Borte bra men hjemme best:-)

[Attpåklatten :-)™]

Jeg kjenner det hver eneste gang. Hver eneste gang jeg er borte fra hjemmet og familien min, barna og kjæresten. At jeg er så uendelig takknemlig for det jeg har og at jeg har en flott familie:-)

 

Jeg evner å nikose meg på tur, jeg er ikke sånn laget at jeg bruker tiden min på dårlig samvittighet, men koser meg der og da. Men når jeg først er hjemme igjen, så er det så vanvittig deilig. Jeg blir så glad at det bobler i hjertet mitt. Jeg gleder meg over brødskive med servelat. Jeg gleder meg over å få ligge i sengen med liten varm rosa i armkroken. De store blir små og skal klemme og kose. Sambo viser at han blir glad over å ha meg hjemme og viser oppriktig interesse for hva jeg har opplevd.

 

Å ta seg en dusj og legge seg i egen seng er bare digg:-)

 

Nå snorker lille frøkna her tett inntil meg og jeg bare nyter synet av det lille perfekte menneskebarnet som er så trygg der hun ligger.

 

Når hun så mamma komme hjem så hylte hun et langt gledeshyl og kastet seg i armene mine. Og jeg som trodde hun kanskje skulle straffe meg;-) Men ikke denne frøkna nei, hun tar for seg av det som er fint i livet hun:-)

 

Betennelsen i skulder føles bedre, lavt jernlager er på bedringens vei etter hestedoser med jern, og resten tar vi pø om pø:-)

 

Men aller viktigst er det å kjenne at det er fint å være meg - akkurat nå:-)

 

 

[mamma søker barn-har fått 2]

Ja er det ikke deilig og kunne savne barn og kjæreste sånn pittelitt....

Og så kjenne på hvor heldig man er som har det man trenger.

 

Jeg må si at vi er heldige, når man har fine familier som unner en å være på tur og som tar oss i mot som dronninger når turen er over:o))

 

 

[Attpåklatten :-)™]

Ja det er vi virkelig:-)

 

Men noe sier meg at What goes around comes around:-)))

 

[Karomamma]

Koselig å lese

Det er godt å komme hjem, ja. Noen ganger får jeg riktignok hverdagslivet midt i fleisen, men det er fint på sin måte, det og.

 

He he, en gang jeg kom fra utlandet, var mormor og morfar blitt hasteinnkalt som barnevakter. Snuppa hadde store forventninger da hun åpnet døren og forventet å se mormor og så hadde jeg tatt et tidligere fly og kom først. Hæh...mamma? Full grinings....

 

Men for å være alvorlig et øyeblikk, så er det deilig å komme hjem til de to som venter

[Attpåklatten :-)™]

......Ja også er det deilig å få muligheten til å kjenne på disse følelsene for oss alle sammen innimellom:-) Tror vi mennesker har godt av å minnes på hvor heldige vi tross alt er, midt i en gal verden.

 

Og du............jeg kan levende se for meg lille Karo og "skuffelsen" når feil person står utenfor døren. Er det ikke sånn da? At når man lager seg en sannhet i hodet, så blir alt annet feil!

 

Og hverdagslivet, ja det er der, trofast og forutsigbart. Ingen tvil om det:-)