøster også være med på?

[Gjest]

Vel, jeg hadde ikke gjort det slik.

For det første er det en mye større oppgave for bestisene å skulle ha med begge. Særlig siden minste er bare to år.

For det andre må barna lære at de ikke kan være med på alt bestandig, og at det er hver sin tur.

Dere kan jo gjøre helgen til en eneste lang kosehelg for dere selv og 2åringen, på en toårings premisser.

 

Jeg hadde heller sett til at den minste av og til fikk oppleve at det var hun som fikk dra og broren som måtte bli hjemme.

 

Tror nok du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved alltid å behandle helt likt. Det kan bli vanskelig både i forhold til søsken og venner etterhvert.

[Inga Bling]

Du har gjort en merkelig vurdering. Hvorfor skal ungene være sammen på alt hele tiden? Kan jo være fint for dem å få være litt alene med besteforeldrene, og litt alene med foreldrene. Så kunne dere kosa dere med den lille og gjort litt stas på henne. Mine barn er stort sett bare hos besteforeldre hver for seg. Da får alle parter kost seg mest.

[Line_78]

Da vi var små hendte det da rett som det var at besteforeldre eller en av foreldrene våre hadde med seg bare en av oss ungene på noe, uten at jeg kan huske at verken jeg eller broren min noengang reagerte på det. Tvert i mot var det litt ekstra kos for begge to å da kunne få all oppmerksomhet der man var.

 

Dersom de aldri vil omgås toåringen i det hele tatt og virkelig forskjellsbehandler dem hele tiden forstår jeg godt reaksjonen din, men dersom det bare var at denne turen passer best for femåringen, syns jeg du overreagerer. Ja, barn skjønner mer enn man oft tror. Samtidig har de lett for å plukke opp hva vi foreldre mener, så hvis du gir tydelig uttrykk for at dette er urettferdig vil jo hun oppfatte dette. Er vel ganske normalt at en på to og en på fem ikke alltid gjør absolutt alt sammen?

[camilla^]

Vi har måtte si til besteforeldrene på fars side at enten begge eller ingen. Pga at den som er hjemme bare gråter til den andre kommer hjem, uansett om det er den lille eller store. og det nyttet heller ikke om de var der annenhver gang. Når de skal til pappan må vi også praktisere noe i den duren, de er der ikke så ofte så nytter ikke å dele de noe serlig, selv om det er ting de skal som er best for den og den alderen.

 

Hos mine foreldre så er det ikke problem om de er alene, da er det ikke noe gråt hos den som er igjen hjemme. Hvorfor det er slik det aner jeg ikke, men kan ha noe med at de er oftere sammen med mine foreldre enn de andre.

[Gifteklar:0))]

Jeg skjønner deg jeg. Er ikke morsomt å se at en av ungene blir stående igjen å gråte for at h*n ikke fikk bli med besteforeldrene.

[Turtelduen]

Jeg skjønner deg godt!

Men samtidig ville jeg ikke tatt fra 5 åringen den sjangsen å få være med på tur...

Da ville jeg nok heller funnet på noe annet med lillesøster... Kanskje dra av gårde med lillesøster før storebror dro, da merker hun det ikke på den måten...

 

Jeg må stadig vekk ta med bare en eller to av ungene på no, eller en eller to blir med tante eller liknende...

Men sånn er livet, får nok bare lære seg at noen ganger kan storebror det og lillebror en annen gang her i huset... Rett og slett...

[lengter daler ned i skjul...]

det er vel kjempekos for eldste å være med på tur uten søsken. de trenger det. en annen gang er det minstemanns tur. alle barn trenger tid uten søsken, å få føle seg litt spesielle.

 

og så er det sikkert litt lettere for besteforeldrene å ha 1 om gangen. det synes føreldrene mine. du kan jo finne på noe koselig med den minste mens største er borte. så har begge noe å glede seg til.

[Vimsaaa]

Ja, men jeg vet ganske så sikkert at de aldri kommer til å ha henne på to år helt alene en helg, uten han på fem. Det vet jeg med sikkerhet.

[Gjest]

Da stiller jo saken seg en smule annerledes. Hvorfor iallverden ikke? Da hadde jeg vel heller stilt meg selv spørsmålet om jeg syntes barna mine i det hele tatt trenger et forhold til sine besteforeldre-for det er veldig vanskelig å komme på en akseptabel grunn til slik forskjellsbehandling.

[lille sprelle]

Skjønner besteforeldrene godt når det gjelder å ha med bare en av gangen. Forskjellsbehandling er noe annet enn å gjøre litt forskjellig.

Den største trenger å få være liten og stor av og til å da er jo det å være med alene på tur en fin-fin ting!

 

2-åringen får nok ikke varige men, og det er jo bare finne på noe annet med den, eller avtale med besteforeldrene at en annen gang (som man tidfeste) så er det h'ns tur til å være alene med besteforeldrene.

 

Besteforeldre må få lov til å bestemme selv at de bare vil passe en av gangen.