Hvilke forhold har dere til svigermødrene deres?

[Anonym bruker]

Eller svigerforledrene generelt..

 

Jeg synes det er så mye snakk om fæle svigerforeldre..

Jeg har et nært og godt forhold til mine. Jeg går inn og ut i huset deres. De er veldig involvert i våre barn, og de kristiserer hverken meg eller mannen min i valgene vi tar..

 

Er jeg bare veldig heldig????

[Gjest]

Et greit forhold. De, altså svigers, er veldig søte og snille og sånt, viser at de er glad i ungene og kjøper masse ting til dem. Men, jeg føler de ofte vekkprioriterer ungene våres litt til fordel for andre ting og andre barnebarn og det er litt sårende og gjør derfor at jeg ikke bare har et super forhold til dem. Svigermor og jeg er veldig ulike, hun er arbeidsnarkoman, liker ikke tv, bøker osv, jeg er en livsnyter :-) Men vi har overhode ikke noe dårlig forhold heller, bare ikke et supergodt og nært et og vi er nok gjensidig glade i hverandre.

[Anonym bruker]

da er vi to ihvertfall som har det sånn ja.svigermora er mer ei mor for meg enn min egen mor faktisk.min bor ganske langt borte.men svigermor stiller opp og kan snakke med hun om alt og det gjør jeg ikke med min mor

[Anonym bruker]

tror ikke det er ofte det er som på tv da men.

nei,jeg har ett fint forhold til dem ja.

[kald klogg i ræven]

Avbalansert og greit. Ikke spesielt nære, men vi fungerer helt greit sammen. Stort sett, i alle fall.

[lykkelig78]

Svigermor var ei utrolig fin dame. Hadde et kjempe godt forhold til henne og svigerfar. Var alltid velkommen hos dem og de tok godt vare på oss. Dessverre døde svigermor like før jul i fjor, og er utrolig lei meg for at den lille babyen vår aldri får treffe henne.

Heldigvis er svigefar kommet seg opp på beina igjen og gleder seg så utrolig masse til å bli bestfar! Dette blir han lille øyensten!!!!

 

 

 

[Anonym bruker]

I begynnelsen var det kjempebra, men da jeg flytta inn hos samboeren min så ble det verre. Hun begynte å komme med en del sårende bemrkninger til meg, men jeg overså dem bare. Så ble jeg gravid og da ble det verre. Hun sier utrolig mye sårende til meg om at jeg er så vanskelig og spesiell, og kritiserer meg på alle måter. Ofte sammenligner hun meg og henne og spør samboeren min hvem som er best og flinkest osv.. Jeg liker det ikke. Nå har hun begynt å presse meg om at jeg må gjøre sånn og sånn når babyen er født, og det gjør meg stressa og deppa.

 

Hilsen HI fra "Svigermor gnåler om amming"

[Anonym bruker]

Ett helt greit, "normalt" forhold vil jeg si. Men vi bor ganske langt fra hverandre, så vi ser ikke hverandre særlig ofte.

[Gjøkeredet③]

Jeg har et veldig godt forhold til svigermor..

Hun er av den forsiktige varianten som ikke liker å trenge seg på, men som gjerne vil hjelpe..

Hun forventer ikke å bli vartet opp når hun kommer på besøk, og spør alltid om vil vil, eller har noe imot at hun handler inn og lager middag..

Spør alltid om det er noe hun kan hjelpe med av husarbeid, og har aldri kommet med hverken kjipe bemerkninger mot meg personlig eller hvordan jeg/gjør det her hjemme..

 

Jeg er tydeligvis heldig..

På den andre siden bor hun i UK, så det er begrenset hvor ofte hun er her, men har en følelse av at det blir oftere nå som første barnebarnet kommer og hun skal førtidspensjonere seg:o)

Tror det vare blir koselig jeg...

[Anonym bruker]

Har et godt forhold til svigerforeldrene, spesielt svigermor, hun er jeg veldig glad i. Var mer anstrengt i begynnelsen, men det har kommet seg med årene. Bor langt unna, og ser dem derfor ikke så ofte, det tror jeg er positivt for forholdet vårt. Vet hun blander seg mer hos barn og svigerbarn som bor i nærheten av henne.

[Bare™]

Veldig godt!

Men det kan også skyldes at jeg ikke har noe kontakt med min biologiske mor.

 

Svigermor og jeg reiste på ferie sammen i sommer, og gjør det neste år også- om det ikke kommer baby, da!!

 

Hun er en god støtte og et fantastisk GODT menneske. Jeg beundrer henne! Og er glad hun er sånn, for det er jo hennes gener jeg er gift med...

 

PS! Svigerfar er like herlig! Han er alle tiders!! Som en reservepappa!!

[Anonym bruker]

Uff,Slapp™- 1pp, har du ikke kontakt med din biologiske mor.. det må være tøft.....

[Resilience]

Jeg tror bare at de som har et vanskelig forhold til dem er de som skriker høyest. Jeg ville tro de aller fleste her inne har et fint forhold til svigers.

 

Jeg har som deg et strålende forhold til min svigermor. Hun er en strålende dame som jeg er glad barna mine får i livene sine. Hun er sterk og varm og klok og dyktig. Både hun og svigefar har alltid vært tydelige på at de er glade for at sønnen deres fant nettopp meg.

De er nydelige folk som respekterer oss som ektepar alene og kommer ikke til å blande seg i våre valg. Og om det dukker opp noe etterhvert har vi godt nok forhold til at det kan løses ved samtale og kommunikasjon.

 

 

 

[Kosel]

Min "svigermor". Bruker anførselstegn da jeg ikke bor eller er sammen med sønnen hennes. Men ho er ei suuuper dame! Vi kommer veldig godt overens. Jeg og jr. er mye borte hos de, vi kan prate om alt og i sommer var jeg på ferie sammen med henne, farfar til guttungen og lille onkelen hans. Så vi har et veldig godt forhold på tross av at jeg og pappaen til jr. ikke lever noe A4 familieliv

[Bare™]

Anonym 2039; Det går helt bra,, og er selvvalgt.

Det er ikke alle som er skapt til å være foreldre bare..

 

de som sier at blod er tykkere enn vann, tenker ikke over at det er mere grums i blod enn vann!!

[Anonym bruker]

Helt ok I starten var det litt slitsomt, var endel misforståelser ute og gikk.. Men hun (svigerfar også) er veldig koselig, lett å være sammen med, og har fine verdier og meninger

[Anonym bruker]

Svigermor og svigerfar er skilte her. Svigerfar er helt super og vet nesten ikke hva godt han kan gjøre. Sikker på at jeg kan ringe han om natta å si at jeg har lyst på is, også ville han kommet løpende med is med en gang. (har aldri gjort det, men et bilde på hvordan han er)

Svigermor derimot har jeg prøvd å ha et godt forhold til, men klarer ikke. Jeg er veldig lei meg for det, og skulle ønske situasjonen var annerledes.

Hun er en jækla fyllik, for å si det rett ut.

Lot til og med være å komme i bryllupet vårt pga at hun heller ville være hjemme å drikke seg full. Hun har gjort veldig mye mer opp igjennom tidene som har såret meg og mannen min. Hun tror hele tiden hun skal få lov til å passe barnebarna sine uansett. Jeg har sagt at hun skal legges inn frivillig på avrusning, også være avholds i omtrent et år før jeg tør å stole på henne. Dessverre, jeg ønsker at barna mine skal ha et godt trygt forhold til bestemor, men jeg skjermer dem heller akkurat nå med god samvittighet .

[Hikken]

Jeg er kjempeglad i begge to :-) Varme, gode, snille mennesker jeg gjerne tilbringer masse tid med!

Er ofte der på søndager og spiser middag (svigermor lager fantastisk mat!) sammen med broren til samboeren min og hans madam og deres sønn :-)

Prøver å stikke innom litt oftere nå som Leah er født, vil jo gjerne at hun skal være mye sammen med besteforeldrene sine :-)

[hit og dit]

Heilt greit forhold. Me er veldig ulike, og uenige i mykje, men det gjer jo berre at me har mykje å snakke om. Bur hos dei 2 veker om sommaren uten dei store irritasjonsmomenta. Litt lei av dei evige, dere må overta gården til foreldra dine (altså meg) og mallo må jo døypast diskusjonane. Men eg klarer fint å leve med det.

[Anonym bruker]

Har en veldig spesiell svigermor. Prøvde virkelig å gi henne en sjans i starten, men hun har sagt og gjort så mye kjipt at nå klarer jeg ikke dama. Har et sivilisert forhold til henne for mann og barn sin skyld, men hadde vært veldig glad om jeg slapp å noensinne se henne igjen. Det er ingen som irriterer meg mer. Synes det er veldig synd, for skulle gjerne hatt en svigermor som jeg kunne hatt et nært og godt forhold til :-(. Har derimot en veldig ok svigerfar med kone. Og så har jeg veldig godt forhold til mine egne foreldre, med en mamma som er en veldig god støtte.

[Anonym bruker]

Hadde ett supert forhold til eks svigermor men hun døde desverre alt for tidlig for snart 4 år siden, hun nådde å være ei helt fantastisk bestemor for mine barn til de var 6 og 3 år! Savner henne den dag i dag å syntes det er en stor sorg at ikke mine barn skal kunne ha henne som bestemor enda. Vi hadde nok en litt turbulendt start men det var nok mest min feil, hun ville bare det beste for oss å hjalp oss nok litt unødvendig mye til tider men men! Hadde faktisk ett bedre forhold til henne enn jeg har til min egen mor og har mere godt å si om henne enn jeg har til min egen mor, synd men sant!!!

[Anonym bruker]

Godt å høre du har det bra. Det til tross.. Og at det er selvvalgt.. Selv har jeg ikke kontakt med min biologiske far og det er også selvvalgt.. Han er ikke noen pappa på noen måter...

 

Hilsen anonym 2039