Hjelp! Ang samlivsbrudd. samme som anonym.

[Anonym bruker]

Ting har virkelig gått galt mellom meg og mannen min den siste tiden, og det er nå kanskje snakk om skilsmisse.

Vi har vært gift i litt over et år, og sammen i 4.

Vi har bygget hus, hvor min mann, min far og jeg har gjort veldig mye selv.

Vet også at vi ikke kommer til å få særlig mye igjen for boligen ved et eventuelt salg.

Jeg har heller ikke full jobb, jobber bare 15t i uka, og det er et vikariat.

Vi har ingen barn...

 

Hvodan har det gått med dere som har opplevd samlivsbrudd etter flere år, etter inngått ekteskap osv?

Og hvordan er reglene rundt skilsmisse?

Jeg er totalt ødelagt for tiden, gråter og gråter.

Hvor lang tid tok det å "komme over" ham?

Jeg føler at eneste "løsningen" blir å gjøre slutt på livet mitt...

 

Er flere ting som over tid har skapt store problemer.

Vi har problemer med sexlivet, han har sjeldent lyst på sex, men vil veldig ofte ha sug, han elsker analt samleie, jeg hater det. Og når han da har lyst på sex, er det ofte analsex.

 

Jeg er en kvinne med mye humør, og han oppfatter meg veldig ofte som sur selv om jeg ikke alltid er det, og dette skaper igjen problemer og krangler.

 

Han er hobbyfotograf, og ønsker å kunne ta bilder av hva som helst og hvor som helst, da også andre, avkledde kvinner.

Dette takler jeg ikke, og han oppfatter det som manglende tillit, men det har ikke noe med tillit å gjøre, det har med selvtillit, usikkerhet, sjalusi og bekreftelse å gjøre.

Jeg er en stor kvinne, veier nå 82, har da slanket meg 13 kg...

Tanken på at han skal ta bilder av andre kvinner, tynne, pene, attraktive og sexy kvinner, orker jeg ikke.

Han har også svært lite erfaring med kvinner, så jeg vet jo at han er nysjerrig på hvordan andre ser ut osv.

 

Huset vårt vil jeg egentlig ikke selge, siden, særlig min far, har lagt så enormt mye arbeid i det, men jeg vet også at verken jeg eller mannen, særlig ikke jeg, har råd til å beholde det.

Føler at det blir et svik mot min far om vi bare skal selge huset.

 

Jeg føler også en enorm skam over tanken på å skilles.

Vi har vært gift rett over 1 år!

Jeg er heller ikke mer enn 20år, og tanken på alle kommentarene rundt det vet jeg ikke om jeg orker.

Tanken på å fortelle det til foreldrene mine er verst.

Vet virkelig ikke om jeg orker det....

 

Og eneste alternativet dersom vi går fra hverandre, blir for meg å flytte hjem til mine foreldre, da jeg ikke kommer til å ha økonomi til å bo alene..

 

Det føles bare som hele livet mitt faller fra hverandre...

[Anonym bruker]

Hei!

Det gjør meg trist når jeg leser hvordan du har det. og jeg forstår veldig godt tanken på bare å gjøre en kort affære. Men det er en helt feil avgjørelse og det gjør ikke situajonen bedre. Men når man er virkelig fortvilet, så blir man rådvil og i motgang som det du går gjennom nå, føler en seg maktesløs og veldig nedfor. Det føles som om ting ikke kan bli verre, at man ikke kan ha det mer vondt der og da. At man aldri vil bli lykkelig igjen. Det vil du bli! Det finnes en mann der ute som vil ta utrolig godt vare på deg og gi deg det DU trenger. Liker ikke måten mannen din behandler deg med tanke på seksuallivet deres. Det er nedverdigende og respektløst synes jeg. Hadde blitt fryktelig usikker om samboeren min helst ville ta meg analt når vi først skulle ha sex, eller ville ha et sug. Da tenker han kun på sine egen nytelse. Nei, det der må du ikke finne deg i!!

Og det med hobby fotograf og fotografering av andre nakne kvinner, er jeg helt enig med deg at det er ikke noe kjekt ovenfor deg. Noen hadde ikke brydd seg mer om det, men du er som meg sårbar på slike ting og usikker på en selv. Men dette dreier seg mer om at det ikke er yrket hans, og hvorfor skal han da fotografere andre damer nakne? Er da masse andre motiv.

 

Dere trenger å prate godt ut sammen om dette, det sier jeg fordi jeg ikke vet om du har pratet med han om hvordan du har det i ekteskapet.

Forstår også veldig godt at du tenker på all innsats du og din far har lagt ned i huset, men det må du prøve å la være å tenke på. Din far vil nok at jenta hans skal være lykkelig og ha det bra, mer enn å holde på et hus som er materialistisk, og være ulykkelig. Gir hverken deg eller din far noe at det skal være det som holder deg igjen.

 

Er i en utrolig vanskelig situasjon selv, og vi har barn i bildet, vær veldig glad dere ikke har det. Det hadde gjort det enda verre!

 

Sender deg positiv energi og håper og ønsker det beste for deg! Dette må du finne ut av og ta et valg. Du er enda ung og har hele livet foran deg.