Hjelp! Ang samlivsbrudd

[Anonym bruker]

Ting har virkelig gått galt mellom meg og mannen min den siste tiden, og det er nå kanskje snakk om skilsmisse.

Vi har vært gift i litt over et år, og sammen i 4.

Vi har bygget hus, hvor min mann, min far og jeg har gjort veldig mye selv.

Vet også at vi ikke kommer til å få særlig mye igjen for boligen ved et eventuelt salg.

Jeg har heller ikke full jobb, jobber bare 15t i uka, og det er et vikariat.

Vi har ingen barn...

 

Hvodan har det gått med dere som har opplevd samlivsbrudd etter flere år, etter inngått ekteskap osv?

Og hvordan er reglene rundt skilsmisse?

Jeg er totalt ødelagt for tiden, gråter og gråter.

Hvor lang tid tok det å "komme over" ham?

Jeg føler at eneste "løsningen" blir å gjøre slutt på livet mitt...

[Anonym bruker]

Neineinei, det er IKKE den eneste "løsningen"! Slik må du ikke tenke en gang! Noen ganger fungerer ikke ekteskap eller forhold generelt, det er ingen refleksjon på hverken dine eller hans kvaliteter som menneske... Du har selvfølgelig all rett til å sørge og gråte men selv om det ikke virker sånn nå så kommer du til å bli glad igjen...

 

Er det noe spesielt som har skjedd..? Du trenger ikke si det, men kanskje lettere for folk å gi råd da.. Selv kan jeg dessverre ikke gi deg så mange, er i en litt lik situasjon selv (her er det utroskap, hans, som er årsaken)...

 

Sender deg en klem hvertfall og håper alt går bra...

[Anonym bruker]

Er flere ting som over tid har skapt store problemer.

Vi har problemer med sexlivet, han har sjeldent lyst på sex, men vil veldig ofte ha sug, han elsker analt samleie, jeg hater det. Og når han da har lyst på sex, er det ofte analsex.

 

Jeg er en kvinne med mye humør, og han oppfatter meg veldig ofte som sur selv om jeg ikke alltid er det, og dette skaper igjen problemer og krangler.

 

Han er hobbyfotograf, og ønsker å kunne ta bilder av hva som helst og hvor som helst, da også andre, avkledde kvinner.

Dette takler jeg ikke, og han oppfatter det som manglende tillit, men det har ikke noe med tillit å gjøre, det har med selvtillit, usikkerhet, sjalusi og bekreftelse å gjøre.

Jeg er en stor kvinne, veier nå 82, har da slanket meg 13 kg...

Tanken på at han skal ta bilder av andre kvinner, tynne, pene, attraktive og sexy kvinner, orker jeg ikke.

Han har også svært lite erfaring med kvinner, så jeg vet jo at han er nysjerrig på hvordan andre ser ut osv.

 

Huset vårt vil jeg egentlig ikke selge, siden, særlig min far, har lagt så enormt mye arbeid i det, men jeg vet også at verken jeg eller mannen, særlig ikke jeg, har råd til å beholde det.

Føler at det blir et svik mot min far om vi bare skal selge huset.

 

Jeg føler også en enorm skam over tanken på å skilles.

Vi har vært gift rett over 1 år!

Jeg er heller ikke mer enn 20år, og tanken på alle kommentarene rundt det vet jeg ikke om jeg orker.

Tanken på å fortelle det til foreldrene mine er verst.

Vet virkelig ikke om jeg orker det....

 

Og eneste alternativet dersom vi går fra hverandre, blir for meg å flytte hjem til mine foreldre, da jeg ikke kommer til å ha økonomi til å bo alene..

 

Det føles bare som hele livet mitt faller fra hverandre...

[Anonym bruker]

Kan dere kanskje prøve terapi..? Det kan hjelpe masse, og er slett ikke noe nederlag!

[Anonym bruker]

Jeg har tidligere spurt om han kan bli med å søke hjelp om jeg finner noen som kan hjelpe oss, men får bare nei til svar, uten at han vil begrunne det...

[Anonym bruker]

Uff, stakkars deg! Du har det ikke noe greit akkurat nå, men jeg synes absolutt du må stille litt krav til mannen din! Dere har kun vært gift i 1 år, og det må da være bryet verdt for ham å gå i samtale for å se om dere kan redde ekteskapet deres - ekteskap går aldri av seg selv, men det krever pleie og oppmerksomhet for å fungere! Når man har gått til det skritt å gifte seg, så forplikter det mer enn kun å være samboere - du får si det til mannen din at han skylder deg såpass!!! Hvis dere etter samtaler allikevel finner ut at det beste er å gå hver deres vei, så er det absolutt ikke verdens undergang! Du er jo en ung jente med hele livet foran deg - dette kan du komme styrket ut av enten det blir med eller uten mannen din.

 

Når det gjelder huset dere så kan du leie det ut hvis det kommer til brudd mellom dere. Det er jo fryktelig dårlig marked fnå, men utleiemarkedet er derimot bedre!

 

Ønsker deg all mulig styrke til å klare dette! Si til deg selv at dette klarer du!

[Anonym bruker]

kontakt familievern-kontoret eller megler, du kan gå dit alene hvis han ikke vil være med. Der får du greie på alt du trenger av info og de hjelper deg videre til den/de du trenger å snakke med.

 

Det så rimelig svart ut her også både før og etter han dro (utroskap og ubetalte regninger for 200 000,- ) Men dagene går, jeg valgte å være åpen og de vennene jeg har nå er de som faktisk støtter meg og vil mitt beste.

Så ikke gi opp det går bra, må bare ta tiden til hjelp.

[Anonym bruker]

Tok du han tilbake etter utroskap og ubetalte regninger for 200 000...?

[Anonym bruker]

nei vi er skilt !

ganske store tillitsbrudd (1 år før jeg fant det ut og de er fortsatt sammen) ødela ikke bare for seg selv, men for meg og barne også. Heldigvis var barnet liten og ikke skjønte hvorfor ikke mamma spiste så mye osv, Maten ble prioritert til barnet, sån er det når en skal få ting til å gå opp.

Men vi har det bra i dag ! Middag på bordet hver dag, kreditorene er fornøyd med avtalene vi har og jeg har kanskje en 100 lapp i lomma når neste lønning kommer.