Gå til innhold

Hva er galt med meg?? Føler ingen liker meg???


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg er en helt vanlig jente i slutten av 20 årene, har 2 nydelige jenter og en fantastisk mann som støtter meg og stiller opp på alt..

 

Jeg er kanskje litt sjenert og åpner meg ikke helt for mennesker jeg ikke kjenner i starten..

Problemet er at jeg føler at absolutt ingen liker meg?? Jeg har ingen venninner igjen fra skolen, kun pr sms 1-2g i året eller facebook, mens de andre treffes flere ganger uten å invitere meg, jeg har invitert mange ganger, men ingen kan da komme..nye relasjoner jeg og mannen min får gjennom hans venner eller jobb føler jeg ser rart på meg, ikke intr i å lytte når jeg snakker, føler meg rett og slett skilkkelig misslikt og usynlig??

Dette gjør så fryktelig vondt å føle at ingen liker en..men det værste er å ikke vite hvorfor?? Hva har jeg gjort galt??

 

I følge mannen min er jeg nesten for snill, stiller alltid opp for andre osv..men får sjelden noe igjen..

Var barnevakt for dattern til mannen min sin kollega i hele helgen, det var utrolig koselig og hun storkoste seg med min datter som er jevngammel..pappan hentet i går kl 19, uten å si takk for hjelpen eller noe?? så ringte kona idag, da tenkte jeg at nå kommer vel takk for hjelpen, men nei da.....hun ringte kun for å høre om jenta hadde glemt igjen en strikke jakke hos oss og hvorfor jeg ikke hadde passet på å sende med alt hun hadde med seg, etter det klarte hun å lire av seg at hun hadde truffet en jeg kjente på festen hun var på i helgen, og de hadde diskuter meg sa hun, hva da sa jeg, ja det skulle du likt å vist sa hun mens hun lo...Da ble jeg litt lei meg..

Har flere sånne episoder hvor jeg føler folk bare utnytter meg og at jeg aldri får noe igjen, eller at folk snakker stygt bak min rygg uten å vite hvorfor?? men som mannen min sier at ting endrer seg jo ikke når jeg ikke sier ifra..men jeg er jo liksom ikke typen til å skrike ut..

 

Uff, dette ble litt av et syte innlegg..

Du trenger jo ikke svare, men takk for at du leste...

 

Hilsen en som føler seg venneløs og misslikt...

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hm, det der hørtes ikke noe gøy ut..=( Hun dama som ringte deg var jo direkte frekk, skulle likt å høre hva hennes venner sier om henne bak ryggen hennes!

 

Kom deg ut litt, prøv å finne sosiale hobbyer, treningssenter eller lignende hvor du treffer folk. Om du er sjenert bør du bare fortsette, utfordre seg selv til du er såpass husvarm at du tar kontakt!

 

Jeg er beskjeden selv, og får ikke lett nye venner. Heldigvis har jeg masse venner alikevel, de har jeg hatt siden skoledagene.

 

Jeg er selv i andre halvdel av tyveårene, har to barn og samboer. Trenger alltid flere venner jeg=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre er det slik at den eneste måten man kan endre på folk rundt seg, er at man endrer på seg selv.

 

Du er kanskje litt selvutslettende snill? Kanskje på tide å begynne å sette grenser? Neste gang du blir spurt om å være barnevakt bestemmer du deg på forhånd å si at du har planer! (At dine planer er å ligge i badekaret og lese en god bok behøver du ikke fortelle) Det er nok å si at det ikke passer, for du har planer. Gjør deg litt kostbar og sett pris på degselv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist at du føler det sånn. Det er sikkert ikke tilfellet. Vi kvinner er jo veldig flinke til å tro det verste.

Du bør kanskje bli flinkere å si fra hva du mener, og ikke være så snill. Det er ikke så lett, det skjønner jeg. Men det er lov å øve, og kanske blir det lettere etterhvert?

 

Øv deg til den frekke dama du passet barnet til, si at du ikke liker at hun prater om deg hos andre, om det negativt laddet. Du har faktisk vært hjemme hele kvelden, passet jenta og vært snill, og ikke fått så mye som ett lite takk tilbake. Si at du ikke har lyst å være snill, når du ikke kjenner at hun er snill tilbake. Du har ikke noe å tape på å være snill mot henne, du blir jo bare lei deg og såret, og hun utnytter deg :-(

 

Du virker som en fin jente. En god mamma. Og du er helt sikkert god likt.

Selv om du ikke har en hel haug med bestevenninner. Det er ikke så mange som har det.

 

Har du vurdert psykolog? Da tenker jeg ikke for at du er gal eller noe altså, men får å få snakke ut om disse problemene dine, og kanskje få litt hjelp, gode råd etc.

 

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for hyggeligt svar..godt å ikke føle seg usynlig her inne..

 

Det varmer godt..takk for gode råd, jeg skal definitivt endre på ting..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff dette må være vondt..men helt ærlig det at ingen liker deg sitter nok bare i ditt eget hode..at de prater om deg betyr kanskje at de er missunelig på deg..

Du er sikkert en flott jente, alltid folk som trenger nye venner, som meg f.eks..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

syns du høres ut som en flott jente jeg. jeg vet det med meg selv. at jeg ikke er så flink til å ta kontakt med folk eller. men jeg vet det. at de som er vennene mine, kommer alltid til å være vennene mine. selv om jeg ikke ser de eller snakker med de hver dag.

men jeg har også hatt den følelsen, som du sitter med den dag i dag. det eneste som hjalp her. var mye tur ut, skaffet meg venner. å holdt kontakten med de, sonm jeg følte kunne være noe. men for å være helt ærlig, så var de vennene som jeg trudde ikke likte meg. som likte meg:) de er beste vennene mine den dag i dag :) jeg trengte de andre vennene som jeg traff når jeg var ute med andre, for å finne ut at de jeg hadde var det beste alikevel:) måtte bare finne det ut selv:)

 

men prøv å ta mere kontakt med de. jeg er sånn at jeg ikke tar kontakt med de. med mindre de tar kontakt med meg. jeg vil liksom ikke mase. sånn er de andre vennene mine oxo. men en må jo mase:) kanskje ikke sånn mase mase men sende en mel i ny og ned å spørre om de vil finne på noe. dra på kafe:) da forbinder de deg med noe morsomt:) da vet de det at de kan finne på noe med deg:)

 

det verste som kan skje er jo at du er alene. men det føler du jo nå:) så det kan vel ikke bli verre enn det det er:) ikke på en stygg måte:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg!

Om det skulle være noen trøst, så har jeg det på akkurat samme måte som deg. Innlegget ditt var som om jeg skulle skrevet det selv!

For min del synes jeg at det har blitt ekstra ille nå etter at jeg ble mamma, fordi jeg føler at om folk ikke liker meg, så kommer det til å bli et problem for datteren min også ved at vi ikke blir invitert på så mye som f.eks hennes fettere/kusiner, og at vi ikke har så masse besøk som andre har. Så for hennes del prøver jeg virkelig å ta kontakt med nye folk, og ta opp igjen kontakten med venner jeg hadde tidligere, men jeg skal love deg at det ikke er så enkelt. Når vi er flere samlet føler jeg veldig ofte at ingen bryr seg om det jeg sier, og at det ikke hadde vært noen forskjell om jeg var tilstede eller ikke. Det er vondt og vanskelig, men jeg håper for min datters skyld at det vil bli bedre etter hvert.Kan jeg få spørre om hvilken del av landet du er i fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff det er en fæl følelse. Jeg har den med ujevne mellomrom.. Spesielt hvis noen avtaler noe uten meg, men så gjør jo jeg avtaler med andre uten at alle er med, så det er vel egentlig naturlig.. Jeg jobber en del med meg selv. Tror at det er noe i det at hvis ikke du liker deg selv, så er det vanskeligere for andre å like deg også.. Kjenn etter hva du synes er bra med deg selv, du og sørg for at du finner flere ting du liker enn ikke liker.. Har heller ikke så mye kontakt med mine venner fra barndommen. Er ikke på facebook en gang, så jeg aner ikke om de treffes alle sammen uten meg...

 

Vil bare si at det meste av det vi tenker om oss selv og andre er bare innbildning!! Så jeg tror nok det er mange som liker deg, jeg.. Det gjelder bare å ikke henge seg så mye opp i og analysere detaljer. Da finner en alltid et eller annet som tyder på at man ikke blir likt..

Hilsen en som har vært i dine sko:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 år senere...

Heei, ser dette er en stund siden nå, men føler jg er akkurat det samme som dig bare at jg prater mye og sier ifra men ellers helt likt, men har ikke en eneste venn & ingen liker eller inviterer mig på noe som helst😒🙄 hmm skjønner ikke helt, andre folk som er helt grusomme har ju venner men h orfor ikke oss???

Endret av Sassie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det på samme måten her :(

Sønnen min har en bestevenn i barnehagen å de leker ilag hver eneste dag.Møter vi de tilfeldig på butikken så lyser begge barna opp i glede av å se hverandre igjen.Så jeg har prøvd å foreslå at vi kunne jo møtes etter barnehagen eller en dag i helgen så barna fikk leke sammen,dette har begge barna maset mye om.Hver gang jeg treffer moren så sier hun at vi må møtes en dag med barna men at hun bare må finne ett tidspunkt som passer for de.Tenkte først at de sikkert bare er mye opptatt,men nå har hun snakket om det i 6 mnder.Også får jeg tilfeldigvis høre at denne gutten har hatt en annen fra barnehagen på overnatting,moren hysjer på sønnen sin når han prøver å fortelle at han har hatt overnattinggjest så er tydlig at mor ikke ville vi skulle få høre om det.Det er bare så dårlig gjort å gå rundt å late som hun vil møte oss når hun egentlig ikke hadde tenkt å gjennomføre det.Sønnen min ble så lei seg å sa at han også ville sove hos bestevennen sin.

 

 

Anonymkode: 7652c...cd5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har det på samme måten her :(

Sønnen min har en bestevenn i barnehagen å de leker ilag hver eneste dag.Møter vi de tilfeldig på butikken så lyser begge barna opp i glede av å se hverandre igjen.Så jeg har prøvd å foreslå at vi kunne jo møtes etter barnehagen eller en dag i helgen så barna fikk leke sammen,dette har begge barna maset mye om.Hver gang jeg treffer moren så sier hun at vi må møtes en dag med barna men at hun bare må finne ett tidspunkt som passer for de.Tenkte først at de sikkert bare er mye opptatt,men nå har hun snakket om det i 6 mnder.Også får jeg tilfeldigvis høre at denne gutten har hatt en annen fra barnehagen på overnatting,moren hysjer på sønnen sin når han prøver å fortelle at han har hatt overnattinggjest så er tydlig at mor ikke ville vi skulle få høre om det.Det er bare så dårlig gjort å gå rundt å late som hun vil møte oss når hun egentlig ikke hadde tenkt å gjennomføre det.Sønnen min ble så lei seg å sa at han også ville sove hos bestevennen sin.

 

 

Anonymkode: 7652c...cd5

Er så trist med sånne foreldre som 'styrer' barns vennskap etter sitt eget forgodtbefinnende og sine egne motiver. Mange egoistiske smålige foreldre der ute, som ikke har empati for små sjeler som bare vil treffe vennene sine.... 

Klem til deg og gutten din. Og én ting jeg har lært; si det rett ut! At nå har dere snakket så lenge om besøk, og gutten din er så ivrig, at du vil invitere hjem til dere, og foreslå to datoer/helger. Vær bestemt, du har ingenting å tape, kun noe å vinne ved å være tydelig. Det finnes så mange falske mennesker, og da må man bare vise at man ikke vil bli dillet med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du "innbyr" til dårlig behandling fordi du tillater det. Beklager å måtte si det, men å oppføre seg som en dørmatte gjør at man blir behandlet som en. 

Hva sa du f eks til den faren? Når folk "glemmer" å takke sier jeg høyt og tydelig "værsågod og bare hyggelig!" riktig demonstrativt, så de ble flaue.

Og den moren: hvis hun er så frekk å si "hvorfor passet du ikke på at X fikk med seg alt tøyet", det er selvsagt da du svarer "jeg gjorde DERE en tjeneste og regner med at dere holder rede på barnets ting selv!" 

Du må ta til motmæle mot ufine folk, de slipper unna for lett når du tillater det! 

Anonymkode: adc52...eed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også sjenert  og har innsett at det ikke ligger for meg å ha mange venner.  Men jeg har noen få GODE venner, og det betyr mer for meg.

Jeg har to barn og for deres skyld prøver jeg å ignorere sjenansen min.  Hvis du vil at sønnen din skal få besøk av barnehagevennen sin så sender du moren en sms og skriver "Hei, vi vil gjerne låne med oss hjem Per fra barnehagen på torsdag.  Passer det?  Liker han spagetti? Hvis det passer for dere så leverer vi ham tilbake 18:30."  Da kan moren svare ja, nei eller foreslå annen dag/tid.  

Meld deg inn i FAU, bli med på dugnad i borettslaget osv.  

Tilby deg absolutt å hjelpe andre.  Hvis jeg skal kjøre barna til bursdagsbesøk, kamper osv så tar jeg gjerne med flere barn i bilen.  De fleste vil gi gjøre en annen tjeneste i retur, uansett får jeg gleden av å vite at jeg stiller opp for andre.   

Det kan godt hende at noen bevisst oppfører seg dårlig mot deg.  Det kan også hende at du FØLER ting som ikke er der.  Jeg VET at jeg av og til kan være kort, gå forbi folk jeg kjenner uten å se dem osv.  Det er på ingen måte med vilje, men av og til har jeg det travelt, er lei meg, trøtt, syk eller oppslukt av egne tanker.  Det gjelder sikkert flere enn meg.  Vanligvis hilser jeg selvfølgelig når jeg treffer kjente, men det hender altså at jeg overser folk uten at det er vond vilje involvert.   

Du har ingenting å tape på å være litt mer direkte og konkret.  Hvis du foreslår å treffe noen i ballbingen på lørdag klokken 12 for å la barna leke sammen så "krever" det et svar.  Hvis de svarer at de er bortreist så handler ikke det om deg.  Kanskje svarer de ja :-) Kanskje foreslår de at heller de kan ta med sønnen din på biblioteket den dagen.  Poenget er at du overtolker svar som kan bety alt eller ingenting.  

Lykke til.  

Anonymkode: c2f6d...732

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun moren der var jo helt på jordet, som snakket på den måten til deg. Det er klart at man blir satt ut av sånn oppførsel! Man vet ikke hva man skal svare. Men neste gang du snakker med henne, så tar du til motmæle :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er langt i fra alene som du ser, HI. Jeg også sliter med å få kontakt med folk. Jeg flyttet ganske nylig til et nytt sted, og kjenner ingen andre enn min samboer, hans kompiser og familie. Jeg forsøker å få bekjentskaper, men jeg føler at jeg bare blir avvist hele tiden. Jeg også har barn. Det skal ikke være lett :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er nok mange som har det litt sånn. De som ikke opplever det, skjønner ofte ikke at det skjer eller at de gjør det. Jeg hadde en tråd her inne for en stund siden om en opplevelse på en jobbfest. Jeg sto og snakket med tre kolleger fra en annen avdeling da en fjerde kom bort og tok dem med seg uten å anerkjenne at vi var midt i en samtale og at jeg i det hele tatt sto der. De fleste var sjokkert, men dette er ting jeg har opplevd hele mitt liv. Jeg er faktisk utadvendt og samtaler flyter godt, men dette ligger jo under. Jeg hater sosiale sammenkomster med andre enn de tre vennene jeg har igjen. Jeg vet ikke helt hva jeg skal endre på, men jeg skjønner jo at det er noe med meg når jeg fra jeg var bitteliten alltid ble valgt sist og var reserve-venn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Mit beste tips er å melde seg som frivillig til et eller annet. Bli trener i idrettslaget, bli med i bygdevinnelaget og bidra på deres arrangementer, bli bestevenn eller støttekontakt, tilby deg som leksehjelper eller bli matetialfolvalter i korpset. Det vil ikke gi deg venner umiddelbart, men fortsetter du i noen år med slike ting blir du gjerne en del av et felleskap og egenskapene utvikler seg fra det.

Anonymkode: 2b1bd...b31

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Mit beste tips er å melde seg som frivillig til et eller annet. Bli trener i idrettslaget, bli med i bygdevinnelaget og bidra på deres arrangementer, bli bestevenn eller støttekontakt, tilby deg som leksehjelper eller bli matetialfolvalter i korpset. Det vil ikke gi deg venner umiddelbart, men fortsetter du i noen år med slike ting blir du gjerne en del av et felleskap og egenskapene utvikler seg fra det.

Anonymkode: 2b1bd...b31

Bestevenn =besøksvenn

Anonymkode: 2b1bd...b31

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er leit å høre at du ikke har noen. Men er det fordi det er for få mennesker du evt kunne tatt kontakt med, og de få er ingen match? Du har fått gode råd over her, delta i noe og ta det derfra. Det trenger heller ikke være noe som er lokalisert til ditt nærmiljø, man er flyttbar som nittenåring både irl og på nettet. Det er jo fordeler med å leve i 2018, det er i dag mulig å ha kontakt over nett som kan utvikle seg til noe mer. Jeg har flere venninner jeg først traff på her inne. Og siden du er en guttunge er det neppe her du finner dine, men hva med andre fora som er interessebaserte? Man skriver med nick og så er man synlig, på godt og vondt. I mitt tilfelle har vi observert hverandre og diskutert og ledd og kranglet og skrevet i noen år, og så har en eller annen sagt på pm "har du lyst til å treffes?" og så har vi gjort det, og det har enten vist seg å være helt bom irl, eller så har vi faktisk begge fått en ny venn. Flere av disse har jeg nå kjent irl i ti-tolv år og vennskapet er ikke avhengig av de barna som en gang førte oss inn hit. Det jeg mener er at du hverken må slutte å være sammen med folk eller tro at de er sammen med deg av medlidenhet - og så må du se om du kan finne noen via andre kanaler enn den tyntbefolka landsbygda di.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...