Er så redd, trenger litt oppmuntring

[Mor til engelen Lucas *4pp*]

Jeg er 2. gangs gravid, og mista den lille gutten min i uke 31 i forrige svangerskap. Vi har brukt 9 lange mnd (8pp) på å bli gravide igjen. Nå er jeg 6+4 i dag, og var til legen for ei uke sida og sagt jeg var gravid, men der er naturligvis intet han kan gjøre nå. Så sa jeg måtte komme tilbake igjen til 1. svangerskapskontroll i uke 9.

 

Tingen er at jeg er så forfærdelig redd for å miste det lille liv som er innen i meg. Jeg hadde litt ømme brystvorter rundt IKM og en uke etter, men det har gitt seg, så nå er jeg bare litt kvalm/uvel i blant. Jeg er redd for at den lille har dødd (har ikke hatt blødninger eller noe) men vet ikke hvordan jeg skal roe meg selv ned. Tenker en tidlig UL ville hjelpe, men er ikke sikker på at jeg får lov, da jeg jo hverken har blødninger eller vondt. Sambo sier at alt er sikkert så fint og alt går så bra denne gangen, men jeg er så usikker likevel, er så redd for å måtte "begynne på nytt".

 

Noen som kan komme med noen oppmuntrende ord, og hva andre som har vært i liknende situasjon har/ ville ha gjort?

 

Klem fra

[Slinky]

Det er veldig vanlig at symptomene varierer fra dag til dag, også fra time til time. Jeg har vært igjennom 5 svangerskap hvor 3 har endt i SA og/enten MA. Jeg har pga av min engstelse fått tidlige ul, vært på de første i uke 6 allerede. Og dette bare for å kunne roe meg ned.

Så sett i lys av din ufattelige tragedie med lille Lucas så tror jeg nok det ikke blir vanskelig å få en tidlig ul. Ring til legen din eller nærmeste fødeavdelig og forklar situasjonen så skal du se at du får en tidlig ul.

 

Jeg husker at jeg lette etter symtomer hele tiden og følte at verden raste sammen når de forsvant for så å komme tilbake. Jeg ønsket kvalmen veldig velkommen til og begynne med, men forbannet den stort når jeg i 7 mnd ennå var stupkvalm...

 

[Annabeth]

hei jeg føler virkelig med deg - men du skal se det går bra denne gangen..!!! Er sikker på at legen vil gi deg en ultralyd!!!! Det må han/ hun da kunne gjøre! bare be om det så roer du deg nok... Men skjønner godt at du tenker masse... Klem!